Staten styrer

Lokaldemokrati er et honnørord med stadig mindre innhold i praksis. Hvis ikke du gjør som staten sier, får du svi på pungen.

kommentar Torbjørn Røe Isaksen

Født: 28. juli 1978 i Ålesund. Oppvokst i Porsgrunn

Isaksen er stortingsrepresentant for Høyre fra Telemark, og medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Han har tidligere vært redaktør i det konservativet tidsskriftet Minerva, og vært tilknyttet tankesmien Civita. Han driver også bloggen konservativ.no.

Avhengig av: iPod og musikk

Drømmebil: Har akkurat kjøpt Volkswagen Passat

Angrer på: Hver gang jeg har latt være å si det jeg egentlig mener om en politisk sak.

Favorittartist: Dr. Dre og alt han produserer

Beste bok: The Constitution of Liberty av Friedrich A. Hayek

Eiendomsskatten er i realiteten den ene store skatten som kommunepolitikerne bestemmer over. En av årsakene til at det er slik, er hensynet til lokaldemokratiet. Det skal rett og slett ha noe å si hvem du stemmer på.

Velger du en koalisjon bestående av venstrepartietene er sjansen større for at du får innført eiendomsskatt eller øket den du allerede har. I de aller fleste kommuner er både Arbeiderpartiet og SV for å innføre eiendomsskatt der den ikke allerede finnes.

Velger du en blå koalisjon er politikerne mindre tilbøyelige til å sende regningen videre til skattebetalerne.

Les: Ap vil ikke innføre eiendomsskatt i Oslo

Les også: Siv Jensen: Forby eiendomsskatten

Samtidig kan du bytte ut dine politikere. Er du misfornøyd kan du kaste dem etter fire år.

Det finnes mange argumenter mot eiendomsskatten. Den rammer kommunens innbyggere uavhengig av deres reelle evne til å betale.

Den er en særlig belastning for næringsdrivende i utkantstrøk fordi næringsbygg her ofte takseres høyere enn markedsverdien. Dessuten kommer den ikke i stedet for andre skatter (som formueskatt, dokumentavgift, inntektsskatt), men i tillegg til disse.

Norske kommuner velger forskjellig basert på hvilket politisk flertall de har, men siden 2006 har den rødgrønne regjeringen gjort sitt for å presse kommunene til å velge høyere skatt. Fylkesmannen sitter nemlig med en pott penger som kalles «skjønnsmidler». Det er midler som skal brukes til å utjevne inntektsforskjeller mellom kommunene.

Tidligere, frem til 2006, var det en klar barriere mot at Fylkesmannen kunne bruke disse midlene til å presse på kommunene for økt eiendomsskatt. Det var et lokalt valg det enkelte kommunestyre tok.

Setningen i forskriftene var klar og tydelig: «Fylkesmannen skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd». I 2006 ble den strøket. Borte vekk.

Det åpnet for en helt annen praksis. Kommuner som har valgt å ikke skattelegge innbyggerne hardere, blir nå fortalt at de ikke får skjønnsmidler dersom de ikke først innfører eiendomsskatt.

Med andre ord sitter statens representant, fylkesmannen, som en direkte overdommer over lokale, politiske beslutninger.

Det er trolig en av grunnen til at nivået for eiendomsskatt er doblet siden 2004, og det er en finurlig måte å komme unna Arbeiderpartiets løfte om å ikke øke skattene på.

Lokaldemokrati har lenge vært et honnørord i politisk kretser. I realiteten er det sjelden slike festtaler viser seg å holde i møte med virkeligheten.

Mer om eiendomsskatt:

Giske vil bytte formuesskatt med eiendomsskatt

Eiendomsskatt vanlig i FrP-kommuner

Økonom: Tror økt eiendomsskatt er uunngåelig

Finansbransjen ønsker eiendomsskatt

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå