Statenes pyramidespill

Økende statsgjeld mange steder kunne ikke ha kommet på et mer ubeleilig tidspunkt. Rundt hjørnet lurer - sakte men sikkert - utfordringene og konsekvensene av eldrebølgen.

			ELDREBØLGEN: Vi går snart fra 5 yrkesaktive per pensjonist til bare 2.
ELDREBØLGEN: Vi går snart fra 5 yrkesaktive per pensjonist til bare 2.
kommentar Olav Chen

Født: 20. november 1977 i Kongsvinger. Foreldre fra Shanghai.

Chen er senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltnings allokeringsgruppe. Han begynte i Storebrand som konserntrainee. Chen er utdannet sosialøkonom fra London School of Economics og Universitetet i Oslo (MSc Economics og cand.oecon.).

Avhengig av: God mat. God kaffe. God internettilkobling.

Drømmebil: Min gamle Golf (når den er uten komplikasjoner..)

Angrer på: Manglende oppmøte hos ORKIS Leksehjelpen. Flere frivillige bør melde seg!

Favorittartist: Jet

Beste bok: Liar’s Poker av Michael Lewis

Regningen etter finanskrisensatt statene igjen med. Gjeldskrisen i privat sektor ble etter hvert til en gjeldskrise i offentlig sektor. Stimuli- og redningspakker ble i tur og orden finansiert av myndighetene verden over, som allerede før finanskrisen hadde problemer med sine fremtidige forpliktelser.

Eldrebølgen - kombinert med et såkalt pay-as-you-go (PAYGO) system for finansiering av offentlige pensjoner - betyr at gapet mellom statens forpliktelser og inntekter kommer til å øke kraftig fremover. Det du betaler i skatt i dag spares ikke til dine fremtidige pensjonsutgifter. Pengene brukes direkte til finansiering av dagens løpende pensjonsutgifter. Noen har også kalt det et "vi-betaler-regningen-etterhvert" system.

befolkningspyramiden vil ligne en skyskraper som eser ut i midten

På mange måter likner det hele på et svært pyramidespill, hvor man er avhengig av påfyll nedenfra. Påfyll nedenfra som i denne sammenheng betyr stadig og kjapt voksende befolkning, som jobber og betaler skatt direkte til å finansiere de økende løpende pensjonsutgiftene. Befolkningspyramiden vil derimot bokstavlig talt endre seg fremover, og ligne en skyskraper som eser ut i midten.

De store etterkrigskullene lager nemlig eldrebølgen og endrer det demografiske bildet markant. Byrden økes kraftig for senere generasjoner ved at antall yrkesaktive per pensjonist faller betydelig. Beregninger viser at man går fra å ha 5 yrkesaktive som finansierer hver pensjonist til å ha nesten kun 2 yrkesaktive. I verste tilfelle må dermed de 2 betale like mye i form av skatter eller reduserte offentlige goder som de 5 samlet har gjort til i dag.

Pensjonsreformer og eldrebølgen har for så vidt lenge vært aktualisert og et viktig tema både i Norge og globalt. Fokuset har derimot økt igjen den siste tiden. Reformer og tiltak som har vært nødvendige har også startet, men er neppe tilstrekkelige for å møte de økte pensjonsforpliktelsene. Ikke minst kom finanskrisen på det mest ubeleilige tidspunktet, hvor statene måtte steppe inn og ta over det private gjeldsproblemet i tillegg.

Tidligere kommentar fra Olav Chen: Elefanten i rommet

Meningene om redningstiltakene var riktige eller ikke er delte, men dagens myndigheter kan neppe klandres for å ha innført PAYGO-systemet fra en tidligere era. Oppryddingen vil derimot trolig bli smertefull.

In the long run we are all dead, sa den kjente økonomen Keynes. Kanskje noe betegnede i forhold til å fokusere på noe så langsiktig og kjedelig tema som dette er, og derav miste fokus på generasjonsregnskapet som sniker seg innpå i snegletempo. En annen kjent økonom - Paul Krugman - har også brukt samme sitat i en annen relevant sammenheng. Nemlig i kritikken mot myndighetene som nå ønsker å stramme inn og bruke mindre penger for å få den eskalerende statsgjeldskrisen under kontroll. Han mener at de europeiske statene må bruke mer - ikke mindre - offentlige penger nå for å ikke knekke den økonomiske gjeninnhentingen.

Krugman har kritisert Tyskland som har gått i bresjen for innstrammingstiltak som vi blant annet også ser i Hellas og de øvrige PIIGS-landene. Han har ment at man tenker for langsiktig og ikke på de kortsiktige sykliske konsekvensene. Utfordringene rundt eldrebølgen har så vidt meg bekjent Krugman ikke hensyntatt, slik at utgangspunktet for statenes gjeldsnivå ville med Krugmans ønske vært enda verre. Dessuten kunne den eskalerende statsgjeldskrisen fort ha tvunget frem en ny bankkrise som vi så tendenser til i april/mai med selvforsterkende markedsmekanismer om ikke myndighetene hadde tatt grep.

Faktisk er statsgjeldsuroen kanskje en katalysator som får myndighetene til å ta strukturelle grep nå, mens dårlige konjunkturelle forhold muligens forsterker og forverrer bildet. I dårlige tider er skatteinntekter alltid lave og utgifter til arbeidsledighetstrygd alltid høye. Bortrensking av sykliske faktorer har vi sett tidligere er vanskelig.

Finansministrene verden over som ønsker å stramme inn - ikke minst med tanke på pensjonsalder og tiltak for å imøtegå eldrebølgen - er dermed godt nytt. "Statsgjeldskrisen" er sånt sett også en mulighet, som Rahm Emanuel - stabsjef til Barack Obama - sa om "finanskrisen": "You don't ever want a crisis to go to waste".

Olav Chen: Finanskrisen som syndebukk

Til tider kan man få inntrykk av at Norge er unntatt innstrammingsbehov og konsekvenser av eldrebølgen på grunn av den store oljeformuen her hjemme. Aftenposten anslår at alle innbyggere kan være oljemillionærer i 2020. Relativt sett er situasjonen og utgangspunktet uten tvil bedre.

Man trenger likevel ikke være matematiker for å se at regnestykket ikke går opp, og at det bare hjelper et lite stykke. Eldrebølgen vil også gi store økonomiske konsekvenser i Norge. Statsbudsjettet som legges frem for 2011 den 5. oktober bør dermed gi signaler om innstramminger på oljepengeforbruket.

Selv om 4 til 5 prosent realavkastning fra en voksende oljeformue kommer godt med, så bør man ikke blindt tro på at The 5 Percent Community holder det den lover

Følg Olav Chen på Twitter: @olavchen

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå