Supernettverket: - Rike barn leker best?

kommentar Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H). Tidligere utdanningsminister og mangeårig stortingsrepresentant for Telemark Høyre. Vokst opp i Porsgrunn, født 1978. (Foto: Scanpix)

Det er overhodet ikke provoserende at barn av rike foreldre er venner med andre barn av rike foreldre. Derimot blir jeg rasende av at mange aldri får sjansen til å nå opp.

E24 har gjort en imponerende snokejobb i sin reportasje om barna til Norges rikeste. Ikke bare har de klart å spore opp over 100 åpne Facebook-profiler, men de har også med ”vitenskapelig verktøy” funnet ut at rike barn leker best, eller noe slikt.

Penger og makt

Dette er et uttrykk for Big Brother-samfunnets fremvekst, og jeg kan allerede nå gi nettavisen en sak som kanskje pirrer til oppfølging: Jeg som politiker har mange andre politikere, og faktisk en god del journalister (også fra E24), som venner på Facebook!

Jeg er veldig opptatt av at folk skal få sjansen til å bli rike

Jeg skal heller ikke bruke spalteplass på å kommentere den enkle koblingen mellom penger og makt, for selv om det er åpenbart at en Stein Erik Hagen, milliardær, har bedre tilgang til media enn Stein Ivar Haugen, elektriker, så er det en rekke andre forhold som jeg vil påstå er enda viktigere for makt, det være nettverk eller faktiske politiske posisjoner.

Sperrer de rike?

Det alvorlige spørsmålet som E24 forsøker å reise er dette: Når de rikes unge arvinger samler seg i nettverk blir det da vanskeligere for andre å komme til? Sperrer de rett og slett veien for andre som kunne blitt rike?

Les også: Denne venneflokken er god for 160 milliarder

At et rikt og mektig nettverk kan hjelpe deg i arbeidslivet er ikke noe sjokk, og slik vil det være uansett hvilket system man lever under. Det er ikke et særtrekk ved kapitalismen, men ved alle menneskelige organisasjonsformer.

Plass til milliardærer

Om den du kjenner er formann Mao eller Bill Gates er av mindre betydning. Det som er absurd er den implisitte antagelsen om at rikdommen på en eller annen måte er gitt en gang for alle, og at det derfor bare er plass til et visst antall rike i Norge.

Det er jo sprøyt! Det er ingen grense for hvor mange milliardærer og millionærer det er plass til i Norge.

Jeg er ikke spesielt opptatt av folk som er rike, men jeg er veldig opptatt av at folk skal få sjansen til å bli rike hvis de har evner og talenter som andre etterspør.

Jeg er kort sagt for at meritokrati hvor folk belønnes for sine egne ferdigheter og sin egen innsats. Hvis det var slik at driftige folk ikke kunne nå toppen på grunn av tette og hemmelige nettverk så ville vi hatt et problem, men mye tyder på at det ikke er tilfelle.

Mange nye

La meg bare ta noen få av de mest kjente navnene fra listen over Norges rikeste: Reitan, Røkke, Hagen, Gjelsten, Fredriksen... ingen av disse navnene oser gammelt aristokrati og formue.

Det er, for å si det enkelt, kjøpmenn og fiskere som har skapt seg en formue selv gjennnom kreativitet, innsats og oppfinnsomhet. Samtidig behøver man ikke å titte lenge i Norges historie før man finner serier med fallerte skipsredere, handelsfolk eller rikmannsslekter. Formuer er vanskelige å få, men lette å miste.

Løft bunnen

Det som virkelig bør opprøre folk i Norge er ikke rikfolk, men alle dem som fortsatt blir stående igjen. Hovedstaden vår har hatt noen av de høyeste overdosedødsfallene i Europa. Vi har flere mennesker utenfor arbeidsmarkedet (700.000) enn noe annet land i Europa. Mange av disse har gått ut av en skole hvor de ikke en gang har lært å lese og skrive skikkelig.

Vi har de siste 10 årene sett en dramatisk økning i antallet unge sosialhjelpsmottagere. Da gi jeg blanke i hvor stor gjennomsnittsformuen i Facebook- nettverket til rikmannsbarna er.

Min jobb som politiker er ikke å kutte i toppen, men å være med å løfte i bunn.

Les mer fra artikkelserien om supernettverket - som går på E24 gjennom hele helgen:

KJØP VG på LØRDAG

... OG LES HVEM SOM ER MEST SENTRAL I SUPERNETTVERKET

Til forsiden

Les også:

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå