Verdig vurdering av EØS?

LO vil vurdere EØS-avtalen. Det er på høy tid. Men oppdraget bør gis til utlendinger.
<b>JA-LEDER:</b> Paal Frisvold skal få Norge inn i EU.
JA-LEDER: Paal Frisvold skal få Norge inn i EU.
kommentar Paal Frisvold

Født: 5. mai 1962 i Oslo.

Frisvold er basert i EU-hovedstaden Brussel, og jobber for miljøstiftelsen Bellona. Han er også leder for Europabevegelsen. Han har tidligere drevet rådgivningsbyrået Brusselkontoret, hvor han nå er styreleder. Har også bakgrunn fra Norges Rederiforbund, OECD- og Efta-sekretariaet og den norske ambassaden i Beijing.

Avhengig av: Å kommunisere.

Drømmebil: En med brenselcellemotor.

Angrer på: Alt jeg ikke turte.

Favorittartist: Fred Astaire.

Beste bok: «Lillelord» av Johan Borgen.

"En bred og helhetlig vurdering av EØS-avtalen" vedtok LO-kongressen. Som mottaker og bruker av en stor del av EUs regelverk må vedtaket sies å være både klokt og på tide. EU har blant annet gitt norske arbeidstakere økt beskyttelse mot farlige stoffer og støy. De har fått hviletidsbestemmelser i transportsektoren, strengere sikkerhetsrutiner både til sjøs og på land og gjort all form for diskriminering i ansettelsesprosesser straffbart. EUs krav om å informere og konsultere ansatte i bedrifter med datterselskaper i andre land har forsterket dialog, forståelse og arbeidsvilkår i bedrifter over hele Europa. Men vi har også fått gassmarkedsdirektivet, datalagringdirektivet, tjenestedirektivet, sel-saken, post-direktivet, og snart forbrukerdirektivet, hvor LOs og i noen tilfeller nasjonale interesser er blitt overkjørt.

LO er kommet frem til at EUs regelverk legger så viktige føringer på arbeidslivet at EØS-mekanismen ikke lenger kan toleres. I 1973 stemte Norge nei til EF fordi de fleste var imot "salg av Norge". 36 år senere våkner vi opp, og ser at vi har solgt vår tilstedeværelse og mulighet til å hevde våre interesser. Vi har faktisk solgt vår selvråderett på en rekke områder som er viktige i og for vårt arbeidsliv. Og det var jo ikke meningen. I lys av dette har derfor selvfølgelig LO, Senterpartiet og SV alle rett i at tiden er inne for at avtalen bør revurderes.

Utfordringen Regjeringen står overfor er imidlertid at en slik vurdering av avtalen er både omfattende og komplisert. 'Et monster’ kalte den tidligere islandske ambassadøren den fordi det er rom for så mange måter å tolke den på. Den første og hittil eneste omfattende gjennomgangen ble utført av Bondevik II-regjeringen, i form av St.meld. 27 (2001-2002). Statsministerens kontor gav den gang streng ordre om at meldingen måtte vise til at EØS-avtalen gav Norge anledning til å ’påvirke EU’. Da forfatterne av meldingen etter lang tid ikke var i stand til å komme opp med et slikt eksempel ringte statssekretær Kvassheim på SMK og gjentok ordren. På en finurlig måte fant man to eksempler hvor norske eksperter hadde spilt en aktiv rolle i den første og tidligste fasen av i Kommisjonens utredningsarbeid: Landbrukssamvirkets Knut Flatlandsmoens heroiske arbeid for å sørge for høyere grenser for dioksininnhold i fiskefôr, og Næringsdepartementets Leif Asbjørn Nygaards unike innsikt i internasjonal skipsfart som reddet utfasing av enkeltskrogskip frem til neste store oljetank-havari. De la begge en toneangivende retning på diskusjonen og ’medvirket’ til et akseptabelt resultat for Norge på ekspertnivå. At de "påvirket" EU var det aldri snakk om.

Nåværende regjeringens St.meld. 23 (2005- 2006) om "Aktiv europapolitikk" påstod at Norge skulle være like aktiv overfor EU innenfor EØS-avtalens virkeområde som alle andre EU-land. Men hvor vi skulle være aktive stod det ikke noe om. Vi skulle bruke både formelle og uformelle kanaler. Hvilke kanaler stod det ikke noe om. I stedet malte fremtredende regjeringsmedlemmer redselsbilder av EU, som blant annet skulle stoppe den norske månelandingsprosjektet om CO2-håndtering, noe som viste seg å være ren propaganda og forøvrig en ikke helt sannferdig informasjon til Stortinget.

Det klare nederlaget i sel-saken hvor regjeringen og Stortinget ifølge utenriksministeren har gjort alt som er mulig, og den uavklarte situasjonen i forhandlingen om EØS-kontingenten, vitner om at selv en "aktiv" europapolitikk ikke kan bøte for mangel på politisk representasjon og tilstedeværelse i selve beslutningsorganene.

Får vi en ny vurdering fra en regjering med partier som har klare og forutinntatte holdninger til EU-medlemsskap, enten de er for eller imot, vil det være vanskelig å få en objektiv vurdering av EØS-avtalens funksjon, konsekvenser for egen styring av det samfunnet vi lever og arbeider i og - ikke minst - vår evne til medvirking og innflytelse. En idé kan være å gi oppdraget til en anerkjent aktør i Sverige, England eller Sveits. Helst alle tre. Så kan de ut fra sine ulike syn og erfaringer legge frem sine vurderinger. Og gi Stortinget og andre et bredere grunnlag å fatte sine beslutninger på. Slik man gjorde med ulike uttalelser i Aker Solution-saken. Det vil ikke bare LO og alle norske arbeidstakere være tjent med. Det vil sannsynligvis også være til god nytte for alle sektorer i vårt samfunnsliv. For i dag berører både EU og EØS oss alle.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå