Tar Norges Bank feil, kan det gi store utfordringer

Norges Banks radikale endring i synet på norske forbrukere ga overraskende kutt i renten. Nå gjenstår det å se om de har rett.

TROR NORDMENN SPARER MER: Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) tror norske forbrukere vil bruke mer av inntektsveksten til sparing. Tar de feil, og mer går til forbruk, vil det kunne skape store utfordringer, i form av sterkere krone og høyere lønnsvekst, advarer sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.
TROR NORDMENN SPARER MER: Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) tror norske forbrukere vil bruke mer av inntektsveksten til sparing. Tar de feil, og mer går til forbruk, vil det kunne skape store utfordringer, i form av sterkere krone og høyere lønnsvekst, advarer sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.
kommentar Erik Bruce

Erik Bruce er sjefanalytiker i Nordea Markets.

Han har tidligere jobbet i Finansdepartementet og ECON. Han er utdannet samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo.

Norges Bank sliter for øyeblikket med kommunikasjonen med markedet. Det var ikke priset noen sannsynlighet for rentekutt i forkant av det siste rentemøtet. For en sentralbank som under Gjedrems ledelse gjennomførte store og radikale endringer i kommunikasjonen med markedet for å gjøre sentralbanken mer forutsigbar, er det antagelig et stort problem.

Uheldige formuleringer i årstalen er én grunn til at markedet var helt uforberedt på rentekuttet. Det er imidlertid også mer prinsipielle sider ved måten Norges Bank kommuniserer på som gjør at målet om høy forutsigbarhet kanskje ikke er oppnåelig, og at sentralbanken bør tenke på alternative metoder å kommunisere på.

Les også: Olsen: - Årstalen ble overtolket

Sentralbanksjef Øystein Olsens årstale fått mye av skylden for at kuttet kom uventet. Når Olsen først sier at renten kan settes opp og ned, men så sier at det likevel er et spørsmål om det er ønskelig å bruke pengepolitikken til å forsere en økning i inflasjonen når landene rundt oss er i lavkonjunktur» og avslutter med at det «ikke er veien å gå», så oppfattes det selvfølgelig som en kraftig advarsel mot ytterligere kutt.

At Olsen i tillegg brukte konkurranseevnen som argument mot å «forsere en økning i inflasjonen» skapte tvil om vi hadde fått enda et mål for pengepolitikken.

Norges Bank har sikkert trukket noen lærdommer av at de snublet i kommunikasjonen i årstalen, og dårlig kommunikasjon trenger ikke blir noe varig problem. I rettferdiggjøringen Norges Bank brukte for endringen i den nye renteprognosen i forhold til prognosen i oktober («renteregnskapet») dukker imidlertid et mer fundamentalt problem opp.

Les også: - Dette kan skade tilliten til Norges Bank

Skulle norske forbrukere oppføre seg i takt med modellen Norges Bank trodde på i oktober, står Norges Bank foran enorme utfordringer særlig hvis de nå også bryr seg om konkurranseevnen.

Idealet er at markedet løpende skal forstå hvordan rentesynet endres i takt med ny informasjon. Problemet er at de fleste av og til kommer fram til ny innsikt uten at det egentlig er lett å peke på hvorfor. Norges Banks radikale endring i synet på norske forbrukere kan vanskelig tolkes som at annet enn at Norges Bank har kommet til ny innsikt. Innsikt som det er vanskelig å forklare ved hjelp av utviklingen siden oktober.

Les også: - Dette er helt nye toner fra Norges Bank

I oktober hadde Norges Bank et anslag på privat forbruk i 2012 på 4,5 prosent, som for de fleste virket uforståelig sterkt. Det var basert på en relativt sterk vekst i inntektene (reelt 3,75 prosent), men også at forbrukerne vil øke andelen av inntekten de bruker på forbruk, altså spare mindre.

Nå tror Norges Bank på en betydelig kraftigere inntektsvekst (4,75 prosent), men paradoksalt nok en betydelig mer moderat forbruksvekst på 3 prosent. Sentralbanken tror nå at forbrukerne vil være mer forsiktige, og spare en stor del av inntektsøkningen. Hadde Norges Bank holdt på sitt syn fra oktober på hvordan forbrukerne vil oppføre seg, ville det neppe blitt noe rentekutt.

Selvfølgelig skal Norges Bank ha muligheten til å tenke nytt og kanskje er målet om høy forutsigbarhet uoppnåelig. Men hvis målet fortsatt er å være rimelig forutsigbare, bør de kanskje tenke igjennom måten de kommuniserer på. Større forutsigbarhet kan oppnås på flere måter:

  • Ved å bedre kommunikasjonen på de rentemøtene som avholdes mellom møtene hvor ny renteprognose legges frem.
  • Gjennom informasjon mellom rentemøtene.
  • Gjennom dokumentasjon av ny innsikt som for eksempel et notat om skift i synet på norske forbrukere.

Norges Bank er neppe fornøyd med at en sentralbank som på gammeldags måte bare hinter litt i uttalelsene sannsynligvis ville vært mer forutsigbar på siste rentemøte enn Norges Bank.

Les også: - Rekordlav rente vil fyre opp under boligmarkedet

Skulle norske forbrukere oppføre seg i takt med modellen Norges Bank trodde på i oktober, står Norges Bank foran enorme utfordringer særlig hvis de nå også bryr seg om konkurranseevnen. Vokser forbruket i takt med eller over inntektsveksten, kommer veksten i produksjonen til å bli betydelig høyere, arbeidsmarkedet strammere og lønnsveksten høyere enn Norges Bank anslår. Det vil kreve renteøkninger og dermed en sterkere krone.

At sterk krone og høy lønnsvekst vil slå ut noen bedrifter er kanskje ikke noe problem hvis målet er å unngå overoppheting og etter hvert for høy inflasjon de neste årene. Men det er et problem hvis en er bekymret for den varige effekten av sterkere krone og høyere lønninger på norsk næringslivs konkurranseevne.

Les også:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå