Visjoner for skolen

Jeg håper Kristin Halvorsen retter fokus mot det aller viktigste for en god skole: Gode lærere.

LILLEHAMMER 20091103. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen taler på Utdanningsforbundet sitt landsmøte i Lillehammer tirsdag formiddag. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix
LILLEHAMMER 20091103. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen taler på Utdanningsforbundet sitt landsmøte i Lillehammer tirsdag formiddag. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix
 
kommentar Erna Solberg

Kronikkforfatter Erna Solberg.

Norges statsminister siden oktober 2013, partileder i Høyre siden 2004 og innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 1989.

Lenge tok mange for gitt at norsk skole var blant verdens beste. Fordi vi brukte mest penger og fordi elevene var fornøyd. Selvtilfredsheten var så stor at mange kjempet mot å delta i internasjonale målinger, fordi den ikke målte det som var viktigst: Elevenes trivsel.

Høyre presset på for at vi skulle få tydeliggjort hvordan norsk skole presterte faglig, fordi vi mente at Reform 94 og Reform 97 hadde hatt en ødeleggende effekt på kunnskapsnivået i norsk skole.

Da resultatene av de første PISA-testene kom, viste det seg at Høyre hadde hatt rett.

Derfor vant Høyre debatten om skolen på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet, og derfor forvalter i dag en Kunnskapsminister fra SV, en kunnskapsreform fra Høyre: Kunnskapsløftet. De siste resultatene fra PISA viser små forbedringer, men vi er fortsatt på samme nivå som i 2001 – et nivå som gav offentligheten sjokk da det kom.

Rammene til den store kunnskapsreformen er på plass, men nå er det på tide å se på hvordan vi innenfor de rammene kan ta det neste steget i utviklingen av norsk skole, for å gjøre den enda bedre.

Høyre har gjort en grundig gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning på skolen, og samlet det i rapporten: «Norsk skole – hvor er vi, og hvor vil vi».

Det forteller oss mye om både utfordringene i norsk skole, og løsningene.

Utfordringene er flere, men det er verdt å trekke frem særlig følgende:

  • Det er høyt frafall i videregående opplæring. Mange av disse, særlig guttene, er senere overrepresentert på statistikken over hvem som er på uføretrygd, i fengsel og med rusproblemer.
  • Jenter presterer gjennomgående bedre enn gutter. Det handler ikke om evner, men om hvordan undervisningen er innrettet.
  • Skolen reproduserer sosial ulikhet.
  • Det er store regionale forskjeller. Barn av håndverkere i Oslo skårer like bra som barn av akademikere i Nord-Trøndelag.
  • Skolen fanger ikke opp elever med læringsutfordringer tidlig nok – problemene får vokse seg store før de gripes tak i.

 

Skal vi løse disse problemene er det greit å ha en forståelse av hva som fungerer, og hva som ikke fungerer.

John Hattie, kanskje den mest siterte skoleforskeren de siste årene har følgende å si om f.eks antall lærere per elev: «Class size has a pretty small effect… and I wonder why they would spend a penny on it». Kanskje noe å tenke på når regjeringen vil lovfeste en maksimalnorm på 15 elever per kontaktlærer. Derimot peker han på verdien av en god lærer som avgjørende. Kvantitet over kvalitet altså.

Eric Hanushek, forsker ved Stanford forteller oss følgende: «If you had a good teacher five years in a row, you could completely make up for the difference between low-income and middle income achievement, on average.»

McKinsey har funnet at elever som får gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever som er uheldige med læreren.

Med andre ord: Det viktigste vi kan gjøre for å få en bedre skole, for å utjevne forskjeller som følge av sosial bakgrunn er å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen og løfte læreryrket.

Derfor lanserer Høyre følgende visjon for hvordan vi vil at norsk skole skal være i 2030.

1.      Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole.

2.      Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.

3.      Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn.

4.      Læreryrket har høy status i det norske samfunnet.

5.      Elever er ikke lenger avhengig av flaks for å få god undervisning.

Som et første steg på veien for å nå visjonene har vi lansert følgende tiltak:

Innføre et femårig masterstudium som erstatning for dagens fireårige lærerhøyskole.

Øke de absolutte karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningen ytterligere. Minimumskravene skal økes til karakteren fire i norsk, matte og engelsk.

Stille strengere krav for å bestå utdanningen underveis.

Gi dagens lærere bedre og mer systematisk etter- og videreutdanning.

Jeg håper Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg tar utfordringen, og retter fokus mot det aller viktigste for en god skole: Gode lærere.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå