Vold mot sniking?

Justisminister Knut Storberget bør ikke gå lenger enn til Oslo Sporveier for å finne flere eksempler på ville tilstander innenfor kontroll. Og når en passasjer reagerer på maktbruk og vold, blir han selv truet og angrepet.
kommentar Jarle Aabø

Født: 1962 i Halden

Jarle Aabø er faglig leder i informasjonsrådgiverne Aabø & Co i Oslo. Han har 18 års pressebakgrunn fra blant annet NRK Dagsnytt og Dagens Næringsliv. I 1997 mottok han SKUP-prisen og Den Store Journalistprisen. Aabø er utdannet ved Norsk Journalisthøgskole. Han har tidligere vært hovedforeleser i nyhetsjournalistikk på Handelshøyskolen BI.

Avhengig av: Aviser og bredbånd

Drømmebil: Alfa Romeo 8C Competizione

Angrer på: For sjelden på kino og teater

Favorittartist: Prince

Beste bok: Seierherrene av Roy Jacobsen.

Det er en vakker morgen i januar i år. De som går av på Stortinget T-banestasjon møter denne dagen en mur av kontrollører som skal sjekke billettene (øverste bildet). En ung tenåringsgutt i grå hettegenser har tydeligvis ikke alt i skjønneste orden. Rask som en hare smetter han gjennom personmuren for å unngå en bot på 750 kroner.

Det skulle han ikke ha gjort. Fem voksne løper etter, kaster seg over han og holder han hardt. Vrir armen bak på ryggen, legger han i bakken og presser sine knær inn mot guttungen, som ikke gjør motstand mot annet enn den volden han blir utsatt for. Flere reisende blir stående og måpe. Er det slik vi vil at våre barn skal behandles av offentlige ansatte? For å ikke ha kjøpt en billett til 11 kroner?

Da det oppdages av de Sporveisansatte at jeg bruker et mobilkamera, vendes vreden mot meg. En kvinne kommer i fullt firsprang, ropende og går til angrep. Flere ganger slår hun etter meg, og treffer kamera og hodet. Hun er rasende, fordi jeg forsøker å dokumentere det hennes kolleger gjør mot en forsvarsløs ung gutt. For å unngå at scenen skal bli større enn nødvendig, trekker jeg meg unna og tar rulletrappen opp til Egertorget.

Spørsmålene som melder seg er mange. To av de viktigste sender jeg til Oslo Sporveier 25. januar på mail. Jeg opplyser om at dette har jeg interesse av å skrive om. Det jeg ber om er helt grunnleggende ting:

Hvor i lov eller forskrift står det at fem voksne kan legge en guttunge i bakken? Hvordan ser Sporveiens interne regler ut? Og hvor mange reisende blir holdt tilbake ved kontroller?

Informasjonssjef i Oslo T-Banedrift heter Bjørn Rydmark. Ifølge svaret fra infosjefen finnes det noe som heter ”Transportvedtekter for AS Oslo Sporveier”. Der heter det at “den reisende kan holdes tilbake så lenge vedkommende ikke oppgir korrekt navn, adresse og fødselsdato. Tilbakehold kan skje mens disse opplysninger verifiseres.”

Men hva innebærer tilbakeholdelse? Det nekter Rydmark å forklare, for som han skriver:

“I T-banen har vi selvsagt et internt regelverk for hvordan kontroll skal utøves. Dette regelverk er som nevnt ”interne”, og ikke tilgjengelige for offentligheten.”

Altså, vi som reiser med Oslo Sporveier får ikke vite hvor langt de sporveisansatte kan gå når de holder oss tilbake.

Hva så med hvor mange som er blitt holdt tilbake av Oslo Sporveier? Ifølge Rydmark er det kun 10 tilfeller siden 2003. Hvordan er dette mulig, når det siden 2003 har reist fire millioner mennesker med T-banen? Rydmark har forklaringen på denne tallmagi:

“Tallmaterialet dokumenterer at T-banens billettkontroll er meget profesjonell. Våre ansatte har fått opplæring i konflikthåndtering for å sikre at de reisende forstår hvorfor det er nødvendig med kontroll”.

Bjørn Rydmark stopper ikke med hemmeligholdelse, men velger å ta et aldri så lite oppgjør med den som tillater seg å reagere mot overgrep på T-banen. Han skriver:

“Du antyder at vi i vår virksomhet bedriver maktovergrep. Dette er en meget alvorlig beskyldning. Fotografering og offentliggjøring av bilder uten tjenestemannens godkjennelse er ikke tillatt. Her regner jeg med at du kjenner ”vær varsom”-plakaten. Pressens Faglige Utvalg, som du kjenner godt, har behandlet flere slike tilfeller.”

Å være vitne til røff behandling av en guttunge som sniker på T-banen er ingen hyggelig opplevelse. Det er heller ikke spesielt positivt å bli truet med Pressens Faglige Utvalg (selv om det er totalt malplassert), når man ønsker å si i fra.

Sporveien har i høst brukt store penger på en kampanje som tilforlatelig nok kalles “Humor mot sniking”. Alt tyder på at det også pågår en annen kampanje, nemlig “Vold mot sniking”.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå