Yuan eller dollar?

Om Kinas handel med andre land var i kinesiske yuan snarere enn i amerikanske dollar, ville den avhengigheten Kina har av USA på dette punktet forsvinne.

FAKTURERES I YUAN? Kinesiske myndigheter vil fakturere mer av sin eksport i yuan for å redusere landets dollaravhengighet. Men dollaren kommer til å forbli verdensvalutaen i mange tiår til, tror E24-spaltist Arne Jon Isachsen.
FAKTURERES I YUAN? Kinesiske myndigheter vil fakturere mer av sin eksport i yuan for å redusere landets dollaravhengighet. Men dollaren kommer til å forbli verdensvalutaen i mange tiår til, tror E24-spaltist Arne Jon Isachsen.
 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Mens over 90 prosent av importen til USA faktureres i dollar (og enda mer av eksporten), blir bare en brøkdel av Kinas handel fakturert i yuan. For å øke denne andelen har Kina de siste par årene inngått avtaler med en rekke land om bytteavtaler i valuta. Hensikten er å legge til rette for å bruke yuan som fakturerings- og oppgjørsvaluta.

Men hva skal land som akkumulerer overskudd i kinesiske yuan gjøre med disse overskuddene? La dem ligge som valutareserver i sentralbanken? Det forutsetter at kinesiske myndigheter åpner opp for at midlene kan investeres i rentebærende papirer i Kina.

Om en gradvis appresiering av den kinesiske valutaen finner sted, vil slike reserver gi god avkastning. I tillegg kommer en diversifiseringsgevinst.

Men så lenge yuan ikke er fullt ut konvertibel, vil likviditeten av verdipapirer i denne valutaen være dårlig. Det gjør dem lite egnet som valutareserver i andre lands sentralbanker.

I mars 2009 lot den kinesiske sentralbanksjefen verden få del i sine tanker om behovet for reform av det internasjonale monetære systemet. Han går inn for at Special Drawing Rights (SDR), som er en trekkrettighet som IMF med ujevne mellomrom tildeler medlemslandene, skal ta over noe av den amerikanske dollarens internasjonale rolle.

Verdien av SDR beregnes ut fra en kurv av fire valutaer; den amerikanske dollaren, euro, japanske yen og britiske pund. For tiden utgjør SDR om lag syv prosent av verdens samlede valutareserver.

SDR brukes nesten ikke i private transaksjoner. Den mangler derfor likviditet. Når SDR skal brukes som oppgjør i transaksjoner mellom land, må den først omgjøres til en valuta.

Eller som professor Charles Wyplosz sier: «SDRs can be seen as a store of value waiting to be converted into dollars to be used as a medium of exchange».

Den amerikanske dollaren har ikke inntatt sin rolle som ledende internasjonal valuta gjennom bevisste, internasjonale beslutninger.

Like lite som man kan beslutte at esperanto skal overta for engelsk som det ledende språket internasjonalt, kan man bestemme at kinesiske yuan, eller spesielle trekkrettigheter i IMF for den saks skyld, skal ta over for den amerikanske dollaren som den ledende internasjonale valutaen.

Man kan gjerne ønske det. Men det hjelper ikke.

Om dollaren skal detroniseres som den fremste verdensvalutaen, må det skje gjennom fremveksten av bedre alternativer. Over tid vil nok euroen kunne ta større plass. Og etter hvert også den kinesiske yuan.

Men vi må trolig flere tiår frem i tid før dollarens ledende posisjon for alvor er truet.

Én ting kan dog svekke dollarens rolle: vedvarende og høy amerikansk inflasjon. Om slik inflasjon går sammen med relativt lave amerikanske renter, vil sentralbanker som sitter med dollarreserver, som People’s Bank of China (PBOC), tape kjøpekraft over tid.

For USA derimot, kan inflasjon være et hensiktsmessig virkemiddel for å få ned realverdien av sin statsgjeld på. Ettersom andre land eier mye av denne gjelden, blir dette en «billig» måte for amerikanerne å håndtere sitt statsfinansielle problem på.

Opplegget til Ben Bernanke, sjefen i Federal Reserve, om å tilføre markedet økt dollarlikviditet ved å kjøpe tilbake amerikanske statsobligasjoner for 600 milliarder dollar gjennom de første åtte månedene i 2011, legger forholdene til rette for tiltakende amerikansk prisstigning.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå