Norsk må bli nordisk

Dyktige norske, svenske, finske, islandske og danske selskaper står i fare for å bli utkonkurrert av utenlandske aktører som tilbyr tjenester i hele Norden. Verden ser på Norden som ett marked, nå må Norden gjøre det samme.

<p><b>FELLES MARKED?</b> Hotellkonge Petter Stordalen og kommunikasjonsguru Thomas Høgebøl mener man må tenke Norden som enhet, og ikke fokusere på de små enkeltland-markedene.</p>

FELLES MARKED? Hotellkonge Petter Stordalen og kommunikasjonsguru Thomas Høgebøl mener man må tenke Norden som enhet, og ikke fokusere på de små enkeltland-markedene.

 
kommentar Thomas Høgebøl og Petter Stordalen

Denne kronikken sto først I VGs papirutgave, og er skrevet av Thomas Høgebøl og Petter Stordalen. Sistnevnte er forretningsmann, eiendomsutvikler og kunstsamler, som gjennom sitt investeringselskap eier Nordic Choice Hotels med over 170 hoteller i Skandinavia og Baltikum. Høgebøl leder North Alliance – et kommunikasjonsselskap som ble startet da syv selskaper innen kommunikasjon, design og teknologi i Skandinavia gikk sammen. Høgebøl er tidligere leder av McCann Worldgroup i Norge og Nord-Europa.

– De nordiske landene som enkeltland anses som lite interessante markeder, men Norden som ett felles marked har et brutto nasjonalprodukt på størrelse med Canada. Samlet har Norden 25 millioner innbyggere. Med dette kjøpet, er vi plutselig attraktive for sterke europeiske brands, forklarte styreformann Chaim Katzman da selskapet Citycon nylig annonserte at de overtok kjøpesenterselskapet Sektor Eiendom.

Regnestykket er enkelt. Fem millioner nordmenn er ikke interessant for store internasjonale selskaper og brands, men 25 millioner nordiske kunder er interessant.

Et større marked betyr større konkurranse, men også større muligheter. Likevel ser vi lite til samhandling på tvers av de nordiske grensene. Livet går sin vante gang, med norsk kundeliste og svarte tall på bunnlinjen.

Nordmenns manglende interesse for utlandet kan bli spikeren i kisten for mange i norsk næringsliv.

I Sverige er innstillingen en helt annen. Svensker lider av FOMO – fear of missing out, noe som delvis forklarer et land av såkalte «early adapters». 70 prosent av alle nordiske milliardsalg kommer fra søta bror. Svenskenes «lidelse» har gjort de mer internasjonalt orienterte. 

Fem millioner nordmenn er ikke interessant for store internasjonale selskaper og brands, men 25 millioner nordiske kunder er interessant.

Resultatet er suksesshistorier. Hver femte krone med europeisk venturekapital gikk til Sverige i 2012, og lite tyder på at trenden vil snu. Svenske selskap som Spotify, Soundcloud, Klarna, iZettle, Mojang and Wrapp, er blant selskapene som har gjort Norden til Europas «hot spot» for investorer på jakt etter den neste Facebook.

I Norden har vi dype ingeniørrøtter, en Facebook- og teknologikyndig befolkning med god designforståelse. Legger man til bredbåndsdekning i verdensklasse og dype lommebøker, har man en perfekt lekegrind for testing av ny teknologi og produkter.

Og det er her problemet ligger. De nordiske landene er interessante som testmarkeder, men ikke som hovedmarked. Utenlandske bransjemedier beskriver utfordringene med å starte selskap i Sverige slik; «for lite hjemmemarked, start-ups må tenke globalt». I verdensmålestokk er Norge, Sverige, Danmark, Finland – og ikke minst Island – som norske kommuner å regne.

Hvis ikke vi evner å tenke Nordisk, vil utenlandske selskap komme inn og tenke Nordisk for oss.

Kundene vil etterspørre færre partnere, som vil få mer ansvar, og som må inneha større og bredere kunnskap og geografisk nedslagsfelt. Vi vil trenge større selskaper for å betjene internasjonale selskaps økende behov, men også for å kunne gi relevante utfordringer til talenter på tvers av landegrensene. Uavhengige enkeltaktører vil som tommelfingerregel kun overleve dersom de besitter en svært verdifull kompetanse. 

(kronikken fortsetter under bildet.)

<p><b>NORDISKE FORKJEMPERE:</b> Hotelleier Petter Stordalen og Thomas Høgebøl i kommunikasjonsselskapet The North Alliance skriver i denne kronikken at man må tenke Norden som enhet.</p>

NORDISKE FORKJEMPERE: Hotelleier Petter Stordalen og Thomas Høgebøl i kommunikasjonsselskapet The North Alliance skriver i denne kronikken at man må tenke Norden som enhet.

I dag er det nesten fascinerende hvor lite de Nordiske landene vet om hverandre. Men skandinavene er likere enn vi tror. En skandinav kan defineres med tre adjektiv: Ærlig og redelige med integritet. Det er et konkurransefortrinn.

Nordiske selskap får også et åpenbart fortrinn med flat struktur og raske beslutninger. Som leder for hvert vårt nordiske selskap, vet vi at nordmenn, svensker, finner og dansker jobber godt sammen. Forskjellene oss imellom er kun en styrke for selskapene.

Danskene sier ting som de er – rett ut. Svenskene står for prosess og møtekultur, mens vi nordmenn er raskere på labben og vil ha ting gjort. Utfordringen ligger i å få alle kreftene til å jobbe i samme retning. Kultur og ledelse preget av nysgjerrighet og evnen til å tenke over de nærmeste landegrensene vil være avgjørende.

I det siste har utenlandske medier, til sin store overraskelse, brukt atskillige spaltemeter på Norge. Verden er nysgjerrig på norsk musikk, kunst, arkitektur, natur – til og med Oslo. Svensker og dansker opplever det samme.

Forklaringen er enkel. Det er ikke Norge som er i vinden, det er Norden. I verdens øyne er vi alle vikinger. Heldigvis for oss er vikinger i vinden. Svenske og danske skuespillere har åpnet døren for norske, akkurat som svensk og dansk musikk og arkitektur har vært avgjørende for interessen rundt deres norske kollegaer.

Hvis ikke vi evner å tenke Nordisk, vil utenlandske selskap komme inn og tenke Nordisk for oss.

Mye har også skjedd innenfor reiseliv de siste årene, og lavere kronekurs på grunn av oljeprisfall gir store muligheter. Turisme er en næring i vekst, men heller ikke turistene vil tilbringe hele ferien i Norge eller Sverige. Norden sett som en destinasjon, kan derimot by på internasjonale merkevarer som julenissen, fjorder, nordlys, geysirer og saunaer.

Konsolideringer over landegrensene vil etter hvert tvinge seg fram. Nye suksesshistorier tilhører de som vet å utnytte mulighetsrommet. Vi trenger flere Nordiske styrer, selv om eierskapet er norsk. Og vi trenger et bredere samarbeid mellom myndigheter og næringsliv – Nordisk råd må bli en drivkraft for nordisk næringsliv.

La 2015 bli året hvor norske selskaper øker sin konkurransekraft ved å utnytte mulighetene som ligger i det nordiske markedet.

Denne kronikken ble først publisert i VGs papirutgave tirsdag 23. juni.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå