Dette er den typiske birkebeineren

Om to uker går Birkebeinerrennet av stabelen for 77. gang. Og i skrivende stund skal over 13.000 deltagere bryne seg på den 54 kilometer lange løypa. Men hvem er han?

<p>SLIK SÅ DET UT: Her går deltakere opp Midtfjellet i Birkebeinerrennet på ski i 2008. Foto: Geir Olsen/Birkebeinerrennet</p>

SLIK SÅ DET UT: Her går deltakere opp Midtfjellet i Birkebeinerrennet på ski i 2008. Foto: Geir Olsen/Birkebeinerrennet

Ja, for det er en mann.

– Den typiske birkebeineren er 40–50 år gammel, kommer fra Akershus, er høyere utdannet og trener cirka én time om dagen, sier Rolf Rønning til E24.

Han er professor ved høgskolen i Lillehammer, og ønsket å finne ut litt mer om deltagerne i det populære rennet. Derfor har han gjennomført en spørreundersøkelse – den seneste fra 2013.

– Ski er ikke lenger noe man driver med på bygda. Det er en urbanisert idrett nå, sier Rønning.

Videre forteller han at undersøkelsen har tatt livet av noen myter.

– Funnene våre viser at en birkebeiner ikke er en gærning som bruker all sin tid og penger på aktiviteten. Men de finnes, altså. De bare forsvinner i mengden i en slik undersøkelse, sier Rønning. 

Planen var også en oppdatert oversikt fra i fjor, men på grunn av avlysningen var ikke det mulig. Dog er det planer om en ny – og informasjonen hentes inn i forbindelse med årets renn.

Her er han

Møt Arve Hilleren fra Lillehammer. Han er 48 år gammel og skal gå Birken for tolvte gang.

– Første gang jeg gikk var i 2001 etter et veddemål. Men det var artig og siden har jeg bare fortsatt, sier Hilleren.

48-åringen tikker så å si alle boksene til Høgskolen i Lillehammer når det kommer til hvem som er den typiske birkebeineren: Høyere utdannet, trener 4–7 timer i uken og har et måteholdent forhold til utstyr. Det eneste han ikke gjør er å bo i Akershus.

<p>DEN TYPISKE BIRKEBEINER: Arve Hilleren. Foto: PRIVAT</p><p><br/></p>

DEN TYPISKE BIRKEBEINER: Arve Hilleren. Foto: PRIVAT


– Drivkraften er det å ha noe å trene mot. Jeg har ikke vært med på noen andre løp i år, så dette blir sesongdebuten. Og mest sannsynlig avslutningen på den også, ler Hilleren.

For ham er det nemlig døtrene som kommer først. Både i sporet og når det kommer til utstyr.

– Jeg er ikke akkurat noen utstyrsfreak. For eksempel kjøpte jeg meg nye ski for første gang på seks-syv år nå. Og da var det fjorårsmodellen.

– Hvordan er det å gå, da?

– Det er gøy! Men det avhenger litt av formen. Butter det imot, blir man ofte litt forbannet. 

I løpet av sine tolv forsøk, har Hilleren klart merket ved tre anledninger. Og drømmen, ja det er tre timer og 45 minutter.

– Formen er fin, så hvis føret er bra og skiene gode, tror jeg det er mulig. Det er i hvert fall drømmen.

Andre funn fra undersøkelsen:

- Birkebeineren har moderat med utstyr og trener meget allsidig.

- De fleste kombinerer treningen med andre interesser. Det viser seg at mange har birkebeinere i egen omgangskrets. Antakelig oppsøker man, velger og prioriterer venner som har felles interesser.

- Friluftsliv er den dominerende interessen av andre aktiviteter (80%) fulgt av reiser med 36%.

- Deltakeren er aktiv i idrettslag. 17% har treneransvar. Her er det ingen kjønnsforskjeller.

- 25% deltakere i Birkebeinerrittet drar på ferie for å trene. Kvinner gjør det oftere enn menn (34% mot 30%). De unge under 30 år gjør det oftest.

<p>Sosialantropolog Anne Leseth. Foto: HIOA<br/></p>

Sosialantropolog Anne Leseth. Foto: HIOA

En sær, norsk greie

Anne Leseth er sosialantropolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har en doktorgrad idrettsvitenskap (fra NIH) om temaet kultur og bevegelse. Hun har aldri gått Birken selv, men liker å gå mye på ski og har aktive barn i langrennsmiljøet.

– Som sosialantropolog er det et interessant arrangement. Og ganske unikt. Vi betaler penger for å gå over fem mil på ski og konkurrerer med oss selv om å få en god tid. Det handler til og med ikke om å vinne rennet, sier Leseth.

Hun har lang forsknings- og undervisningserfaring, både fra Norge og Tanzania, knyttet til ulike typer idrett- og treningskultur.

<p>HAR SETT PÅ BIRKEBEINEREN: Professor Rolf Rønning. Foto: HØGSKOLEN I LILLEHAMMER</p><p><br/></p>

HAR SETT PÅ BIRKEBEINEREN: Professor Rolf Rønning. Foto: HØGSKOLEN I LILLEHAMMER


Spontane reaksjoner Leseth har fått fra tanzanianere når hun forteller om renn som Birkebeineren, er spørrende blikk og litt undrende latter.

– Mange ser jo på det som veldig eksotisk, men samtidig uforståelig. Spesielt når det kommer til å betale for noe slikt. Det viser i hvert fall hvor godt vi har det, fortsetter Leseth.

– Hva mener du karakteriserer birkebeineren?

– Det gjelder å følge flokken. Og i så måte er Birken et meget godt eksempel. Jeg vil karakterisere det som en sosial «happening» i snø og hardt vær. Men vi må passe på, for det er store kommersielle krefter bak, som kan skape et skille – med tanke på utstyrshysteri og pengekrav.

NB! Årets renn er 21. mars.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå