Nå skal de kontroversielle oljelisensene opp for retten

Tildelingen av lisenser i Barentshavet bryter med Grunnloven og Norges forpliktelser, hevder miljøorganisasjoner. Denne uken skal «norgeshistoriens første klimarettssak» opp for Oslo tingrett.


<p><b>ISKALD PROTEST:</b> Oljeleting ved den såkalte iskanten har vakt sterke reaksjoner.</p>

ISKALD PROTEST: Oljeleting ved den såkalte iskanten har vakt sterke reaksjoner.

Flere hundre mil sør for punktet der den nordlige havisen glir over i åpent hav, skal det fattes en beslutning som vil kunne få store konsekvenser for aktiviteten i området.

Denne uken skal Oslo tingrett ta stilling til om tildelingen av lisenser i Barentshavet bryter med Grunnloven.

Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som har anlagt saken mot staten, ved Olje- og energidepartementet. Organisasjonene mener at tildelingen av ti utvinningstillatelser i den 23. konsesjonsrunden er i strid med Grunnlovens paragraf 112.

Greenpeace har døpt den som «norgeshistoriens første klimarettssak».

– Vi mener staten ikke gjør nok på klimaområdet. Ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet, blir klimaproblemet enda vanskeligere å løse. Vi mener derfor tildelingen er et brudd på Grunnlovens krav om at staten skal sikre et godt miljø for fremtidige generasjoner, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace til NTB.

Retten til et sunt miljø

Den aktuelle lovteksten lyder som følger:

«Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.»

Subsidiært mener naturvernerne at vedtaket om tildeling lider av saksbehandlingsfeil fordi det ikke er gjort tilstrekkelige utredninger.

Naturvernernes argumentasjon er todelt.

For det første vises det til den globale oppvarmingen, og Norges forpliktelser knyttet til dette. For det andre mener de at utvinningstillatelsene er ødeleggende for det sårbare miljøet i området.

Saken fortsetter under bildet ...

Saken fortsetter under annonsen.

 <p><b>LANGVARIG KAMP:</b> Natur og Ungdom har i lang tid kjempet mot oljeleting i Barentshavet. Her demonstrerer de mot godkjenning av Goliat-søknaden i 2009.</p>

LANGVARIG KAMP: Natur og Ungdom har i lang tid kjempet mot oljeleting i Barentshavet. Her demonstrerer de mot godkjenning av Goliat-søknaden i 2009.

«Milepæl» og «idioti»

Et kjapt tilbakeblikk:

Den 23. konsesjonsrunden ble lyst ut på nyåret 2015. Dette var da den første gangen på over 20 år at staten åpnet opp for nytt areal på norsk sokkel.

Etter flere tiår med produksjon i Nordsjøen og senere Norskehavet, kastet man blikket nordover for å finne jomfruelige områder å lete i. Av de totalt 57 blokkene som ble lyst ut, befant 54 seg nord for polarsirkelen. 34 av blokkene var i Barentshavet sørøst, mens ytterligere 20 lå i øvrige deler av Barentshavet.

Dette vakte umiddelbart reaksjoner i inn- og utland – både positive og negative.

 <p><b>ÅPNET OPP:</b> Tord Lien (t.h.) var oljeministeren bak 23. konsesjonsrunde. Terje Søviknes er nåværende oljestatsråd.</p>

ÅPNET OPP: Tord Lien (t.h.) var oljeministeren bak 23. konsesjonsrunde. Terje Søviknes er nåværende oljestatsråd.

Daværende oljeminister Tord Lien kalte utlysningen en «milepæl». «Ualminnelig viktig», sa leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass. Også i næringen ønsket man åpningen velkommen.

Samtidig raste både politikere, interesseorganisasjoner og naboland.

Tildelingene i den 23. konsesjonsrunden skulle siden bli redusert til 40 nye blokker, uten at dette roet gemyttene nevneverdig. «Forbannet idioti», freste Venstres nestleder Ola Elvestuen da tildelingene ble kjent. Bellona ga også stryk til politikerne som hadde åpnet for utvinning i «i de mest sårbare områdene, med den dyreste oljen».

Men samtidig mente en aktør som Statoil at den 23. konsesjonsrunden hadde «et betydelig volumpotensial». Oljeservicenæringen øynet muligheten for klingende kroner i kassen.

Stiller spørsmål ved økonomien

Nå kulminerer altså stridighetene i et rettsoppgjør.

Miljøvernorganisasjonene som står bak søksmålet som skal behandles, mener at økonomi er den enste grunnen til at staten har tildelt de omstridte utvinningstillatelsene.

«Statens økonomiske vurderinger er imidlertid heftet med store feil, og det er vesentlig større økonomisk risiko forbundet med utvinningstillatelsene enn det staten har lagt til grunn. Vedtaket bygger dermed også på feil faktum», anfører de.

Saksbehandlingen i forkant av at utvinningstillatelsene ble gitt beskrives som «grovt mangelfull». Det etterlyses en reell vurdering av om tillatelsene er forenlige med behovet for utslippsreduksjoner, og det påstås at det er «vesentlige kunnskapshull» knyttet til eventuelle lokale skadevirkninger.

«De økonomiske vurderingene forut for lisensvedtaket er overfladiske og heftet med grove feil. For øvrig har ikke staten gitt noen begrunnelse for hvorfor utvinningstillatelsene burde deles ut til tross for ovennevnte innvendinger», skriver saksøkerne i sitt sluttinnlegg.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>OMSTRIDT:</b> Meningene er delte om oljeleting i Barentshavet. Her laster tankeren Torill Knutsen olje fra Goliat.</p>

OMSTRIDT: Meningene er delte om oljeleting i Barentshavet. Her laster tankeren Torill Knutsen olje fra Goliat.

– Frirettslig tolkning

Staten er ikke overraskende uenig, og mener at vedtaket er gyldig.

«Vedtaket er truffet med klar hjemmel i lov, etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser, som fullt ut er i tråd med de krav Grunnloven og annen lovgivning setter», skriver Regjeringsadvokaten.

Det anføres at saksbehandlingen har fulgt alle krav til utredning som følger av vanlig lovgivning og praksis på feltet. Videre bestrides saksøkers tolkning av den aktuelle grunnlovsparagrafen.

«Det saksøkerne argumenterer for, er ved nærmere ettersyn en utpreget frirettslig, politisk og utvidende tolkning av paragraf 112, som går mye lenger enn grunnlovsgiver har ment og mye lenger enn det rettskildene gir grunnlag for. Og dersom denne tolkningen ikke holder, så faller saken. Da er det meste av det omfattende faktum saksøkerne har trukket frem av mindre rettslig relevans, og utfallet av gyldighetsvurderingen etter statens syn klart».

Internasjonal oppmerksomhet

Behandlingen i tingretten vil etter alle solemerker bli fulgt med argusøyne også i utlandet.

Blant selskapene som har interesser i området er, i tillegg til Statoil, internasjonale aktører som Chevron, Conoco Phillips, Lukoil, Centrica og svenske Lundin.

Financial Times trekker også frem symboleffekten av at oljegigantene utfordres gjennom bruk av Parisavtalen, i tillegg til den norske Grunnloven. Parisavtalen ble underskrevet kun dager etter at tildelingen ble gjort i 2016.

«Tilnærmingen er så uvanlig at det er vanskelig å anslå sjansene for suksess. Men det er en advarsel til oljeselskapene om at boring i miljøsensitive områder som Arktis sannsynligvis vil bli mer og mer kontroversielt. Dette vil igjen kunne gi flere spørsmål om hvor ønskelig og lønnsomt det er å bore lengst i nord», skriver storavisen.

Det bemerkes også at oljeboring i Barentshavet så langt ikke har vært noen økonomisk gullgruve. Statoils letekampanje i regionen regnes ikke som noen stor suksess, og det eneste feltet i produksjon er skandaleforfulgte Goliat.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå