Champagneria vant navnesøksmål

Eierne av den populære vestkant-restauranten Champagneria får beholde navnet.

To store franske bransjeorganer gikk i januar 2006 til sak mot den populære tapas-restauranten Champagneria i Frognerveien i Oslo. De mente at restauranten misbrukte det eksklusive merkenavnet Champagne, og likte dårlig at restauranten kaller seg Champagneria og samtidig serverer spansk cava.

Oslo tingrett gir i sin dom tirsdag fullt medhold til den norske restauranten, og kan ikke se at virksomheten er i strid med kravene til god forretningsskikk.

Skulle gjøres ugyldig

I Frankrike er det strenge lovbestemmelser som regulerer produksjonen av champagne og som deler ut tillatelse til dem som kan benytte seg av det eksklusive merkenavnet.

Det er Institut National de l’Origine et de la Qualité (INAO), et fransk statlig organ som har tilsyn med vinprodusenter og produksjonen av vin, som sammen med Comité Interprofessionnel du Vin de Champagne (CIVC), en sammenslutning av de vinhusene og champagnedruedyrkerne i Champagne, nedla påstand om at foretaksnavnet Champagneria skulle kjennes ugyldig.

I strid med rettigheter

Da INAO og CIVC ble kjent med etableringen av Champagneria i 2006, ble restauranten kontaktet med forespørsel om man var villige til å slutte med å bruke navnet, da de mente det var i strid med rettighetene til det geografiske opprinnelseskjennetegnet champagne.

Champagneria ville ikke gå med på det, og etter forhandlinger mellom partene tok INAO og CIVS ut stevning mot restauranten. Det ble også nedlagt påstand om at all bruk av navnet måtte opphøre, og at alle skilt, reklamemateriell ble tilintetgjort eller endret, og at man ikke kunne bruke ord som champagne eller lignende i sin markedsføring. Det ble også nedlagt påstand om at domenenavnet Champagneria.com skulle overføres til CIVC.

Brukte "Mozell-dommen"

Rettens konklusjon er basert på en helhetsvurdering av bevisene, der "Mozell-dommen" har hatt størst rettskildebetydning. I "Mozell-dommen" kom Høyesterett frem til at det norske mineralvannet Mozell kunne godkjennes som varemerke, til tross for at det var likhet knyttet til det geografiske kjennetegnet Mosel.

Retten kunne heller ikke se at restauranten drev villedende markedsføring, siden det selges store mengder champagne der. Ifølge dommen utgjør champagne-salget 15 prosent av stedets omsetning, mens musserende vin forøvrig utgjør vel 20%.

Flere nyheter fra E24

På forsiden nå