Forbrukerrådet saksøker DNB på vegne av 180.000 kunder - bare åtte har klagd

Forbrukerrådet har satt igang et gigasøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder i bankens aksjefond. Men svært få av kundene har klagd til banken.


<p><b>SAKSØKT:</b> Onsdag morgen leverer DNB sitt tilsvar på Forbrukerrådets gigasøksmål.</p>

SAKSØKT: Onsdag morgen leverer DNB sitt tilsvar på Forbrukerrådets gigasøksmål.

Onsdag morgen leverer DNB sitt tilsvar på Forbrukerrådets gigasøksmål mot banken i saken om de såkalte DNB Norge-fondene.

Kort oppsummert krever Forbrukerrådet at DNB skal betale tilbake 690 millioner kroner fordelt på alle som var kunde fondene i årene 2010 til og med 2014. Kravet består i to deler. I summen inngår erstatning for forvaltningsgebyr saksøker mener kundene har betalt for tjenester som bare delvis eller ikke er mottatt, samt tapt avkastning som kundene ville fått hvis disse gebyrene heller hadde blitt stående på fondskonto.

Forbrukerrådet ønsker at saken skal gå som gruppesøksmål på vegne av alle som var kunder i de tre DNB Norge-fondene DNB Norge, DNB Norge (I) og Avanse Norge (I) mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

Dette gjelder 180.000 personer, ifølge DNB.

Samtidig har bare åtte av de 180.000 klagd direkte til DNB.

Lang tvist

E24 har tidligere omtalt både kravene og bakgrunnen for søksmålet fra Forbrukerrådet, og DNBs foreløpige svar på anklagene, der de avviste kravet om erstatning som grunnløst.

Onsdag kommer det formelle svaret, der de vil imøtegå Forbrukerrådets stevning mer grundig.

Allerede nå er det klart at partene er dypt uenige om en rekke ting.

Det gjelder ikke overraskende også selve premisset som Forbrukerrådet bygger sin sak på: nemlig påstanden om at DNB-Norge-fondene er markedsført som aktivt forvaltede fond, men i realiteten har vært driftet tilnærmet lik bankens passive indeksfond.

(Se faktarammen for forklaring på forskjellen mellom aktive fond og passive indeksfond.)

LES OGSÅ: I denne saken kan du lese en grundig gjennomgang av bakgrunnen for Forbrukerrådets søksmål

– Aktive valg

For å tilbakevise at dette er tilfelle vil DNB vise til aktiviteten i forvalterteamet på fire personer, som har analysert selskaper, deltatt på møter og tatt aktive investeringsbeslutninger for kundenes sparepenger. Banken vil også vise til den historiske utviklingen i fondene, ikke bare for de årene som Forbrukerrådet har valgt å inkludere i sitt søksmål, men også i årene før.

Her viser DNBs tall at det var stor variasjon fra år til år om fondet leverte avkastning utover referanseindeksen etter forvaltningskostnadene.

I årene fra 2005 til 2009 varierte meravkastningen fra minus 0,2 prosent til pluss 5,7 prosent. Fra 2010 til og med 2014, var imidlertid meravkastingen negativ hvert år.

– Historikken til fondene viser at Forbrukerrådet tar feil når de påstår at fondene er forvaltet som indeksfond. DNB Norge-fondene har gitt solid meravkastning i enkelte perioder, mens det i andre perioder har utviklet seg klart svakere enn indeksen. Begge deler er en konsekvens av forvalternes aktive vurderinger og valg, sier informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld.

– Lavest aktiv andel

I Forbrukerrådets stevning argumenteres det for at det er en nødvendig forutsetning for å kunne slå indeksen et fond sammenligner seg med, at aksjesammensetningen i fondet avviker fra den man finner i indeksen. Dersom aksjesammensetningen blir for lik, vil avkastningenen være som i et indeksfond, men kunden vil måtte avse mer av sin kapital til å dekke gebyrer, slik at denne spiser av fortjenesten.

Det er her de peker på DNB Norge-fondene og viser til at disse har hatt de minste avvikene fra referanseindeksens aksjesammensetning av alle aksjefond i Norge, med hele 88 prosent av forvaltningskapitalen plassert identisk med referanseindeksen.

DNB møter disse argumentene med å riste på hodet.

– Forbrukerrådet har som premiss at det har vært umulig å skape meravkastning med den aksjesammensetningen vi har hatt. Men når man ser på tiårsperioden 2005 til 2014, så hadde fondet en gjennomsnittlig meravkastning utover forvaltningskostnader og referanseindeks på 4,3 prosent, sier Westerveld.

Byttet tidsperiode etter tall

Disse tallene har DNB også tidligere gått ut med, og for banken er det et talende poeng at Forbrukerrådet etter dette endret tidsperioden for søksmålet fra å gjelde fra 2005-2014, slik de først varslet i januar, til 2010-2014, slik det endte i stevningen i juni.

LES OGSÅ: Forbrukerrådet varslet søksmålet i januar: Forbrukerrådet varsler gigantsak mot DNB: – Har aldri hørt om et større massesøksmål

Nye tall som DNB også legger frem onsdag, viser at meravkastningen også kom et flertall av kundene til gode.

Nye tall som DNB også legger frem onsdag, viser at meravkastningen også kom et flertall av kundene til gode.

Når DNB sammenligner avkastningen som de 180.000 kundene fikk i DNB Norge mellom 2005 og 2015, med avkastningen de ville fått i et indeksfond, viser beregningene at over 70 prosent av kundene har fått meravkastning på pengene de satte inn.

DNBs advokat Helge Lundestad sier at man også må se på prospektene som beskriver fondsproduktene, for å kunne gjøre seg opp en mening om kundene har fått noe annet enn de var forespeilet.

Saken fortsetter under annonsen.

I prospektet som beskrev DNB Norge i 2010, heter det for eksempel at «Fondet... har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs.»

– Dette skaper ikke noen forventning om at man kjøper seg inn i et spisset fond, eller et fond som skal avvike mye fra indeksen, sier Lundestad.

Westerveld stemmer i:

– DNB har ikke lovet å ta høyest risiko, men å gjøre de valgene som er best for kunden. Å ha en lavere relativ risiko i perioder, er også et aktivt valg.

Lang tidshorisont

Forbrukerrådet sendte inn sin stevning i juni, og når DNB nå sender sitt svar, vil det første spørsmålet som skal avklares av domstolen være om Forbrukerrådet får prøve saken som et gruppesøksmål slik de ønsker.

Forbrukerorganet har argumentert for at alle kundene i fondene i tidsrommet automatisk skal bli part i søksmålet med mindre de gir beskjed til retten om at de vil holdes utenfor.

DNBs prosessfullmektig i saken, advokat Helge Lundestad, kommer på sin side til å argumentere for at dette må avvises.

Lundestads viktigste argument er at det er store forskjeller mellom de individuelle fondskundene. I tillegg har flere av kundene fått en meravkastning utover referanseindeksen etter forvaltningskostnader i perioden. DNBs forslag er derfor at det kan gjennomføres såkalte pilotsøksmål, der enkeltsaker prøves og dermed etablerer en rettspraksis som kan gjøres gjeldende for tilfeller som ligner.

Uansett hva retten faller ned på, er det ventet at saken vil trekke ut i lang tid: mest sannsynlig er det snakk om flere år.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå