Forbrukerrådets gigantsøksmål mot DNB blir trolig større

Fra før er det kjent at Forbrukerrådet vil saksøke DNB på vegne av 137.000 kunder i fondet DNB Norge, men to nye fond kan gjøre søksmålet enda større.


<p><b>TAR DNB TIL RETTEN:</b> Direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland mener DNB i årevis har krevd for høye gebyrer av kunder som sparer i aksjefond i DNB.</p>

TAR DNB TIL RETTEN: Direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland mener DNB i årevis har krevd for høye gebyrer av kunder som sparer i aksjefond i DNB.

For litt over tre år siden ble det satt punktum i en årelang strid mellom DNB og småspareren Ivar Røeggen da Høyesterett ga sistnevnte enstemmig medhold i sitt krav om erstatning fra Norges største bank.

Nå er det snart duket for en ny rettskamp mellom DNB og småsparere. Rettere sagt 137.000 småsparere, og mest sannsynlig flere.

For når Forbrukerrådet leverer sin stevning av DNB til retten i løpet av de nærmeste ukene, er det som tidligere varslet helt sikkert på vegne av de 137.000 aksjefond-sparerne i fondet DNB Norge.

Nå avslører imidlertid Forbrukerrådet at det også er sannsynlig at søksmålet utvides til flere fond.

– Per i dag omfatter saken mot DNB bare aksjefondet DNB Norge, men vi har vært tydelige på at flere fond ville bli vurdert.

– De vi vurderer, er Avanse Norge (I) og DnB NOR Norge (I), og det er sannsynlig at disse innlemmes i søksmålet, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, til E24.

 <p>Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge Jensen</p>

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge Jensen

Dermed vokser det som allerede blir omtalt som et gigantsøksmål - både fordi kravene i saken nærmer seg en milliard kroner og fordi søksmålet gjelder så mange berørte kunder.

– I dag omfatter saken cirka 137.000 DNB-kunder. Dersom også disse to aksjefondene inkluderes i søksmålet blir naturligvis enda flere kunder berørt. Vi har ikke eksakte tall på hvor mange det gjelder, sier Jensen til E24.

– Ikke spørsmål om tap eller gevinst

Røeggen-saken handlet om at Ivar Røeggen tapte sparepengene sine etter at DNB, ifølge dommen, ikke forklarte ham hva den egentlige risikoen var ved å kjøpe det spareproduktet de tilbød.

I saken som nå er under oppseiling, handler det derimot ikke om eventuelle tap eller gevinster som kundene har fått ved å sette penger i DNBs fond.

Spørsmålet som Forbrukerrådet vil at retten skal avgjøre, er om fondene ble forvaltet på den måten som kunden kunne forvente ut ifra størrelsen på forvaltningsgebyrene de måtte betale til DNB.

Forbrukerrådet mener at DNB-fondene ikke innfridde, og de mener at kundene har krav på erstatning for gebyrene de har betalt i årenes løp.

For enkelte kunder kan dette være snakk om hundrelapper, for andre mye mer. Samlet er det snakk om over 750 millioner kroner som Forbrukerrådet mener er betalt inn i for høye gebyrer.

– Ikke grunnlag for kravet

Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB.
Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB.

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til E24 at det er vanskelig å skulle kommentere innholdet i en stevning som selskapet ennå ikke har mottatt.

– Det er selvfølgelig ikke noen ønskelig situasjon å bli saksøkt av Forbrukerrådet. Vi mener imidlertid at det ikke er grunnlag for kravet. Vi minner også om at fondet i den aktuelle perioden ga meravkastning til kundene våre. Ut over dette er det litt vanskelig å kommentere en stevning vi ikke har fått ennå, så vi får komme tilbake til det konkrete i saken når Forbrukerrådet er ferdig og har sendt stevningen, sier Westerveld til E24.

– «Skapindeksfond»

Forbrukerrådets påstand er at selv om både DNB Norge, DNB Avanse og DnB Nor Norge er blitt markedsført som såkalt aktivt forvaltede fond, så har de i realiteten vært drevet som passive indeksfond.

Forbrukerrådet bruker derfor betegnelsen «skapindeksfond» om fondene.

Dette er et etablert begrep internasjonalt om indeksfond som er forkledd som aktive fond, med den hensikt å tjene på at kundene betaler gebyrer, mens fondets utgifter i realiteten er svært lave.

I EUs finanstilsyn ESMA pågår det et arbeid for å avdekke omfanget av slike skapindeksfond i det europeiske markedet.

Nøyaktig hva grensen for hvor aktivt et aktivt fond skal være, finnes det ingen klare retningslinjer på hverken i loven eller hos Finanstilsynet.

Dersom Forbrukerrådets kommende søksmål mot DNB blir godtatt av domstolen, vil rettssaken trolig kunne trekke ut i lang tid - også fordi det kan stå prinsipielle avklaringer på spill.

Aktiv vs. passiv

Et essensielt spørsmål for den som vil følge saken, blir å forstå hva som skiller et aktivt fond og et passivt indeksfond.

  • Et passivt indeksfond fordeler alle pengene som settes inn i fondet, i de selskapene som er representert på en gitt børsindeks og etter de vektene som selskapene har i den samme indeksen.
  • Indeksfond speiler altså sin referanseindeks - og dermed vil avkastningen også svinge ganske nøyaktig med børsens opp- og nedturer. Fordi det ikke krever særlig mye mer enn administrasjon å følge en slik investeringsstrategi, blir kostnadene i indeksfond lave, og dermed billig for kundene som vil spare der.
  • Et aktivt forvaltet fond har derimot som mål skape en høyere avkastning enn den generelle markedsutviklingen i det markedet fondet opererer i. Avkastning som kommer på toppen av markedsutviklingen kalles meravkastning.
  • Fordi dette innebærer at forvaltere faktisk må jobbe aktivt for å slå markedet, har et aktivt fond høyere utgifter enn et indeksfond. Derfor har aktive fond også høyere forvaltningsgebyrer som pålegges kundene. De høyere gebyrene gjør igjen at det må skapes enda høyere meravkstning dersom kundene til slutt skal sitte igjen med gevinst; den samlede meravkastningen må være høy nok til at ikke gebyrene spiser den opp.

– Fikk ikke muligheten

Forvalterne i aktive fond må altså per definisjon foreta aktive valg om hvilke selskaper fondet skal gå inn og ut av, og hvordan de skal vekte fordelingen mellom selskapene, for å kunne ha noe håp om å skape en meravkastning som går utover det fondet ellers kunne fått ved å bare speile indeksen.

Det er muligheten til å oppnå en slik meravkastning på sparepengene som Forbrukerrådet mener kunder i DNB Norge og DNB Avanse er fratatt.

Saken fortsetter under annonsen.

Forbrukerrådet mener at fondenes plasseringer har vært for like de indeksene de skulle forsøke å slå, og at de i realiteten ikke har vært aktivt forvaltet.

Et av argumentene som Forbrukerrådet kommer til å legge frem i søksmålet, er at andelen av porteføljen i fondene som ikke har fulgt referanseindeksens sammensetning, har vært ekstremt lav. Det er blant annet på bakgrunn av dette at Forbrukerrådet vil kreve tilbakebetalt deler av gebyrene som skulle dekke kostnadene ved å drive en aktiv forvaltning av fondene.

Dagens Næringsliv skrev i fjor vår at Finanstilsynet har rettet skarp kritikk mot DNB for å ha for høye gebyr i fondet DNB Norge.

Tilsynet sa den gang at kundene i verdipapirfondet DNB Norge «er forespeilet og har betalt for et aktivt forvaltet fond, mens forvaltningen i realiteten har ligget tett opp mot referanseindeksen».

– Har vært aktivt

Selv om DNB tirsdag gir et kortfattet svar på henvendelsen fra E24 (se lenger opp i artikkelen), sa kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide litt mer om de konkrete påstandene i februar. I uttalelser som den gang ble gitt, sa Midteide at DNB kan vise til utviklingen i fondet DNB Norge, og mener at dette tilbakeviser påstandene fra Forbrukerrådet.

– Det viser at det har vært et aktivt forvaltet fond, sa Midteide i februar.

Til beregningene som ligger til grunn for søksmålet, har Forbrukerrådet blant annet fått hjelp fagmiljøet på Norges Handelshøyskole (NHH).

Forbrukerrådet kommer til å prøve saken som et gruppesøksmål, og det blir dermed det største i norsk historie.

Saksøker er Forbrukerrådet, som blir representant for alle kunder som ikke aktivt melder fra at de ikke ønsker å være del av saken.

Ved gruppesøksmål er det i utgangspunktet vanlig at alle som vil være med, må «melde seg inn» i søksmålet. Men reglene for gruppesøksmål i Norge åpner for det motsatte: at man må melde seg ut av søksmålet ved å kontakte domstolen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå