Høyesterett avviser DNB-anke om gruppesøksmål

Banken ønsket ikke at Forbrukerrådet skulle få saksøke banken på vegne av 180.000 fondskunder, men nå har Høyesterett gitt grønt lys.


<p>Jorge Jensen er fagdirektør finans i Forbrukerrådet.</p>

Jorge Jensen er fagdirektør finans i Forbrukerrådet.

Høyesterett har avvist anken fra Norges største bank, som ikke ønsket at Forbrukerrådet skulle få saksøke dem på vegne av 180.000 fondskunder i et såkalt gruppesøksmål, altså et søksmål på vegne av mange i samme situasjon.

Spørsmålet er om de 180.000, som var fondskunder i DNB, betalte for et aktivt forvaltet fond, mens fondet egentlig var tilnærmet likt indeksfond.

I lagmannsretten fikk Forbrukerrådet i sommer medhold i å kunne gå til gruppesøksmål mot storbanken.

Nå er beslutningen bekreftet av Høyesterett, ifølge en pressemelding fra Forbrukerrådet mandag.

Dermed blir det rettssak.

Den starter 13. november i Oslo tingrett.

– Da er det klart for norgeshistoriens største gruppesøksmål, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

Han understreker at aldri før har så mange forbrukere kunnet få hjelp samtidig i en norsk sak.

LES OGSÅ: Her kan du lese en grundig gjennomgang av bakgrunnen for Forbrukerrådets søksmål

Til etterretning

DNB tar Høyesteretts beslutning til etterretning.

– Samtidig er det viktig å huske at det ikke er selve saken Høyesterett nå har vurdert, men hvilken form selve rettssaken skulle ha. Nå blir det et gruppesøksmål i stedet for en rekke pilotsaker som vi mente var best, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i en kommentar.

– Det er uansett aldri noe hyggelig å møte kunder i retten, men i dette tilfellet er det nyttig å få avklart spørsmålene om fondsforvaltningen av retten, i og med at Forbrukerrådet og vi ikke er enige, sier Westerveld videre.

Han minner også om at kundene i de fondene det er snakk om, ikke har tapt penger på investeringene sine i den aktuelle perioden.

– Tvert imot har avkastningen vært på over 40 prosent i de fem årene vi nå er saksøkt for, sier Westerveld.

Uenige

DNB har tidligere uttalt at de mener saken er dårlig egnet som gruppesøksmål, og har derfor anket avgjørelsene.

De ønsker en eventuell individuell behandling av hver enkelt sak.

Ifølge en tidligere uttalelse fra DNB til E24 hadde kun åtte av de 180.000 personene som inngår i søksmålet klaget direkte til banken per september i fjor.

I begynnelsen av juni avviste Borgarting lagmannsrett et krav fra DNB om at sakene må fremmes på individuell basis.

Det er denne avviste anken som nå er bekreftet av høyeste rettsinnstans.

Det har lenge vært kjent at Forbrukerrådet ønsker et slikt søksmål, rettstvistene så langt har dreid seg om hvordan spørsmålet skal behandles.

Nå er det klarlagt, og først i høst vil selve saken realitetsbehandles.

Forvaltet eller indeks?

Forbrukerrådet mener 180.000 fondskunder har betalt for en tjeneste de ikke har fått fra banken, noe DNB selv avviser.

Saken begynte for alvor i 2015, da Finanstilsynet kom med krass kritikk av DNBs drift og markedsføring av fondet «DNB Norge».

DNB protesterte på dette i flere brev, men gjorde likevel endringer i forvaltningsgebyret for fondet.

Kort oppsummert krever Forbrukerrådet at DNB skal betale tilbake 690 millioner kroner fordelt på alle som var kunde i «DNB Norge»-fondene i årene 2010 til og med 2014, fordi fondene ikke skal ha blitt forvaltet slik kundene ble lovet, men i realiteten ble driftet tilnærmet lik bankens passive indeksfond.

Partene i saken er dypt uenige om en rekke punkter i saken, blant annet er DNB og Forbrukerrådet uenig i om DNB Norge-fondene ble markedsført som «aktivt forvaltede».

Forbrukerrådets syn på saken er at kundene fikk et passivt indeksfond, ikke et aktivt forvaltet fond slik de skal ha blitt lovet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå