Domstol åpner for gruppesøksmål: 180.000 kunder kan gå til sak mot DNB

Borgarting lagmannsrett åpner for gruppesøksmål mot DNB, etter at de tapte en ankesak.


<p><b>FIKK VILJEN SIN:</b> Fagdirektør Jorge Jensen og forbrukerrådet får gå til gruppesøksmål mot DNB.</p>

FIKK VILJEN SIN: Fagdirektør Jorge Jensen og forbrukerrådet får gå til gruppesøksmål mot DNB.

– Rettens kjennelse bekrefter nok en gang at dette søksmålet er godt egnet som gruppesøksmål, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Det har en stund vært kjent at Forbrukerrådet ønsker et slikt søksmål, ettersom de mener 180.000 kunder har betalt for en tjeneste de ikke har fått fra banken, noe DNB selv avviser.

Forbrukerrådet vil nå gå til søksmål på vegne av disse 180.000 fondskundene, etter at bankens anke mot at saken kommer opp som gruppesøksmål ikke nådde gjennom.

Det er altså spørsmålet om saken kan gå som gruppesøksmål, og ikke realtitsbehandling av selve søksmålet som nå har vært oppe til avgjørelse.

I januar sa Oslo tingrett at gruppesøksmål var innafor. Banken anket dette, men også lagmannsretten har nå sagt at gruppesøksmål er mulig, og at saken kan gå for retten.

LES OGSÅ: Her kan du lese en grundig gjennomgang av bakgrunnen for Forbrukerrådets søksmål

Gruppesøksmål er en søksmålsform som kan godkjennes dersom flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart. Kravene slås da sammen til ett søksmål.

Kan tas til Høyesterett

Kort oppsummert krever Forbrukerrådet at DNB skal betale tilbake 690 millioner kroner fordelt på alle som var kunde i DNB Norge-fondene i årene 2010 til og med 2014, fordi fondene ikke skal ha blitt forvaltet slik kundene ble lovet.

– Det er et viktig signal at Lagsmannsretten ikke kommer DNBs ønske om et vingeklippet søksmål i møte. Tvert imot er retten tydelig når den tilbakeviser bankens påstander om at det skal være for store forskjeller på de 180.000 kundene, sier Jensen.

Kjennelsen er foreløpig ikke rettskraftig, og det gjenstår å se om DNB anker til Høyesterett.

Blir kjennelsen stående, er neste steg selve gruppesøksmålet som tar stilling til om aksjefondet var aktivt forvaltet, slik DNB lovte kundene sine.

Uenige

Partene i saken er dypt uenige om en rekke punkter i saken, blant annet er DNB og Forbrukerrådet uenig i om DNB Norge-fondene ble markedsført som aktivt forvaltede fond, men i realiteten ble driftet tilnærmet lik bankens passive indeksfond.

Forbrukerrådets syn på saken er at kundene fikk et passivt indeksfond, ikke et aktivt forvaltet fond som de skal ha blitt lovet.

Ifølge DNB hadde kun åtte av de 180.000 personene som inngår i søksmålet klaget direkte til banken per september i fjor.

Saken begynte for alvor i 2015, da Finanstilsynet kom med krass kritikk av DNBs drift og markedsføring av fondet DNB Norge. Tilsynet mente at investorene ikke fikk det de betalte for.

DNB protesterte på dette i flere brev, men gjorde likevel endringer i forvaltningsgebyret for fondet.

I januar 2016 varslet Forbrukerrådet at de forberedte gruppesøksmålet. Stevningen fra Forbrukerrådet ble levert i juni i fjor. Søksmålet vil bli det største massesøksmålet i norsk historie.

E24 har vært i kontakt med DNB fredag ettermiddag for en kommentar i sakens anledning.

– Vi har nettopp mottatt nyheten om at Lagmannsretten har forkastet anken vår, og vil nå bruke tid på å gå igjennom begrunnelsen vi har fått, skriver Thomas Midteide, konserndirektør kommunikasjon i en SMS til E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå