Oslo kommune tapte i retten

Kommunen krevde sykkelsti og trikkespor da Entra skulle bygge ut juridisk fakultet på Tullinløkka. Det ville ikke Oslo tingrett ha noe av.


<p><b>REKKEFØLGEKRAV</b>: Entra måtte betale for sykkelvei og trikkespor da de skulle bygge juridisk fakultet på Tullinløkka. Det ville ikke Oslo tingrett ha noe av. På bildet Tullinløkka i 2011.</p>

REKKEFØLGEKRAV: Entra måtte betale for sykkelvei og trikkespor da de skulle bygge juridisk fakultet på Tullinløkka. Det ville ikke Oslo tingrett ha noe av. På bildet Tullinløkka i 2011.

Begge deler var å tøye strikken for langt, mener Oslo tingrett, som i en fersk dom har kalt kravene ugyldige.

– Dette er en sak som Norsk Eiendom er veldig opptatt av. Medlemmene våre opplever stadig oftere at Oslo og andre byer og kommuner strekker strikken langt for å kreve utbyggingsbidrag, sier daglig leder Thor Olaf Askjer i bransjeforeningen Norsk Eiendom, som var partshjelp for Entra i saken.

Ifølge rett24.no gikk kommunen på en lignende smell i tingretten bare uken før, den gangen i forbindelse med et boligfelt på Mortensrud.

Krevde sykkelvei for utbygging

Sakens bakgrunn er at Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i 2016 ba om sykkelvei i Henrik Ibsens gate og «gate- og trikketiltak på strekningen fra CJ Hambors plass til St. Olavs gate/Tullins gate».

EBY anbefalte at det ble satt rekkefølgekrav om disse tiltakene for utbyggeren, i forbindelse med at det skulle bygge nytt juridisk fakultet på Tullinløkka i det sentrale Oslo.

Kommunen krevde rent spesifikkt å få kontantbidrag for oppgradering av trikkespor og sykkelvei, som motytelse for at utbyggerne kunne begynne arbeidet.

Entra var da i en skvis, fordi de hadde tegnet en kontrakt med juridisk fakultet om å være ferdig innen studiestart.

Samtidig lå det en forståelse i at dersom de ikke betalte for trikkespor og sykkelvei, ville de ikke få en reguleringsplan.

Entras eiendomsselskaper i saken, Tullinkvartalet AS og Universitetsgaten 7 AS, gikk med på å signere utbyggingsavtaler for å komme i gang med arbeidet, men utarbeidet samtidig et notat hvor de gjorde det klart at de var uenige i kravene.

I notatet kom det også frem at dersom de såkalte rekkefølgekravene skulle vise seg å være ulovlige, så ville reguleringsplanen fortsatt gjelde. Dermed var Entra i posisjon til å stevne Oslo kommune i etterkant, noe de også gjorde i september i fjor.

Bidro med 42 millioner

I Oslo tingrett anførte utbyggerne at det ikke var tilstrekkelig sammenheng mellom utbyggingsprosjektet og de to tiltakene kommunen krevde bidrag for. Behovet for hverken trikkespor eller sykkelvei var forårsaket av utbyggingen, mente de.

Samlet utgjorde bidragene rundt 42,4 millioner kroner. De bestod av realytelser i form av opparbeidelse av gatetun og gangpassasjer inne på planområdet, og kontantbidrag på rundt 27,3 millioner kroner.

– Norsk Eiendom er absolutt ikke imot at utbygger må betale, så lenge det følger av prinsippene i Plan- og bygningsloven. Om du eier tomt og det ikke er vann og kloakk, så må du betale for det. Men i en by hvor det er vei, vann og kloakk fra før, så har  kommunen begrenset hjemmel til å kreve bidrag fra grunneierne, sier Askjer.

– Det er retten helt enig med oss i. I dette tilfellet har kommunen konstruert et rekkefølgekrav og med basis i rekkefølgekravene krevd en utbyggingsavtale med krav om store beløp. Retten sier da at det blir å oppfatte som en ren konstruksjon fra kommunens side for å oppnå et pengemessig bidrag. Det finnes ikke en hjemmel i Plan- og bygningsloven for dette.

Myndighetsmisbruk

Det er i stor grad opp til kommunens skjønn hva som er nødvendig, og kommunen har stor frihet, heter det i tingrettsdommen.

«Det kan stilles krav som fremmer samfunnsmessige formål. Det er heller ikke noe i veien for å stille rekkefølgekrav om tiltak som geografisk ligger utenfor planområdet. Begrensningen for kommunen ligger i praksis i myndighetsmisbrukslæren.»

– Dommen sier at dette også handler om læren om myndighetsmisbruk, og de går langt i å si at dette er myndighetsmisbruk, sier Askjer i Norsk Eiendom.

– Heldigvis er det et grunnleggende rettsprinsipp at myndigheter ikke skal fristes til eller gis anledning til å bytte en tjeneste mot en annen,

– Vi forstår jo også kommunens administrasjon. De er i en skvis, hvor politikerne har gått til valg på å bygge masse sykkelveier og kollektivtilbud og de vet ikke helt hvordan de skal få det finansiert.

Vurderer anke

Kommunen mente på sin side at behovet for infrastruktur må vurderes i hele området som påvirkes av utbyggingen, og at man må se på den samlede belastningen som følger av utbygging i indre by, ikke bare saksøkernes utygging isolert. «Dette helhetsperspektivet har vært del av kommunens begrunnelse for rekkefølgekravene hele tiden», heter det fra kommunens anførsler i dommen.

Byrådssekretær for byutvikling, Rasmus Raabo Reinvang, er den som uttaler seg om saken på vegne av byrådet og kommunen.

– Det er positivt at denne saken nå prøves i rettssystemet og at vi får en klargjøring og en rettsliggjøring av dette til dels uprøvde rettsområdet. Dette er en komplisert sak og kommunen vil nå gå nøye gjennom dommen før vi kan ta en avgjørelse på om vi ønsker å anke, uttaler Reinvang i en skriftlig kommentar til E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå