- Det burde vært større dissens i Høyesterett

Høyesterett deler seg stadig oftere, og i mange saker går skillet mellom staten og individet.

<p><b>DEN TREDJE STATSMAKT:</b><br/></p>

DEN TREDJE STATSMAKT:

Totalt avsa Høyesterett 104 dommer i avdeling eller storkammer i 2014. Det var uenighet eller delvis uenighet i 19 av sakene, skriver Klassekampen.

Den vanligste konfliktlinjen går mellom statslojale dommere – ofte med bakgrunn fra stillinger i staten selv – og dommere som vektlegger private rettigheter sterkere, som for eksempel i saker som omhandler skatt, avlytting og avhør.

Ulike personligheter

Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen.
Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen.

Tallene stammer fra jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Han skriver boken om Høyesteretts historie.

Sundre mener antall dissenser er nærmest sjokkerende lavt.

– Det burde vært større, sier han til avisen. Han mener at antall dissenser kan komme av ulike personligheter blant dommerne.

– Noen dommere har alltid valgt å justere seg etter flertallet for å få en avklaring. Men noen mener at klare dissenser er det beste, mener jusshistorikeren.

Kvinner tar mer dissens

De syv kvinnelige dommerne i Høyesterett var i 2014 uenige med flertallet i 1,7 saker i gjennomsnitt.

De 13 mannlige dommerne var uenige i bare 1,15 saker i gjennomsnitt. Fem mannlige dommere tok ikke dissens i fjor, mens bare én kvinne ikke ga uttrykk for noen uenighet, skriver Klassekampen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå