Klimarettssaken i Oslo er ikke unik: – En bølge av søksmål

Miljøvernere saksøker Norge for å stanse oljeleting. Hundrevis av slike klimarettssaker er fremmet globalt, og miljøvernerne tror det kommer flere.


<p><b>TIL RETTEN:</b> Tirsdag startet en klimarettssak i Oslo Tingrett, hvor miljøvernere vil bruke Grunnloven til å stanse fremtidig oljeleting. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom og leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge poserer foran en isskulptur sammen med representanter for Besteforeldrenes klimaaksjon.</p>

TIL RETTEN: Tirsdag startet en klimarettssak i Oslo Tingrett, hvor miljøvernere vil bruke Grunnloven til å stanse fremtidig oljeleting. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom og leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge poserer foran en isskulptur sammen med representanter for Besteforeldrenes klimaaksjon.

Tirsdag begynte klimarettssaken mot staten i Oslo Tingrett.

Miljøvernerne i Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens tildelinger av olje- og gasslisenser i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens paragraf 112 om retten til et godt miljø.

Saken er ikke unik. Rundt 900 slike rettssaker er fremmet globalt, ifølge en oversikt fra FNs miljøprogram og Columbia Law School.

Over 650 av disse søksmålene er fremmet i USA, men folk har også fremmet over 200 klimarettssaker i land som Australia, New Zealand, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, og nå altså også i Norge.

– Denne saken er jo inspirert av flere andre klimarettsaker i andre deler av verden, Urgenda-saken i Nederland spesielt, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge, til E24.

Organisasjonen Urgenda i Nederland vant i første rettsinstans med et krav om strengere klimatiltak enn det regjeringen hadde lagt opp til. Saken er anket, men Gulowsen mener den har påvirket Nederlands klimapolitikk i positiv retning.

Spår flere søksmål

Gulowsen mener at klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 legger grunnlag for flere klimasøksmål. Paris-avtalen setter ambisiøse globale klimamål, men overlater til hvert enkelt land å gjøre så mye det kan av klimatiltak.

– Hvis politikerne ikke vedtar gode nok nasjonale klimatiltak i parlamentene, så kan man gå til retten for å få en dom for sterkere tiltak, som vi gjør nå og som mange gjør i andre land, sier Gulowsen.

– Håper du på flere slike rettssaker?

– Jeg håper jo at politikerne tar ansvar for klima i større grad enn de gjør i dag, og da slipper vi denne typen søksmål. Men jeg tror at vi kommer til å se mange flere klimarettssaker mot selskaper som forurenser, mot regjeringer som ikke gjør nok, før dette problemet er løst, sier han.

Bommer på klimamålet

Rettssaken startet samme uke som det 23. klimatoppmøtet i Bonn, hvor verdens land skal følge opp enigheten fra Paris i 2015 om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Verden ligger langt etter dette målet.

Ifølge FN ligger kloden fortsatt an til å bli tre grader varmere i år 2100 enn før den industrielle revolusjon. Dette skyldes i stor grad utslippene fra fossil energi som kull, men også olje og gass levert av selskaper på norsk sokkel.

Statoil alene skal ha levert olje og gass som står for rundt 0,25 prosent av den globale temperaturøkningen siden 1880, ifølge en rapport fra amerikanske Union of Concerned Scientists.

Les mer: Regnet på global temperaturøkning fra 1880: Statoil står for 0,25 prosent

– En bølge av søksmål

Redaktør Anders Bjartnes i tidsskriftet «Energi og Klima» mener Norge og oljebransjen bør være mest bekymret for de erstatningssøksmålene som har begynt å komme.

– Det er en bølge av klimasøksmål over hele verden. Noen handler om å endre staters politikk, men den typen klimasøksmål jeg tror kommer til å få mest betydning, handler om erstatning, sier Bjartnes til E24.

– Det kan være at noen som opplever seg utsatt for klimaskade går til søksmål mot stater eller selskaper for å få erstatning. To eksempler er en bonde i Peru som har saksøkt de tyske kraftselskapet RWE i en tysk domstol, og at noen kommuner i California har saksøkt en gruppe oljeselskaper og vil ha erstatning for å kunne dekke kostnader til bedre flomvern og slikt, sier Bjartnes.

Han sier at slike erstatningssøksmål er noe av det som nevnes som en sentral risiko av en gruppe ledet av Michael Bloomberg. Gruppen er hyret av verdens 20 viktigste land for å utarbeide nye regler for selskapers rapportering av klimarisiko.

Les mer: Storbanker utvikler klimaverktøy: DNB vil avdekke klimarisiko

– I oppoverbakke

Det var kø utenfor Oslo Tingrett og stappfullt i rettssal 250 tirsdag, da saken startet med innlegg fra partenes advokater. Salen har totalt rundt 190 plasser.

Det er altså Natur og Ungdom og Greenpeace som har gått til sak mot staten, støttet av Besteforeldrenes klimaaksjon.

– Både det å gå til rettssak mot staten og det å jobbe mot oljeindustrien i Norge er oppoverbakke, sier Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær til E24.

– Vi jobber jo mot mektige krefter, og som miljørganisasjoner har vi ikke så store økonomiske muskler som dem. Men vi har jo store frivillige ressurser, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen.

Hun mener at rettssakene er et tegn på at miljøorganisasjoner globalt lærer av hverandre.

– Da er det lett at man kan hente inspirasjon til sånne ting. Og med Paris-avtalen har vi fått en ganske klar ramme for hva vi må holde oss innenfor. Og da er det lettere å teste den rammen opp mot eksisterende lovverk, sier hun.

Sammenligner med USA

Regjeringen avviser saksøkernes krav om å stanse 23. konsesjonsrunde, og sier at miljøvernerne går altfor langt i å utvide tolkningen av en generell paragraf i Grunnloven og bruke den til et politisk formål, nemlig å endre norsk oljepolitikk.

Det er noe nytt at miljøvernere tar den politiske kampen inn i tingretten på denne måten, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i retten.

– Det er en type søksmål vi særlig har sett i USA tidligere, sier Sejersted.

Han sier at rettssaken ser ut til å være lagt opp som en slags miljøpolitisk forestilling. Miljøvernere har delt ut løpesedler, er aktive på sosiale medier og har satt opp en isskulptur utenfor Oslo Tingrett hvor Grunnlovens paragraf 112 er risset inn, påpeker advokaten.

– Det er et forsøk på amerikanisering av norsk rett, sier Sejersted.

 <p><b>MANGE SAKER:</b> Dette er en oversikt over landene hvor det er fremmet klimarettssaker.</p>

MANGE SAKER: Dette er en oversikt over landene hvor det er fremmet klimarettssaker.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå