Milliardær tapte i Høyesterett - havner i DNA-registeret etter skattesvik

Tidligere Eltek-konsernsjef Morten Angelil tapte i Høyesterett.

Tidligere Eltek-konsernsjef Morten Angelil må finne seg i å havne i politiets DNA-register etter å ha blitt dømt til ett år og seks måneders fengsel for skattesvik i 2012.

Etter at dommen var rettskraftig, besluttet Økokrim å registrere mannens DNA-profil i identitetsregisteret. Målet med registeret er å bidra til mer effektiv etterforskning og muligheten til å oppklare saker.

Angelil motsatte seg registreringen, men klagen til riksadvokaten førte ikke frem. I september 2016 møtte han opp hos politiet og avga DNA-prøve, men stevnet bare dager senere Staten for uforholdsmessig inngrep i hans privatliv.

Les også: Tidligere Kongsberg-topp møtte veggen hos Høyesterett

Anket hele veien

Oslo tingrett kom til at inngrepet ikke var uforholdsmessig, og Angelil anket videre til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken. Overfor Høyesterett anførte Angelil at regelverket om DNA-registrering i realiteten åpner for tidsubegrenset lagring av DNA, uten muligheter for sletting.

«Registrering kan skje uavhengig av om domfellelsen gjelder et lovbrudd som gir økt sannsynlighet for tilbakefall til «DNA-relevant» kriminalitet. Med dette er adgangen til registrering «blanket and indiscriminate» og dermed i strid med EMK artikkel 8 nr. 2», anførte Angelil, ifølge Høyesterettsdommen.

Advokaten mener inngrepet ikke konkret tjener noe fornuftig formål og ikke er et effektivt eller nødvendig virkemiddel for staten. Dessuten slettes ikke DNA før fem år etter den registrertes død.

Det ble imidlertid ikke hørt av Høyesterett, som i sitt sammendrag skriver:

«Høyesteretts flertall kom etter en avveining av de kryssende hensynene til at inngrepet ikke krenket mannens rettigheter etter EMK artikkel 8. Et mindretall på én dommer mente at inngrepet var uforholdsmessig».

Tok dissens

Høyesteretts flertall mener samtidig at Eldens argument om at Angelil ikke er dømt for en type lovbrudd hvor DNA normalt bidrar til oppklaring, bare er ett element i en bredere vurdering.

Én av de fem høyesterettsdommerne, Wenche Elizabeth Arntzen, tok dissens, og viste til at flere dommer fra EMD i Strasbourg har sagt at DNA-registrering til enhver tid skal være relevant og nødvendig ut fra forholdet med registreringen.

«I vår sak er den omstridte DNA-registreringen foranlediget av domfellelse for grovt skattesvik i perioden 2001 til 2006. Selv om domfellelsen gjelder alvorlige lovbrudd, er det likevel ikke snakk om lovbrudd som DNA kan bidra til oppklaring av», skriver Arntzen.

Elden: – Godt tilrettelagt for Strasbourg

Advokat John Christian Elden, som representerer Angelil, bekrefter overfor E24 at saken nå blir sendt videre for behandling ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

– Det er en skarp og fin dissens, og saken er godt tilrettelagt for behandling i Strabourg fra begge fraksjoner i retten. Den blir nå sendt videre, skriver Elden i en tekstmelding til E24.

Det har så langt ikke lykkes E24 å få tak regjeringsadvokat Knut-Fredrik Haug-Hustad, som representerer Staten i saken.

Da Angelil anket saken til Høyesterett, sa Elden til Nettavisen at det var bra Høyesterett skulle avgjøre hvorvidt de norske reglene for DNA-registrering var i strid med menneskerettighetene.

– For at det skal være tillatt må det ha et konkret formål, og personopplysningene må slettes når dette behovet ikke lenger er der. DNA er lite egnet i Økokrim-saker, da det sjelden legges igjen biologiske spor som kan løse nye Økokrimsaker. Norge mangler slike regler i dag, og vi ber derfor Høyesterett finne registeret ulovlig, sa Elden til Nettavisen i februar.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå