Havnearbeiderne tapte på alle punkter

Danske Holship har kjempet i tre år mot LO og det norske havnemonopolet for retten til å bruke sine egne ansatte. Fredag gikk selskapet seirende ut fra Høyesterett.


<p><b>HELT TIL TOPPS:</b> Striden om arbeidsforholdene og fortrinnsretten ved norske havner ble sist behandlet av Høyesterett i 1997 i den såkalte Sola Havn-saken. Nå har havnestriden havnet i Høyesterett igjen, og fredag avsies en ny dom som får store konsekvenser for norsk arbeidsliv.</p>

HELT TIL TOPPS: Striden om arbeidsforholdene og fortrinnsretten ved norske havner ble sist behandlet av Høyesterett i 1997 i den såkalte Sola Havn-saken. Nå har havnestriden havnet i Høyesterett igjen, og fredag avsies en ny dom som får store konsekvenser for norsk arbeidsliv.

HØYESTERETT (E24): Fredag kom dommen som fagforeningstopper, bedriftsledere, advokater og jurister landet over har ventet på.

Rent juridisk handler saken om norske havnearbeidere, med Norsk Transportarbeiderforbund i spissen, kan drive med boikott for å presse frem en tariffavtale med fortrinnsrett. Den innebærer at havnearbeidere har fortrinnsrett på lasting og lossing i norske havner.

Når fasiten kom endte havnearbeiderne og LO med et slående nederlag:

– Den varslede boikotten er ulovlig, sa høyesterettsdommer Skoghøy, og la til at den frie etableringsretten er fundamental i EØS-avtalen.

Holship vant til slutt på alle punkter, i en avstemming der resultatet endte med 10 mot 7 dommere. LO og Transportarbeiderforbundet må også ut med over syv millioner i saksomkostninger til Holship. De må også ut med 615.000 til Bedriftsforbundet og 200.000 til LO.

Saken ble ansett som så viktig at Høyesterett behandlet saken i plenum, med alle dommerne til stede.

Feirer med en god lunsj

Alle dommerne var imidlertid ikke enig med flertallet. Høyesterettsdommer Indreberg kom til at Holships anke skulle forkastes:

– Boikott er et legitimt kampmiddel for å oppnå tariffavtale, sa Indreberg og la til at det også etter hennes syn gjelder i dette tilfellet.

– Fortrinnsretten er egnet til å beskytte lønns- og arbeidsvilkår for havnearbeiderne, sa Indreberg videre.

Michael Ranners, administrerende direktør i Holship, er likevel svært fornøyd med at han vant etter den årelange kampen:

– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd, og dette hadde jeg jo håpet på siden vi har stått løpet, sier Michael Ranners, administrerende direktør i Holship til E24.

– Nå kan vi gjøre det vi hele tiden har villet gjøre, bruke våre egne ansatte og utvikle virksomheten. Dessverre har mange av våre kunder vært avventende på denne saken, men nå håper vi at vi skal klare å utvikle oss videre, sier Ranners som ikke foreløpig har planer om å utvide til andre norske havner enn Drammen.

– Skal dere feire nå?

– Vi skal i hvert fall ha en god lunsj, sier danske Ranners og smiler bredt.

 <p><b>SIKRET SEIER ETTER TRE ÅR LANG KAMP:</b> Leder i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen (t.v.), gratulerte medlemsbedriften Holship og sjef Michael Ranners med seieren i Høyesterett fredag.</p>

SIKRET SEIER ETTER TRE ÅR LANG KAMP: Leder i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen (t.v.), gratulerte medlemsbedriften Holship og sjef Michael Ranners med seieren i Høyesterett fredag.

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken var blant de mange som fulgte domsavsigelsen i Høyesterett. Den mektige fagforeningstoppen måtte innse at slaget var tapt da han forlot rettssalen:

– Jeg er skuffet over at flertallet har en forståelse av administrasjonskontoret mer som en forretningsmessig idé enn et administrasjonskontor (...) Dette handler mer om retten til arbeid enn lønns- og arbeidsvilkårene, sier Solbakken til E24.

Han referer til organisasjonen på hver havn som er eid av arbeidsgiverne og arbeidstagerne som fordeler havnearbeiderne til de skipene som trenger laste- og lossetjenester til enhver tid.

– Man kan ikke gå i kjelleren selv om man har tapt, legger Solbakken til.

Krangel om konvensjoner

Fortrinnsretten omtales ofte som havnemonopolet, og det ville ikke det danske spedisjonsselskapet Holship bli med på. Danskene vil heller bruke sine egne, fagorganiserte ansatte til å gjøre jobben. Holship har hele tiden ment at EØS-avtalen sikrer at hvem som helst kan etablere næringsvirksomhet ved norske havner, og at tariffavtalen med fortrinnsrett hindrer dette.

  <p><b>VANT SAKEN:</b> Advokat og partner i advokatfirmaet Kvale, Nicolay Skarning, har ført Holships sak mot Transportarbeiderforbundet og havnemonopolet i over tre år.</p>

VANT SAKEN: Advokat og partner i advokatfirmaet Kvale, Nicolay Skarning, har ført Holships sak mot Transportarbeiderforbundet og havnemonopolet i over tre år.

Havnearbeiderne mener det for å unngå sosial dumping er helt nødvendig å skjerme dagens ordning med havnekontorer. Disse kontorene styrer arbeidskraften dit den trengs til enhver tid og eies av arbeidstagerne og arbeidsgiverne i fellesskap.

Mens Holship har vist til EØS-avtalen har havnearbeiderne og LO vist til ILO-konvensjonen til FNs arbeidslivsorgan, som Norge har undertegnet.

Høyesterett har fått en utredning fra EFTA-domstolen i forbindelse med saken, og der konkluderte man med at dagens norske system bryter med den frie etableringsretten i EØS-avtalen, altså at bedrifter fra andre land skal ha muligheten til å starte virksomhet.

– Boikotten er svært inngripende

Høyesterett var delt i saken, men høyesterettsdommer Skoghøy ga lite støtte til LO og havnearbeiderne.

Han påpekte at Holships virksomhet spenner seg bredere enn vanlig laste- og lossearbeid:

– Det vil gi liten mening å kreve at Holship skal opprette et eget datterselskap (med egen tariffavtale enn den de har i Norge i dag, journ.anm.) for å kunne drive virksomhet i Drammen havn.

Saken fortsetter under annonsen.

Han sa også at ordningen med administrasjonskontoret for havnearbeiderne gjennom tariffavtalen vil hindre andre legitime aktører fra å etablere seg.

– Boikotten er svært inngripende i andres etableringsrett, sa Skoghøy og fortsatte:

– Det er vanskelig å se at arbeidsplassene i Holship skal veie mindre enn arbeidsplassene i losse- og lastekontoret.

– Nå er det fri konkurranse

De fleste er enige om at dommen trolig ikke får konsekvenser utenfor norske havner, fordi ordningen der er såpass spesiell. Men dommen åpner nå døren for aktører som vil etablere egen virksomhet med egne ansatte, utenfor laste- og lossekontorene.

– Jeg er ikke veldig overrasket, og vi har ment at vi har hatt rett hele tiden. Det jeg er overrasket over er at det måtte gå helt til Høyesterett, og at NHO ikke har tatt kampen før, sier leder i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen til E24 etter at dommerne forlot salen.

– Nå er det fri konkurranse i norske havner, men nå er det markedsvurderinger og ikke et ulovlig monopol som bestemmer om flere vil etablere seg, legger han til.

Tariffdirektør i NHO, Nina Melsom, er også fornøyd med dommen, men avviser kritikken fra Thommessen:

– Vi har tatt fighten i tarifforhandlinger før og har hatt det som krav i årevis. Men vi har lagt oss på forhandlingslinjen og ikke konfrontasjonslinjen, sier Melsom til E24, og legger til:

– Dette er en bra dom som støtter oss i at dette er ordning som går på bekostning på andre arbeidsplasser. Nå må vi se fremover og legge opp til faste ansettelser i logistikkbedriftene, sier Melsom til E24.

Mektige allierte

Striden startet for alvor i 2013 da Holship havnet i konflikt med Norsk Transportarbeiderforbund. Deretter har saken versert i det norske rettsvesenet. Havnearbeiderne, med LO i ryggen, vant saken i tingretten og lagmannsretten.

Selv om det er Holship og Transportarbeiderforbundet som står som motparter i retten, har begge skaffet seg mektige allierte.

Bak Holship står NHO og Bedriftsforbundet med sine advokater. Bak havnearbeiderne står LO.

I tillegg har regjeringsadvokaten engasjert seg for å forsvare det norske systemet, noe Holship har reagert kraftig på. Regjeringsadvokaten har også forvart den norske praksisen og regelverket for Efta-domstolen, men heller ikke der hørte domstolen på Regjeringsadvokaten, som dermed har gått på to nederlag sammen med havnearbeiderne.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå