Robothandel til Høyesterett

Daytradere dømt for ulovlig manipulasjon får saken sin behandlet på nytt denne uken - utfallet vil avgjøre hva som regnes som markedsmanipulasjon i norsk rett.

AVGJØRENDE: Hva som er markedsmanipulasjon og ikke står sentralt når Høyesterett denne uken behandler en sak mot to daytradere. E24 har i en artikkelserie forsøkt å finne ut hvilken effekt algoritmehandel har på børsmarkedet.
AVGJØRENDE: Hva som er markedsmanipulasjon og ikke står sentralt når Høyesterett denne uken behandler en sak mot to daytradere. E24 har i en artikkelserie forsøkt å finne ut hvilken effekt algoritmehandel har på børsmarkedet.

Høyesterett behandler denne uka den såkalte robothandelsaken. Kjernen i saken er om det er ulovlig å tjene penger i aksjemarkedet ved å være smartere enn en maskin.

I oktober 2010 ble to såkalte daytradere, spekulanter som handler aksjer uten noe mål om varig eierskap, dømt for ulovlig å ha manipulert aksjemarkedet ved 72 anledninger.

Dommen lød på betinget fengsel og inndragning av til sammen 270.000 kroner.

SE OGSÅ: Slik herjer robotene på Oslo Børs

– Villedende signaler

Det var penger retten mente de to hadde tjent ved å lure en såkalt aksjerobot. Det er en datamaskin som er programmert til å handle aksjer basert på endringer i markedet. De to mennene la inn kjøpsordre som fikk maskinen til å tilby stadig høyere pris for en bestemt aksje. Etter å ha presset kursen opp på denne måten, kunne de ved flere anledninger selge aksjene tilbake og sitte igjen med en pen gevinst.

LES OGSÅ: Finansdepartementet om aksjeroboter: - Denne uroen må tas på alvor

Tingretten kom til at de tiltaltes handelsmønster ga villedende signaler om de aktuelle aksjenes verdi og kun var ment for å skape en kursstigning de tiltalte selv kunne tjene på. Konklusjonen var at handelen var ulovlig manipulasjon av markedet.

– Svakheter i programmeringen

Forsvaret påpekte på sin side at dersom «motparten» i handlene hadde vært et menneske i stedet for en maskin, ville ikke reaksjonene vært like automatiske. I tillegg ville et menneske lært av sine feil. Et menneske ville ikke fortsatt å sette opp prisen slik roboten gjorde.

I Borgarting lagmannsrett fikk de medhold i at kursendringene som lå til grunn for den opprinnelige dommen «først og fremst er et resultat av svakheter i programmering» av roboten. Så lenge aksjehandlene de tiltalte foretok var reelle og de to oppga korrekt informasjon, kunne de ikke dømmes for manipulasjon.

Høyesterett må definere

Og nettopp hva som ligger i begrepet «markedsmanipulasjon» er det nå Høyesterett må ta stilling til. Det er nemlig forståelsen av dette begrepet, og hvordan det har påvirket lagmannsrettens anvendelse av loven, som er grunnlag for anken til landets øverste domstol.

Høyesterett har satt av halvannen dag til å behandle anken fra påtalemyndigheten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå