Stangeland frifunnet av Høyesterett

Magnus Stangelands frifinnelse for grovt uaktsomt bedrageri ble anket til Høyesterett. Nå er anken forkastet.

JUBLER: Magnus Stangeland ble frifunnet for grovt uaktsomt bedrageri i forbindelse med søknad om og mottak av pensjon. Frifinnelsen ble anket, men har nå blitt forkastet av Høyesterett.
JUBLER: Magnus Stangeland ble frifunnet for grovt uaktsomt bedrageri i forbindelse med søknad om og mottak av pensjon. Frifinnelsen ble anket, men har nå blitt forkastet av Høyesterett.

Saken oppdateres

Saken mot tidligere stortingsrepresentant Stangeland gjaldt anke over frifinnelse for grovt uaktsomt grovt bedrageri i forbindelse med søknad om og mottak av pensjon etter daværende pensjonslov for stortingsrepresentanter av 1981.

Magnus Stangeland hadde mottatt pensjon fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Dette skjedde til tross for at han ikke hadde krav på slik pensjon, fordi han hadde inntekter som til sammen oversteg inntektsbegrensningen for ordningen.

Les også: Talleraas og Stangeland dømt til fengsel

Han hadde riktignok inntekt i en en deltidsstilling som lå under inntektsgrensen. Også styrehonorar og fordel av bil skulle medregnes og samlet sett ble dermed inntektsgrensen oversteget.

Tingretten fant det bevist at han hadde fått uriktige fra pensjonsordningen sekretær vedrørende inntekter av styrehonorar og fordel av fri bil i forhold til vurderingen av hvorvidt han overtrådte inntektsgrensen. Tingretten mente riktignok likevel at Stangeland hadde opptrådt grovt uaktsomt ved at han stolte på denne informasjonen og ikke gjorde undersøkelser på egenhånd.

I Borgarting lagmannsrett ble han derimot frifunnet, men Riksadvokaten anket saken til Høyesterett som nå har forkastet anken.

Les også: Anken mot Stangeland behandles i Høyesterett

Høyesterett mener Stangeland ikke har overtrådt bestemmelsen om grovt uaktsomt bedrageri. I en pressemelding fra Høyesterett skriver de at sekretæren var den eneste Stangeland kunne henvende seg til vedrørende betydning om regelverket om stortingspensjonsordningen og praktiseringen av det.

«Sekretæren ga informasjon som tilsynelatende var tilstrekkelig til å konkludere med at Stangeland hadde krav på pensjon. Informasjonen var konkret rettet mot hans situasjon, og det var ikke opplyst noe som tydet på at den ikke ga svar på alt han trengte å vite, eller at den fremsto som uklar. I en slik situasjon kan det etter Høyesteretts syn i alminnelighet ikke kreves at en pensjonssøker gjør ytterligere undersøkelser.» heter det i pressemeldingen.

Videre står det i meldingen at det riktignok må gjøres unntak dersom det i enkelttilfeller foreligger særlige forhold som tilsier at spørsmålet bør undersøkes nærmere. Det gjelder for eksempel i saker hvor pensjonssøkeren har konkret mistanke om at den som forbereder eller treffer vedtak ikke kjenner reglene godt nok.

«Som pensjonssøker må man imidlertid som hovedregel kunne bygge på den informasjonen man får av rette vedkommende i ordningen selv såfremt informasjonen er dekkende og utfyllende nok til å ta stilling til alle spørsmål pensjonssaken reiser og ikke fremtrer som uklar.» heter det i meldingen.

«Høyesterett fant at det ikke forelå slike særlige omstendigheter som tilsa at Stangeland burde ha foretatt nærmere undersøkelser. Påtalemyndighetens anke over lagmannsrettens frifinnende dom ble derfor forkastet.» konkluderer Høyesterett.

Les også:

På forsiden nå