- Å forlate euroen vil være katastrofe for Hellas

Selv om en gjeninnføring av drakmer ville gitt bedriftseier Aris Kefalogiannis millioner på bunnlinjen, støtter han fortsatt euroen 100 prosent.

OLIVEN-SELGER: Aris Kefalogiannis vendte hjem til Hellas etter å ha tatt forretningsutdannelse i Storbritannia. Selskapet Gaea har så langt ikke blitt påvirket av gjeldskrisen i landet - og Kefalogiannis mener et vil være en katastrofe dersom landet går ut av eurosamarbeidet.
OLIVEN-SELGER: Aris Kefalogiannis vendte hjem til Hellas etter å ha tatt forretningsutdannelse i Storbritannia. Selskapet Gaea har så langt ikke blitt påvirket av gjeldskrisen i landet - og Kefalogiannis mener et vil være en katastrofe dersom landet går ut av eurosamarbeidet.

- For mitt selskaps bunnlinje ville gjeninnføring av drakmer på kort sikt vært svært, svært positivt. Men for Hellas ville det vært en katastrofe. Derfor er jeg 100 prosent for euroen, sier Aris Kefalogiannis til E24.

I 1995, etter å ha studert i Storbritannia og siden jobbet i finansmiljøet i «City», reiste han tilbake til Hellas med en forretningside om å starte økologisk olivenproduksjon.

Selger til Norge

Resultatet av den ideen ble Gaea, et selskap som produserer og selger oliven, olivenolje, sauser og andre matvarer basert på oliven.

Selskapet har i dag - 17 år senere - 50 ansatte og omsatte i 2011 for over 80 millioner kroner. Eksportandelen er på 82 prosent.

- Tyskland er, gitt antall mennesker, selvsagt vårt største marked, men det er i Norge vi har størst omsetning per innbygger, sier Kefalogiannis.

Går godt

OLIVENOLJE: Gaeas produkter selger godt i Norge, iføgle forretningsmann og arbeidsgiver Aris Kefalogiannis.
OLIVENOLJE: Gaeas produkter selger godt i Norge, iføgle forretningsmann og arbeidsgiver Aris Kefalogiannis.

Gaea går ifølge Kefalogiannis fortsatt svært godt - to år inn i den greske gjeldskrisen.

Selskapet vokser ikke like raskt som tidligere, men driften er fortsatt solid.

- Vi har selvsagt vært bekymret for hvordan Hellas' omdømme i utlandet vil slå ut for vår virksomhet. Så langt viser de undersøkelser vi har gjort ingen effekt av dette. Salgsveksten har slakket litt av, men det mener vi skyldes den generelle økonomiske nedgangen, ikke at vårt greske opphav skyver kunder vekk, sier Kefalogiannis.

Gjennom høsten og vinteren har det gått fra ille til verre i Hellas, og myndighetene har strammet inn den økonomiske politikken. Så langt har det ikke gitt noen effekter for Gaea, hverken i positiv eller negativ retning.

- Råvareprisene styres internasjonalt, så der er det små endringer, sier Kefalogiannis.

Vil ikke kutte lønnen

Blant de mest omstridte tiltakene Hellas har gjennomført de siste månedene er å senke minstelønnen. Kefalogiannis forstår at det er et nødvendig tiltak, men har ingen planer om å gjøre det i Gaea.

- Gaea går godt, og vi har solide økonomiske resultater. Våre ansatte står på, de viser engasjement og entusiasme. Det ville være dumt og korttenkt å foreta lønnskutt i en slik situasjon, sier Kefalogiannis.

Les også: Dette må Hellas love for å få krisehjelp

- Samfunnsansvar

Han sier han også mener at de bedriftene i Hellas som fortsatt kan vise til gode økonomiske resultater, bør vise samfunnsansvar ved å holde lønningene oppe.

- Dersom alle senker lønningene vil det lede oss inn i en spiral som ingen tjener på i det lange løp, sier 51-åringen.

Gaea planlegger heller ikke å kutte ansatte, tvert imot tror Kefalogiannis at han i løpet av året vil ansette 3-4 nye personer.

- Det løser jo ikke problemene i Hellas, men det drar i alle fall i riktig retning, ler han.

- Kan gjøre fantastisk comeback

Kefalogiannis er klar over at Europa - med rette - er sjokkert over avsløringene av fusk og fanteri fra grekernes side.

Budsjetter og statistikk ble manipulert slik at landets reelle økonomiske stilling ble fremstilt langt bedre enn den i realiteten var.

Les også: Hellas' statistikksjef risikerer livstid i fengsel

- Europa ble overrasket over hvor dårlig det egentlig stod til i Hellas. Men dette landet har veldig stort potensial, og jeg er sikker på at vi vil overraske like positivt dersom vi lykkes med å reformere staten og vårt samfunn, sier Kefalogiannis.

En kamp mellom gode og onde

Nøkkelen for å gjenreise det greske samfunnet har to spor - å forbli et euroland og å lykkes med reformene.

Tvinges landet ut av eurosonen, frykter Gaea-sjefen mer fattigdom, sult og sosial kollaps. Det er et scenario han nesten ikke tør tenke på.

I går skrev E24 om sjefen for Atens handelskammer som frykter total kollaps hvis det skjer. Men i EU begynner stadig flere politikere å signalisere at det kanskje ikke vil ha katastrofale konsekvenser hvis Hellas går konkurs.

Les også:  Hellas øver på konkurs

- Må ta skylden

KAOS: Voldsomme demonstrasjoner fant sted i Aten forrige helg. Det er bare en forsmak på kaoset som vil oppstå dersom landet går konkurs, mener eksperter.
KAOS: Voldsomme demonstrasjoner fant sted i Aten forrige helg. Det er bare en forsmak på kaoset som vil oppstå dersom landet går konkurs, mener eksperter.

Samtidig legger ikke Kefalogiannis skjul på at fremtiden selv i eurosonen vil bli hard. Men grekerne må selv ta mesteparten av skylden for det.

- Vi mistet de gode verdiene landet vårt ble tuftet på. Alle vet at vi bruke mer penger enn vi tjente. Alle vet at vi levde på lånte midler. Nå må vi få tilbake sunne verder i dette landet, sier Kefalogiannis.

For øyeblikket mener Gaea-sjefen det foregår en kamp mellom gamle og nye krefter i Hellas.

Det er ingen tvil om at det er mange personer som har tjent store penger på det gamle greske systemet, gjennom korrupsjon, kameraderi, skatteunndragelser og annen form for juks.

- Flertallet av oss har ikke vært med på dette. Men vi har likevel sett at det foregår, og vi har tolerert det. Men nå er det heldigvis flere og flere som sier stopp, sier Kefalogiannis.

- Noen holder igjen

Ukulturen, for ikke å si jukset, er likevel innarbeidet og det er mange som fortsatt ser seg best tjent med at ting forblir som de er.

- Det er sterke krefter som motsetter seg reformer, og jeg må være ærlig å si at jeg ikke vet hvem som har overtaket, sier Kefalogiannis.

Les også: Atener: - Myndighetene i Hellas ønsker litt bråk

Denne uken stemte nasjonalforsamlingen så vidt ja til enda en runde med innstramninger, en runde som er helt nødvendig for at landet skal få utbetalt mer økonomisk hjelp fra EU og IMF.

De foreslåtte innstramningene er på 325 millioner euro, og i løpet av uken ble det også vedtatt hvor kuttene skal gjøres.

Mandag møtes finansministrene i eurolandene i Brüssel, og de vil da ta stilling til om den siste innsatsen fra Hellas er god nok for å få utbetalt neste porsjon av redningspakken på 130 milliarder euro som ble vedtatt i fjor.

Les også: Eurosonen vurderer utsettelse av kriselån til Hellas

Uansvarlige

- Det er ingen tvil om at vi i Hellas har vært uansvarlige. Men samtidig har også EU litt skyld i det hele. Dette er ikke bare et gresk problem, det er en systemkrise for hele Europa, sier Kefalogiannis.

Han mener EU på et eller annet tidspunkt må slutte å bruke Hellas som en slags syndebukk for hele Europa.

- Det er klart vi har begått feil. Og vi fortjener pisk for det. Samtidig må det også ligge en gulrot her. Og så langt har det bare vært brukt pisk, sier Kefalogiannis.

Må ha et sikkerhetsnett

EU-pisken har så langt resultert i flere sparepakker i Hellas, men også i stor fortvilelse i det greske folket.

Sist søndag var 100.000 mennesker ute i gatene og protesterte. Det utviklet seg til opptøyer.

Les også: Slaget i Aten

- Jeg var overrasket over intensiteten i opptøyene. Men samtidig må vi huske at dette var aksjoner som den politiske venstresiden også hjalp til å organisere. Og problemet deres er at de ikke har noe alternativ. Det er greit å være mot budsjettkutt, men da må man også komme med alternativer. Det har ikke venstresiden gjort, sier Kefalogiannis.

- Som du sikkert har skjønt har jeg en optimistisk natur, og lykkes vi med å forbli i eurosonen og å finne tilbake til sunne, gode verdier er jeg sikker på at Hellas har en lysende fremtid.

Les også:

På forsiden nå