Årets ord

Om lånene som har gjort livet surt for nordlandskommuner – og hvorfor vi ikke har noe norsk navn på dem.

E24 har gjort opp regnskap for 2007, og funnet årets finansord.

Vinneren boblet til overflaten i vår, og skapte krisen i det amerikanske boligmarkedet. Siden er britiske banker, amerikanske meglerhus og nordnorske kommuner blitt rammet. Og som alle finansord med respekt for seg selv, er vinnerordet engelsk.

Komiteen var aldri i tvil: Subprime er årets finansord.

Litt googling lærer oss følgende: Subprime-lån er lån som er så upopulære at de stykkes opp og selges videre. Ja vel.

For de som ikke forstår hvem som vil kjøpe et lån, er det behov for oppklaring.

– Ikke skam deg

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets forsikrer at det ikke er grunn til å skamme seg selv om man ikke helt vet hva subprime er.

– Selv hadde jeg hadde ikke hørt om subprime før 2007. Det vil si: Jeg hadde nok lest ordet, men aldri festet meg ved det. Det er ingen tvil om at 2007 er året da subprime virkelig havnet på alles lepper, sier Dørum.

26. februar i år ble Dagens Næringsliv den første norske avisen til å bruke ordet. E24 alene har skrevet det over fem hundre ganger siden da.

Ikke prima

Førsteamanuensis Dag Haug ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk på Universitetet i Oslo forteller at subprime egentlig ikke er engelsk.

– Begrepet avledet fra latin, og består av to ledd, sub og primus. Primus er roten til ordet prima, som brukes ofte på norsk. Det betyr egentlig først, men kan også bety best. Sub betyr under, forklarer Haug.

– Dermed betyr subprime "under det beste". Subprime viser til at låntakerne har lavere kredittsverdighet enn det som kreves for å være en "prima" låntager, forteller Haug.

Les også: Dette er Norges subprime

Gode intensjoner

De etymologiske røttene er altså lange. Heller ikke systemet med subprime-lån er helt nytt.

– Til tross for at 2007 ble subprime-året, har systemet eksistert en god stund. Subprime ble etablert for nesten ti år siden, med de beste intensjoner: Å gi mennesker med dårlig råd en mulighet til å komme seg inn på eiendomsmarkedet, forteller Dørum.

Problemet i USA var at subprime utgjorde en stadig større andel av det samlede boliglånsmarkedet. Flere lån hadde høy og flytende rente, lang løpetid, og avdragsfrihet i begynnelsen.

Så sa det bang. Prisene falt, og boliger gikk på tvangsauksjoner.

Og vi begynte å bekymre oss for at subprime skulle komme til Norge. Dørum forteller at det er elementer av subprime i Norge, men at det er to helt grunnleggende forskjeller mellom USA og Norge.

– For det første kan den amerikanske låntakeren vri om nøkkelen, forlate boligen og bli gjeldsfri dersom han ikke kan betjene lånet. I Norge kan du bli kastet ut av boligen, og fremdeles bli tvunget til å betale gjelden. For det andre ble boliglånene pakket om og solgt videre av amerikanske investeringsbanker. Det at lånene ble solgt videre, gjorde at kreditorene ble mer slepphendt med hvem de lånte ut til.

Les også: - Gi subprime-ofrene penger

Mangler ikke noe ord

Direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, synes man bør bruke et norsk ord på subprime.

– Man hører ofte at folk sier at "vi mangler et norsk ord for dette", men det er jo helt feil. Det er jo bare å lage et ord. Amerikanerne hadde heller ikke noe ord for dette før de laget subprime, forklarer direktøren.

Man kan finne et norsk ord på alt. Det gjelder bare å bruke kunnskap og fantasi.

– Man kan naturligvis si risikolån med høy rente, men vil ha et enkeltord, må det skapes av menneskene som har god greie på dette. Og jeg er ikke en av dem, ler Lomheim.

– Sløve økonomer

Per Egil Hegge har en enkel forklaring på hvorfor subprime ikke oversettes når det brukes i Norge:

– Økonomene er for sløve til å skrive skikkelig norsk.

Les saken: - Norske økonomer kan ikke skrive

Les om subprime og annet økonominytt fra E24

På forsiden nå