Årstalen på 1-2-3

Det er vår i verdensøkonomien, men usikkert hva økte renter fører til, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale. Les hovedpunktene her.


<p><b>ÅTTENDE ÅRSTALE:</b> Øystein Olsen holder torsdag kveld sin åttende årstale som sentralbanksjef. Der snakker han om risikoen for at Oljefondet kan falle 1.000 milliarder i verdi, og om usikkerheten knyttet til reverseringen av ekspansiv global pengepolitikk. Dette bildet er fra årstalen i 2017.</p>

ÅTTENDE ÅRSTALE: Øystein Olsen holder torsdag kveld sin åttende årstale som sentralbanksjef. Der snakker han om risikoen for at Oljefondet kan falle 1.000 milliarder i verdi, og om usikkerheten knyttet til reverseringen av ekspansiv global pengepolitikk. Dette bildet er fra årstalen i 2017.

Torsdag kveld møtes samfunnstopper, politikere og toppbyråkrater i Norges Bank.

De skal høre på Øystein Olsens åttende årstale, hvor sentralbanksjefen veier sine ord på gullvekt og forsøker å sette ord på Norges økonomiske situasjon.

Selve talen er på 16 A4-sider, men E24 har lest talen og oppsummerer hovedpunktene i denne artikkelen.

I 2016 siterte Olsen familien Starks motto i TV-serien «Game of Thrones» og sa at «nå kommer vinteren» i norsk økonomi. Året etter var budskapet at Norge hadde fyrt godt, og at det ble en mild vinter.

I 2018-utgaven av talen peker Olsen på at vi går mot lysere tider, ti år etter finanskrisen.

Han siterer en av sine forgjengere, Nicolai Rygg, på at også kriser tar slutt, og at «etter natten kommer morgenrøden».

Ettervirkningene av finanskrisen er nemlig i ferd med å ebbe ut, og investeringene er på opptur i flere land, påpeker sentralbanksjefen.

– Det kan gi et løft i produktiviteten fremover, sier Olsen.

Rekordlave renter

Tidligere har Bank of Englands sjeføkonom Andy Haldane påpekt at globale renter er de laveste på 5.000 år.

I årstalen påpeker Olsen i tillegg at verdensøkonomien aldri tidligere har gått gjennom en så lang periode med lave renter som nå.

Han sier at vekstevnen i industriland er svekket, og viljen til å investere er dempet. Samtidig sparer grupper og land en stor del av sin inntekt.

– Både lavere investeringer og økt sparing har trukket lange renter ned, sier Olsen.

Olsen påpeker det svært uvanlige grepet med negative renter i både eurosonen, Danmark, Sverige, Sveits og Japan.

– Pengepolitikken har blitt strukket langt, sier han.

– Medisinen har virket

Målet med de uvanlige grepene fra sentralbankene har vært å senke de langsiktige rentene, og det har de også klart, påpeker sentralbanksjefen.

Veksten i alle de store industrilandene har fått feste, og arbeidsledigheten i viktige land går ned. Samtidig stiger også inflasjonen og lønningene fra lave nivåer.

– Den sterke medisinen har virket, konkluderer Olsen.

Nå skal rentene opp, og Olsen tror det vil skje gradvis. Kollegaene hans i USA, Storbritannia og Canada satte alle opp styringsrenten i fjor, og flere sentralbanker vil trolig følge etter i år.

– Vi må være forberedt på at rentene også i mer normale tider vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden. De strukturelle trekkene som har bragt det nøytrale rentenivået ned globalt, vil ikke reverseres med det første, sier Olsen.

Nå snur pengetrykkingen

Sentralbankene i blant annet USA, eurosonen og Japan har trykt penger i form av å kjøpe obligasjoner, og dette har bidratt til økte verdier på aksjer og eiendom. Nå skal denne politikken reverseres.

– Dette kan være en kilde til uro i finansielle markeder, sier Olsen.

– I de siste ukene har vi sett spor av dette, sier han.

Han peker på at mange land var forgjeldet før finanskrisen, og dermed ikke hadde muskler til å bruke penger for å stimulere økonomien. Da måtte pengepolitikken ta et stort ansvar. Og slik er det fortsatt, for mange land har fortsatt høy gjeld.

I tillegg er rentevåpenet oppbrukt fordi renten ikke kan kuttes så mye mer.

– Evnen til å møte et nytt tilbakeslag i nær fremtid er svekket, sier Olsen.

Saken fortsetter under annonsen.

Spark til kryptovalutaer

Sentralbanksjefen kommer også med et spark til kryptovalutaer.

– De stryker på avgjørende krav vi må stille til et betalingsmiddel, sier Olsen.

Han peker på at tradisjonelle valutaer har en sentralbank i ryggen som har i oppdrag å sikre tillit til pengeenheten, men utdyper ikke kritikken av kryptovalutaene ut over dette.

Fornøyd med dagens mål

Sentralbanksjefen er fornøyd med det pengepolitiske systemet som har vært på plass siden 2001. Sentralbankens hovedmål er at inflasjonen skal holde seg nær 2,5 prosent, mens det tidligere var viktigst å holde kronens verdi stabil.

– Vi kan nå se tilbake på et kvart århundre med stabile priser, sier Olsen.

Sentralbanker vurderer faren for finanskriser når de setter renten, og Olsen har tidligere advart mot at de lave rentene kan bidra til å øke den allerede høye husholdningsgjelden i Norge.

– Men pengepolitikken kan ikke ta hovedansvaret for å hindre at det blåser opp til storm, sier Olsen.

Mange land, inkludert Norge, har innført politiske tiltak for å begrense bankenes utlån til boliger.

– Disse tiltakene har trolig bidratt til den korreksjonen vi har sett i boligprisene, sier Olsen.

Første renteheving siden 2011

Sentralbanksjefen sa i desember at renten trolig skal opp mot slutten av 2018. Det blir i så fall første gang at renten heves siden den økte fra 2 prosent til 2,5 prosent i mai 2011.

– I år kan renten bli hevet for første gang på syv år – det er et godt tegn, sier Olsen.

Han mener veksten i økonomien har fått godt feste, og arbeidsledigheten nærmer seg normalen. Drahjelpen fra vekst i utlandet øker, og optimismen i oljenæringen er tilbake. Det kan løfte inflasjonen fremover.

Men han spår ingen lønnsfest av den grunn:

– Men vi skal samtidig være forberedt på at effektene av den teknologiske utviklingen og en mer sammenvevd verdensøkonomi kan bidra til å dempe veksten i priser og lønninger også fremover, sier Olsen.

Hvis veksten er bra men inflasjonen lav, kan sentralbanken velge å bruke lenger tid på å få inflasjonen opp på målet. Det gjelder særlig hvis det er tegn til finansielle ubalanser bygger seg opp, sier Olsen.

Les også: Olsen spår myk boliglanding

Advarer mot tap i Oljefondet

Olsen har også en advarende finger mot oljepengebruken, som i flere tidligere taler.

– De siste årene har vi særlig tjent godt på høyere aksjepriser. Men det betyr også at vi må være forberedt på at fondet kan tape verdier når markedene snur, sier Olsen.

Siden han satte seg i sjefsstolen i Norges Bank i 2011 har Oljefondets verdi steget fra 3.312 milliarder kroner til 8.100 milliarder kroner, hjulpet av høye oljepriser, ekspansiv global pengepolitikk og stigende aksjemarkeder.

Les mer: Frykter neste finanskrise kan bli verre: Oljefondet kan falle 40 prosent

Kan falle 35 prosent

Han minner om at fondet hadde negativ avkastning i 2011, og sier at et tilsvarende tap som i 2011 i dag ville kunne gitt et tap i fondet på opp mot 1.000 milliarder kroner, eller 35 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Fondet har vokst enormt i verdi i mange år, men det kan også tape penger, understreker sentralbanksjefen. Vissheten om dette bør få følge for regjeringens pengebruk, mener han.

– Den faktiske innretningen av budsjettpolitikken må ta høyde for denne usikkerheten, sier Olsen.

Oljefondet brukte finanskrisen som en kjøpsmulighet, og tjente raskt inn igjen det enorme tapet fra 2008 i årene som fulgte. Siden har veksten stort sett bare fortsatt. Som Oljefondets sjef sa til E24 før jul er det ikke sikkert at det samme skjer neste gang.

- Vi kan ikke belage oss på at denne historien alltid gjentar seg, sier Olsen.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå