Dyp krise ga tidenes første årstale: – Var på vei inn i en dramatisk situasjon

I kveld går sentralbanksjefens årstale av stabelen. Tradisjonen ble startet i 1922, da Nicolai Rygg inntok talerstolen for å berolige et kriserammet Norge. Etterpå styrte han kronen tilbake mot gullstandarden, felte landets første Ap-regjering og reddet det norske gullet fra nazistene. 


<p><b>SENTRALBANKSJEF:</b> Nicolai Rygg tok over ledelsen av Norges Bank like etter konjunkturomslaget i 1920. To år senere holdt han den første dokumenterte årstalen i historien. </p>

SENTRALBANKSJEF: Nicolai Rygg tok over ledelsen av Norges Bank like etter konjunkturomslaget i 1920. To år senere holdt han den første dokumenterte årstalen i historien. 

Året er 1920. Norsk økonomi er på randen av krise.

Boomen etter første verdenskrig møter veggen i et massivt konjunkturomslag.

Etterspørselen svikter og prisene faller. 

– Det er da professoren Nicolai Rygg kom inn som den første sentralbanksjefen noensinne med fagøkonomisk bakgrunn. Forgjengeren hans var farmasøyt, sier historiker Eivind Thomassen ved UiO til E24. 

Sentralbanken trengte en snuoperasjon fra den ferske lederen. 

– Norges Bank hadde en lav status etter krigen og ble beskyldt for å ha blåst opp det finansielle systemet, styrket inflasjonen og svekket kronekursen. Alle på Stortinget som hadde en mening om saken var enige om at kronen må opp igjen til samme gullverdi som før første verdenskrig, forklarer Thomassen.

Drømmen om gullstandarden

 <p><b>SIDDIS:</b> Stavanger-mann, økonom, statistiker, historiker, jurist, SSB-sjef og sentralbanksjef. Portrett av Nicolai Rygg tatt mellom 1905 og 1910.</p>

SIDDIS: Stavanger-mann, økonom, statistiker, historiker, jurist, SSB-sjef og sentralbanksjef. Portrett av Nicolai Rygg tatt mellom 1905 og 1910.

Å styrke kronen ble Ryggs prestisjeprosjekt som sentralbanksjef.

Men den såkalte «paripolitikken» ble langt fra enkel å gjennomføre. Norge ble også rammet av en bankkrise, og Norges Bank måtte redde flere banker for å hindre en kollaps i kredittsystemet.

– Rygg fikk alt dette i fanget, uten klare retningslinjer, sier Einar Lie, professor i økonomisk historie ved UiO, til E24.

LES MER: Årstalen på 1-2-3

– Han gikk inn i jobben som en erfaren mann, men alle ville nok vært på ukjent territorium i den situasjonen.

På 1890-tallet hadde det vært en bankkrise i Oslo, men dette var en landsomfattende krise.

Rygg og Norges Bank forsøkte å løse krisen med en nærmest umulig politikk. 
– Norges Bank prøvde å styrke kronekursen gjennom deflasjon (prisene faller, journ.anm.) samtidig som den måtte bruke penger for å redde bankene. Men deflasjonen bidro til å drepe lønnsomheten, forverre gjeldsproblemene og dermed forsterke bankenes problemer. De fleste som har vurdert konsekvensene i ettertid, har konkludert med at det var en uheldig politikk, sier Lie. 

 <p><b>NORGES BANK:</b> Et nytt bankbygg ble oppført på Bankplassen 4 i Oslo tidlig på 1900-tallet. Bankvirksomheten varte frem til 1986. I dag er det blitt kunstmuseum. </p>

NORGES BANK: Et nytt bankbygg ble oppført på Bankplassen 4 i Oslo tidlig på 1900-tallet. Bankvirksomheten varte frem til 1986. I dag er det blitt kunstmuseum. 

Den første årstalen noensinne

Det er i denne konteksten at Rygg holdt den første dokumenterte årstalen noensinne i 1922.

Før hadde det kun vært årsmeldinger med korte kommentarer. I dag er årstalen en årlig tradisjon. 

– Jeg har aldri sett noen konkret begrunnelse for at den første talen kommer i akkurat 1922, men Rygg ønsket nok å gjenopprette tilliten til Norges Banks handlemåte, skape forståelse i allmennheten, og legitimere den umulige balansegangen mellom partipolitikken og håndteringen av bankkrisen, sier Thomassen. 

– Rygg var på vei inn i en dramatisk situasjon og hadde nok et behov for å gjøre folk bekjente med de konkrete løsningene, legger Lie til. 

Det blir tydelig allerede fra starten av Ryggs tale: 

«Saa vanskelig som de økonomiske forhold har ligget an i det forløpne aar, er det klart at Norges Banks virksomhet har været i sterk grad præget derav,» sa han foran et fellesmøte med representantskapet, direksjonen og representanter for distriktsavdelingene til Norges Banks. 

 <p><b>TRADISJONEN TRO: </b>Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årlige tale i 2017 i Speilhallen i Norges Bank.</p>

TRADISJONEN TRO: Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årlige tale i 2017 i Speilhallen i Norges Bank.

– Svulstige taler med voldsom patos 

Men Ryggs taler var ikke særlig presise når det kom til konkrete økonomiske spørsmål. 

– Talene hans er litt svulstige og kjennetegnes av voldsom patos. Rygg, som var glad i lyrikk etter å ha vokst opp med Obstfelder i Stavanger, begrunnet det han gjorde i nasjonale hensyn og overordnede normer og moral, men slet med å finne konkrete holdepunkter for det han skulle gjøre, utdyper Thomassen.

– Men Rygg var også en nøktern, nesten selvpinende fyr som gikk lange fjellturer.  

Lie maler et lignende bilde av sentralbanksjefens taler mellom 1922 og 1940. 

– Det er kun folk med autoritet som kan holde taler med såpass løst innhold. Slik kan ikke sentralbanksjefen snakke i dag. Rygg fokuserte på Norges Banks oppgaver og konkrete ting i banksektoren, men briljerte vel ikke akkurat som samfunnsøkonom, sier Lie. 

 <p><b>MISTILLIT:</b> Den første regjering fra Arbeiderpartiet satt i litt over to uker, helt til sentralbanksjef Nicolai Rygg ga partiet Venstre råd om å felle den. </p>

MISTILLIT: Den første regjering fra Arbeiderpartiet satt i litt over to uker, helt til sentralbanksjef Nicolai Rygg ga partiet Venstre råd om å felle den. 

Sparket ut sosialistene 

Utover 1920-tallet begynte kritikken mot Rygg å tilta i styrke. Flere fagøkonomer gikk ut mot partipolitikken.

Saken fortsetter under annonsen.

 <p><b>HENGER PÅ VEGGEN:</b> Et portrett av Nicolai Rygg henger like utenfor konteret til nåværende sentralbanksjef Øystein Olsen.</p>

HENGER PÅ VEGGEN: Et portrett av Nicolai Rygg henger like utenfor konteret til nåværende sentralbanksjef Øystein Olsen.

Det samme gjorde Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Men Rygg sto på sitt – selv i møte med Arbeiderpartiet første regjering med statsminister Christopher Hornsrud i spissen. 

– I 1928 vurderte Venstre om partiet skulle stille mistillitsforslag mot Arbeiderpartiets første regjeringserklæring. Venstres leder, Johan Ludwig Mowinckel, spurte Rygg om råd «med hånden på hjertet». Rygg svarte at det blir «virvar» med den sittende regjeringen. Neste dag ble Hornsrud-regjeringen felt i Stortinget. Rygg avgjorde tidspunktet for regjeringens fall, sier Thomassen. 

Hornsrud-regjeringens fall er ifølge Lie noe av grunnen til at Rygg fikk et dårlig rykte i arbeiderbevegelsen.  

– Rygg kunne faktisk tenkt seg en Ap-regjering, men bare hvis partiet lovet å stå fast ved gullstandarden han hadde kjempet frem. Budskapet var utrolig repressivt: «Dere kan danne regjering hvis dere slutter å være sosialister». Det ble for kraftig kost for et sosialistisk parti å forplikte seg til selve ankerfestet for den liberale orden. Slik ble Rygg et symbol på en ikke-nøytral sentralbank på kapitalmaktens side, sier Lie. 

 <p><b>HEROISK GULLTRANSPORT: </b>Norges Banks gullbeholdning ble ført ut av landet med tog, lastebiler og fiskeskøyter i april 1940. </p>

HEROISK GULLTRANSPORT: Norges Banks gullbeholdning ble ført ut av landet med tog, lastebiler og fiskeskøyter i april 1940. 

Reddet gullet fra nazistene

I 1931 måtte Rygg likevel gi slipp på gullkronen etter at Storbritannia gjorde det samme og devaluerte pundet.

Han viste resolutt handlekraft under opptakten til nok en bankkrise. Men en ny bekymring vokste seg sterkere. Allerede fra 1936 så Rygg tegn på en forestående verdenskrig. Først fryktet han bombing, deretter en invasjon. 

– Rygg var imponerende godt forberedt på 9. april. Han pakket ned den norske gullbeholdningen i plomberte trekasser med håndtak, fikk lagertrutiner på å frakte dem langt på kort tid, forsterket eksisterende hvelv og bygget nye, sier Lie. 

– Før den tid lå mynter og gullbarer løst i hvelvet til Norges Bank! 

Da nazistene til slutt invaderte Norge, ble gullet sendt ut på en dramatisk transportetappe til Storbritannia. Rygg ble derimot ved sin post i Oslo. 

– Norges Bank gikk med på å la nazistene finansiere okkupasjonskostnadene sine ved hjelp av seddelpressen. Undersøkelseskommisjonen av 1945 fant ikke dette kritikkverdig, sier Thomassen. 

– Alternativet var mest sannsynlig at en nazist tok over jobben som sentralbanksjef. Er det riktig å bli værende? Eller burde han gått av? Den diskusjonen har pågått siden, sier Lie. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå