Advarer EU mot å juble for tidlig

Med finanspakten i boks og ny redningspakke til Hellas på vei ser EU-lederne mot lysere tider. Det er likevel for tidlig å slå seg på brystet, advarer en økonom.

<p>GLEDE: Forbundskansler Angela Merkel ser på mens en smilende dansk statsminister Helle Thorning-Schmidt signerer finanspakten.</p>

GLEDE: Forbundskansler Angela Merkel ser på mens en smilende dansk statsminister Helle Thorning-Schmidt signerer finanspakten.

25 EU-ledere signerte fredag Unionens nye finanspakt, som skal bidra til at landene skjerper budsjettdisiplinen. Storbritannia og Tsjekkia har ikke sluttet seg til pakten, mens Irland legger saken ut til folkeavstemning.

– Dette er en milepæl i EUs historie, mener Tysklands statsminister Angela Merkel, som har vært pådriveren for pakten.

Les også: EU-lederne har signert finanspakten

Les også: 25 land med i EUs finanspakt

Avtalen er ment å føre til økonomisk stabilitet og sørge for balanserte budsjetter. Land som ikke holder budsjettdisiplinen, risikerer nå straffetiltak fra Brussel.

– Vi gjør ikke dette fordi vi liker budsjettkutt, men fordi det skaper tillit til økonomien. Det fører til økte investeringer og dermed vekst, sa EU-president Herman Van Rompuy på den avsluttende pressekonferansen etter toppmøtet fredag.

Sony Kapoor, direktør ved tankesmia Re-Define og økonomisk rådgiver for flere EU-land, er imidlertid kritisk.

– Man kan ikke kutte seg til økonomisk vekst, sier han til NTB.

«Normalt møte»

Redningspakken til Hellas er også så godt som vedtatt, og EU-lederne forsøkte på toppmøtet å styre søkelyset bort fra krise og innstramningstiltak.

– Dette er ikke et møte om krisehåndtering, men et møte om økonomisk vekst, sa EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso.

Finlands statsminister Jyrki Katainen mente på sin side at dette var det første «normale toppmøtet på flere år».

Sony Kapoor mener at det er altfor tidlig å gratulere seg selv.

– I Tyskland, som har god økonomi, forstår man ikke panikken i landene som sliter. Nå er også Nederland, et nordeuropeisk land, i resesjon, påpeker han.

Den nederlandske statsgjelden vil ifølge ferske prognoser stige fra 4,1 til 4,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2012, og landet vil samtidig oppleve en resesjon på 0,5 prosent.

Hemmer veksten

Kapoor understreker at mange av reformene som er blitt tvunget gjennom i kriserammede land som Hellas, Portugal, Spania og Irland, har vært nødvendige. Likevel er han kritisk til de dramatiske kuttene i offentlige utgifter.

– Man kutter alltid i offentlige investeringer først. Av erfaring vet man imidlertid at privat sektor ikke klarer å erstatte disse investeringene. Det hemmer ikke bare den umiddelbare veksten, men også muligheten for fremtidig vekst, påpeker han.

– Det er vel og bra å liberalisere drosjemarkedet i Aten, men hvem har penger til å kjøpe seg et løyve i den rådende situasjonen i Hellas?

At EU nå prioriterer vekst og ikke bare sparetiltak, er bra, mener Kapoor. Dreiningen kommer imidlertid for sent.

– De aggressive budsjettkuttene har ført til mye unødvendig lidelse og har skadet EUs rykte, mener den kjente økonomen.

Defensiv brannmur

Eurolandene er nå enige om å pumpe penger raskere inn i krisefondet ESM som skal opprettes til sommeren. Flertallet av landene ønsker å slå ESM sammen med det midlertidige redningsfondet EFSF og dermed danne en «brannmur» på minst 750 milliarder euro, drøye 5.500 milliarder kroner.

Tyskland har imidlertid motsatt seg dette og mener at 500 milliarder euro er nok. Det er likevel kommet signaler om at Berlin kan være på gli i spørsmålet, og en avgjørelse er ventet innen utgangen av mars.

Sony Kapoor mener at diskusjonen om størrelsen på brannmuren er defensiv.

– Blir det virkelig krise, vil ikke engang 2.000 milliarder være nok, slår han fast.

Les også: Draghi skryter av eurosonens brannslukning

Les også: ESB advarer mot utvannet finanspakt

På forsiden nå