Slik vil Erna lukke utgiftsgapet

Statens utgifter vokser og kan bli hele 150 milliarder kroner høyere enn de årlige inntektene i 2060. Regjeringen ønsker at folk skal jobbe mer for å unngå økte skatter.


<p><b>PRESENTERTE REGNINGEN:</b> Statsminister Erna Solberg la fredag frem Perspektivmeldingen på Kuben yrkesarena, en videregående skole i Oslo. Her beskriver regjeringen hvor mye Norge mangler til å finansiere fremtidens velferd. Solberg ønsker ikke å øke skattene, og mener at folk heller bør jobbe mer.</p>

PRESENTERTE REGNINGEN: Statsminister Erna Solberg la fredag frem Perspektivmeldingen på Kuben yrkesarena, en videregående skole i Oslo. Her beskriver regjeringen hvor mye Norge mangler til å finansiere fremtidens velferd. Solberg ønsker ikke å øke skattene, og mener at folk heller bør jobbe mer.

Regjeringen varsler et tidsskille for Norge på slutten av 2020-tallet.

Da blir nemlig statens utgifter større enn inntektene, selv om man regner med avkastningen fra Oljefondet og inntekter fra oljesektoren.

Fra 2030 vil utgiftene trolig øke med rundt 5 milliarder kroner mer hvert år enn det inntektene øker. Og dette gapet vil fortsette å øke med 5 milliarder i året frem til 2060, hvis trenden i utgiftene ikke endres betydelig fra i dag.

Anslaget kommer frem i Perspektivmeldingen, som ble lagt frem fredag.

Det betyr trolig at staten kan måtte sette opp skattene, kutte i utgiftene eller bli mer effektiv, eller at nordmenn må jobbe mer. Eller en kombinasjon.

Hvis ikke noe gjøres, vil regjeringen trolig mangle 150 milliarder til å dekke utgiftene sine i 2060, ifølge regnestykkene.

Dette er slett ikke noen fasit over fremtiden, men det viser at Norge må endres hvis statsfinansene skal være bærekraftige de neste tiårene.

Regningen neste generasjons skattebetalere ble presentert fredag, da statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen la frem Perspektivmeldingen foran elever på Kuben videregående skole i Oslo.

Befolkningen aldres

Solberg og Jensens budskap er at det blir færre som skal dele regningen for velferden. Per i dag er det 2,3 eldre per ti yrkesaktive i Norge, men i 2060 blir det nærmere 4 eldre per 10 yrkesaktive, var Siv Jensens beskjed til elevene.

– Og da er jeg 91 år. Jeg kan jo da håpe jeg er en sånn 90-åring som går på toppturer i fjellet. Men hvis jeg da er på sykehjem, så kommer jeg til å ville ha gode tjenester, sa Jensen.

– Det er jo dere som er elever her i dag, dere vil være kanskje rundt 60 år, og må være med på å betale den regningen, sa Jensen.

Ønsker ikke skatteøkning

Regningen til neste generasjon vil vokse med 5 milliarder i året mellom 2030 og 2060, men statsminister Erna Solberg mener at man kan finansiere dette gapet uten å øke skattene.

– Bør man ikke sette opp skattene nå, slik at dagens generasjon også får betale mer i skatter, enn at neste generasjon kanskje får en høyere skatteregning?

– Hvis det viktigste for å forhindre det store gapet er at vi skaper flere jobber og at folk jobber mer, så kan skatt virke helt mot sin hensikt. For skatt kan bety at folk jobber mindre og at det blir færre jobber i Norge, sier statsminister Erna Solberg til E24.

– Så derfor vil det være helt feil å svare med høyere skatter i dag på et framtidig inntektsbehov, for særlig en del type skatter og ting som påvirker arbeidstilbudet vil kunne bety at vi faktisk får et større finansieringsbehov i fremtiden, sier hun.

Ifølge Solberg vil 10 prosent høyere arbeidsinnsats kunne redusere det voksende gapet mellom fremtidens inntekter og utgifter til 3 milliarder kroner per år, i stedet for 5 milliarder kroner per år.

Hun peker blant annet på at flere kan jobbe heltid heller enn deltid, og at eldre kan stå lenger i jobb enn i dag.

Må jobbe mer

Regjeringen anslår at underdekningen i offentlige finanser kan bli på 5,3 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2060 og 9,5 prosent av bnp i år 2100.

Det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, er enig i at flere må komme i arbeid for å lukke utgiftsgapet, men hevder at regjeringen gjør for lite og bruker feil oppskrift.

– Vi må få flere i arbeid. Under Høyre- og FrP-regjeringen har sysselsettingsandelen falt til den laveste på over 20 år og fortsetter å falle, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Vi må ha flere innvandrere i arbeid, men regjeringen lar folk sitte på vent på mottak, og den kutter i norskopplæring. Samtidig ser vi at forskjellene øker, mens Høyre og FrP fører en politikk som forsterker denne utviklingen gjennom store skattekutt, framfor å gjøre noe med den, sier han.

Jobbe mer og privatisere

Regjeringen hevder derimot at den kan lukke utgiftsgapet ved å øke sysselsettingen og gjøre offentlig sektor mer effektiv. I tillegg ønsker den å overlate flere tjenester til private selskaper.

Én mulighet er også å la folk betale mer selv, eller å øke skattene, eller en kombinasjon av alle disse grepene til sammen, skriver regjeringen i Perspektivmeldingen.

Men finansminister Siv Jensen mener at økt skatt er feil svar på Norges utfordringer.

– Det skal lønne seg å jobbe, sier hun til E24.

Saken fortsetter under annonsen.

– Hvis vi skjerper skattene, forsvinner den lønnsomheten, og derfor er det en veldig dårlig idé. Og i tillegg så vet vi at vi må øke skattene mye mer enn det som er inntektsgapet. Derfor er det en veldig dårlig idé, sier hun.

– Ønsker å jobbe lenger

– Men bør vi ikke forberede oss på at det blir litt dyrere fremover, og at vi må bidra litt mer selv til alderdommen?

– Jo, vi må forberede oss på at vi må gradvis jobbe litt mer og litt lenger. Jeg har, bare i løpet av dagen i dag, fått masse eposter fra både pensjonister og folk som er i sluttfasen av arbeidslivet sitt som er veldig glade for at vi setter fokus på dette. De ønsker å jobbe lenger. De er friske og har helsen og ønsker ikke å bli permittert fra arbeidslivet, sier Jensen.

– Men er det realistisk å klare denne omstillingen med så mange milliarder kroner ekstra som vi vil mangle hvert år, uten økte skatter?

– Men vi hopper jo ikke fra 2017 til 2060. Vi gjør jo disse endringene år for år, med investeringer, sier Jensen.

– Regjeringen har jo nå kommet godt i gang med alle de reformene vi har satt i gang, som hver for seg og samlet sett gir sine bidrag til at vi bruker pengene smartere og henter ut effektiviseringsgevinster, sier hun.

Oljeproduksjonen faller

Norge står foran et veiskille også i oljesektoren, hvor produksjonen ser ut til å falle fra midten av neste tiår, og fortsette å falle de neste tiårene, ifølge meldingen.

Produksjonen av olje og gass vil avta, og i 2060 blir produksjonen bare en fjerdedel av nivået i 2015, ifølge regjeringens regnestykke.

Oljeprisen på lang sikt regnes til 510 kroner fatet, eller rundt 59 dollar fatet med dagens dollarkurs. Forventet gasspris settes til 1,85 kroner per kubikkmeter.

Regjeringen forutsetter i meldingen at Oljefondet vil få en årlig realavkastning på tre prosent, mot tidligere forventninger om fire prosent.

I virkeligheten kan avkastningen derimot bli enda lavere. Mork-utvalget spådde en årlig avkastning på 2,6 prosent de neste tiårene, gitt en aksjeandel på 70 prosent som regjeringen også foreslo fredag.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå