Etter oljenedturen: Slik gikk det med fire ingeniører fra oljebransjen

I kjølvannet av oljenedturen mistet mange ingeniører jobben i oljebransjen. E24 har snakket med fire som byttet beite.


<p><b>KLARTE DET:</b> Hedda Kløvig og Anne Kathrine Linnebo klarte omstillingen etter oljebremsen.</p>

KLARTE DET: Hedda Kløvig og Anne Kathrine Linnebo klarte omstillingen etter oljebremsen.

De siste årene har nedturen i oljebransjen ført til nedbemanninger på rundt 50.000 mennesker. Mange har derfor søkt seg til nye bransjer.

Hedda Kløvig (31) er en av dem. Hun hadde jobbet som prosjektingeniør i FMC Technologies i fire år etter å ha utdannet seg til maskiningeniør på Gjøvik og tatt en master i England.

I 2016 nedbemannet FMC Technologies (i dag TechnipFMC) og flyttet til Kongsberg. Da tok Kløvig sluttpakke.

I dag jobber hun som prosjektingeniør i byggebransjen. Men overgangen til en ny bransje var ikke gjort i en håndvending.

– Skeptiske til folk fra oljebransjen

Da hun begynte å søke jobber så hun at det ikke var så enkelt når hun hadde erfaring fra én bransje.

– Da jeg søkte jobb i et selskap utenfor oljebransjen, fikk jeg høre at de hadde vært skeptiske til folk fra oljebransjen. Men etter at de ansatte en fra oljebransjen og fikk god erfaring med dette, begynte de å søke etter flere fra oljebransjen, sier Kløvig til E24.

 <p><b>BYTTET BRANSJE:</b> Ingeniør Hedda Kløvig (31) gikk fra oljebransjen til byggebransjen.</p>

BYTTET BRANSJE: Ingeniør Hedda Kløvig (31) gikk fra oljebransjen til byggebransjen.

Hun mener at det har vært en utvikling der arbeidsgivere nå ser kompetansen hos folk fra oljebransjen bedre.

Samtidig som Kløvig søkte jobb, gikk hun flere kurs. Og etter å ha jobbet på månedsvis kontrakt med produktutvikling i et selskap som arbeidet mot flere bransjer, så hun tydeligere hvordan hennes kompetanse kunne brukes i andre bransjer.

I oktober i fjor fikk Kløvig ny fast jobb i byggebransjen som prosjektingeniør i AF Gruppen.

Hun mener at noe av det viktigste for å klare omstillingen til en ny bransje, er å vise for arbeidsgiver hvordan man kan bruke sin kompetanse i andre bransjer.

– Det er viktig å kunne selge seg selv. Og det er viktig å være fleksibel, og lære nye ting hele tiden, sier Kløvig.

Erfaringen fra oljebransjen har vært verdifull, samtidig som det finnes mange spennende muligheter i byggebransjen som er i stadig utvikling.

– Arbeidsgivere tror ingeniører vil tilbake til oljebransjen

Bare fire prosent av dem som sluttet i olje- og gassnæringen, valgte å flytte på seg for å få en ny jobb, ifølge SSB.

Fagforeningen Nito har mange oppsagte oljeingeniører blant sine medlemmer. Nito-president Trond Markussen er overrasket over at antallet som flyttet til et annet fylke er så lavt.

– Mange av våre medlemmer sier at det er villige til å søke på jobber i andre næringer og i andre deler av landet. Men min opplevelse er at arbeidsgivere har ikke vært motivert til å ansette folk fra oljenæringen fordi de tror at disse vil tilbake når oljen snur, sa Markussen nylig til E24.

Startet gründerprogram for andre ingeniører

Elisabeth Alvestad (38) mistet jobben som ingeniør i oljebransjen i 2016, og startet et prosjekt for andre ingeniører som hadde mistet jobben i olje- og gassnæringen.

Prosjektet rettet seg både mot dem som var interesserte i entreprenørskap og mot dem som ønsket å få hjelp å finne nye veier, se nye muligheter og bygge et nytt nettverk.

Alvestad har merket seg at det kan være vanskelig for ingeniører fra oljebransjen å komme seg inn i andre bransjer.

– Arbeidsgivere i andre bransjer forventer muligens høye lønnskrav fra ingeniører som har jobbet i oljebransjen, sier Alvestad til E24.

Samtidig peker hun på at det har vært fokus på høyt lønnsnivå i oljebransjen i media, men at lønnsforskjellene i ingeniørstillinger på land ikke er så store som man kan få inntrykk av i media.

– Arbeidsgivere i andre bransjer forventer kanskje også at ingeniører fra oljebransjen er opptatt av å jobbe i petroleumsnæringen. Men mange er opptatt av miljø og bærekraft og ønsker å komme over i andre bransjer, spesielt fornybar energi, sier Alvestad.

Nå jobber Alvestad med å planlegge et nytt innovasjonsprogram rettet mot studenter som vil løse utfordringer for vannbransjen. Det gjør hun på oppdrag fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Oljenedturen i Norge er over

I fire år har oljebransjen barbert kostnader. I februar kom tall som viser at oljeinvesteringene stiger igjen.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets sa da til E24 at oljenedturen i Norge er over.
– Dette er et tall som helt klart viser at oljenedturen i Norge er over. Leverandørindustrien kommer til å vokse igjen, sa Bruce til E24.

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har tidligere anslått at det mellom 2018 og 2020 vil bli behov for 20.000 til 22.000 nye arbeidere i olje- og gassbransjen, til dels fordi en aldrende arbeidsstokk går av med pensjon og må skiftes ut.

Saken fortsetter under annonsen.

Ble gründer og daglig leder

Sivilingeniør Anne Kathrine Linnebo (47) fra Asker mistet jobben i oljebransjen i 2016.
Etter at hun ble arbeidsledig søkte hun jobber i ulike bransjer og sektorer.

– Da jeg søkte jobb, opplevde jeg at de som rekrutterte var litt for opptatt av om jeg hadde erfaring fra samme bransje eller sektor, sier Linnebo til E24.

Hun skulle ønske at det var mer fokus på prosjekterfaring og gjennomføringsevne.

– Kompetanseoverføring mellom bransjer tror jeg er viktig for hele næringslivets omstillingsevne, sier Linnebo.

Før hun kom til oljebransjen, jobbet hun i smelteverksindustri og farmasøytisk industri, og er utdannet kjemiingeniør fra NTNU i Trondheim.

Gjennom miljøet i Akershus næringshage og gründerprogrammet Problemsolvers ble Linnebo inspirert til å realisere sin egen gründeridé om hvordan hun kunne bruke oljenedturen til å skape ny verdi.

I dette miljøet ble et team skapt rundt forretningsideen. I dag er Linnebo gründer og daglig leder i Kompaks. Kompaks skal være en akselerator for omstilling og livslang læring.

Selskapet har samarbeider med Kodegenet, Lær Kidsa Koding, Tekna og Nito. Som en sosial startup fikk Kompaks delta på Ferds Social start up bootcamp.

– Samfunnet er blitt mer teknologisk, og vi er opptatt av gapet mellom det næringslivet trenger og det skolen lærer ut, sier Linnebo.

 <p><b>BLE SIN EGEN SJEF:</b> Sivilingeniør Anne Kathrine Linnebo (47).</p>

BLE SIN EGEN SJEF: Sivilingeniør Anne Kathrine Linnebo (47).

Kompaks leverer ingeniører i skolen for å styrke undervisningen i teknologi, og ingeniørene får kompetanseutvikling.
– Læringseffekten i å undervise en ungdomsskole klasse kan ikke undervurderes, sier Linnebo.

I et prosjekt gjennomført i samarbeid med Asker kommune og Nav i Asker har man brukt arbeidsledige ingeniører som lærere i ungdomsskolen for å undervise eleven i programmering sammen med faglærer.

– Undervisningen ble mer interessant og relevant for elevene med en ingeniør med fersk arbeidserfaring og fersk kompetanse. Elevene ble mer motivert til å lære, sier Linnebo.

Ingeniørene som deltok i prosjektet fikk beholde dagpengene mens de underviste i skolen, i tillegg til å søke jobber.

– Lærerne fikk etterutdanning og praktisk hjelp i klasserommet. Og at ingeniørene kunne sette programmering på CV-en har vært avgjørende og flere av de har fått jobb i etterkant, sier Linnebo.

Hun forteller at planen videre for Kompaks er å skalere videre til Bærum og utvikle samarbeid med næringslivet.

Er tilbake i oljebransjen

Ingeniør Ganesh Tigade (36) mistet jobben i oljebransjen i 2016. I dag er han tilbake i oljebransjen.

Da han ble arbeidsledig søkte han jobber i andre bransjer, innen bygg og anlegg og i stat og kommune.

 <p>Ganesh Tigade</p>

Ganesh Tigade

– Arbeidsgivere i andre bransjer forventet at jeg som kom fra oljebransjen ville ønske meg tilbake dit når den kommer tilbake etter nedgangen, hovedsakelig grunnet et høyere lønnsnivå, sier Tigade til E24.

Tigade mener at han har fått god hjelp og støtte fra Nav og Nito, der han er medlem.

– Nettverk har hjulpet meg mye. Det er viktig å holde kontakt med gamle kollegaer, sier Tigade.

Da han var arbeidsledig tok han kurs i prosjektledelse og norsk.

– Kursene ga meg økt selvtillit og var avgjørende, sier Tigade.

Tror på ny opptur

Oljeminister Terje Søviknes tror på ny opptur – men at det blir vanskelig å få tilbake alle jobbene som forsvant da oljebremsen rammet norsk økonomi:

Alle fakta peker på en kraftig vekst i ansettelsene i oljeindustrien, sa olje- og energiminister Terje Søviknes til Reuters under NHOs årskonferanse i januar.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå