Ble boende da oljejobben forsvant

Bare fire prosent av de som sluttet i olje- og gassnæringen, valgte å flytte på seg for å få en ny jobb, ifølge SSB. Fagforeningssjef er overrasket.


<p><b>FLYTTET IKKE:</b> Oljebremsen medførte mange tapte jobber i i olje- og gassnæringen. Men de fleste flyttet ikke for å få jobb i andre fylker. Illustrasjonsbilde av Aasta Hansteen-plattformen.</p>

FLYTTET IKKE: Oljebremsen medførte mange tapte jobber i i olje- og gassnæringen. Men de fleste flyttet ikke for å få jobb i andre fylker. Illustrasjonsbilde av Aasta Hansteen-plattformen.

Seniorrådgiver Helge Næsheim i SSB har analysert hvordan gikk det med dem som sluttet i olje- og gassnæringen.

Det som overrasket han mest, er den lave arbeidsmobiliteten.

Av dem som sluttet i olje- og gassnæringen i 2016, var det bare 4 prosent som flyttet til et annet fylke.

– Jeg trodde kanskje noen flere ville flytte på seg for å få jobb, sier Næsheim til E24.

Han mener at årsaken til at så få valgte å flytte i forbindelse med at jobben forsvant, har å gjøre med at man gjerne har en familie der ektefellen er i jobb og barna går på skolen. Samlet er det derfor store kostnader og ulemper for familien å flytte.

Samtidig trekker han frem et annet forhold som kan ha bidratt til den lave arbeidskraftmobiliteten.

– De som jobbet i oljenæringen, har hatt relativt høy lønn, og dermed ville de ikke fått så mye mer utbetalt ved å gå til andre yrker enn ved å gå på dagpenger og vente på bedre tider i oljenæringen, sier Næsheim.

Lav geografisk arbeidskraftmobilitet

Han viser også til at den geografiske arbeidskraftmobiliteten generelt ikke er veldig stor i Norge.

– Det er hovedsakelig ungdom som står for arbeidsmobiliteten, sier Næsheim, som i sin analyse har sett på endringer frem til november 2016.

Etter det har det vært oppgang i oljeprisen. I skrivende stund ligger oljeprisen over 66 dollar fatet. Og det går bedre i oljenæringen, og oljejobber kommer tilbake.

– Noen av de som har valgt å fortsette å bo i Rogaland, kan ha fått jobb etter november 2016, og for disse kan det ha vært en grei strategi fremfor å ta hele familien og flytte til et annet sted, sier Næsheim.

Han understreker samtidig at dersom oljeprisen ikke hadde gått opp igjen, ville man fått et strukturelt problem som følge av at folk går arbeidsledige lenge.

– Da kunne flere ha blitt gående på helserelaterte ytelser. Først arbeidsavklaringspenger og deretter uføretrygd, sier Næsheim.

– Arbeidsgivere tror folk i oljenæringen vil tilbake

Fagforeningen Nito har mange oppsagte oljeingeniører blant sine medlemmer. Nito-president Trond Markussen er overrasket over at antallet som flyttet til et annet fylke er så lavt.

– Mange av våre medlemmer sier at det er villige til å søke på jobber i andre næringer og i andre deler av landet. Men min opplevelse er at arbeidsgivere har ikke vært motivert til å ansette folk fra oljenæringen fordi de tror at disse vil tilbake når oljen snur, sier Markussen til E24.

 <p><b>NITO-PRESIDENT:</b> Trond Markussen.</p>

NITO-PRESIDENT: Trond Markussen.

Han peker på at tilbakemeldingen han har fått fra mange medlemmer, er at de ikke har blitt kalt inn til intervju når de har søkt på jobber andre steder i landet. Samtidig understreker han at de som går på dagpenger, alltid vil være motivert til å få en jobb.

Over halvparten er fortsatt i arbeid

Av de 73.000 personene som i november 2015 var sysselsatt i olje- og gassnæringen, var det 8.300 som ikke hadde jobb i disse næringene i juni 2016, ifølge SSB-analysen.

Av dem som sluttet i petroleumsnæringene første halvår 2016, var 57 prosent i jobb et halvt år senere. Andelen i jobb var minst i Rogaland.

  • 19 prosent søkte aktivt etter jobb som registrert ledig eller som deltager på et arbeidsmarkedstiltak.
  • 12 prosent av dem som sluttet, gikk over på AFP eller alderspensjon.
  • Rundt 4 prosent av alle som sluttet, havnet på ulike helserelaterte ytelser som uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger.
  • 6 prosent av personene som sluttet i petroleumsnæringene, hadde «ukjent status» i november 2016. Noen av dem med ukjent status er enten hjemmeværende, går på etterlønn fra den siste jobben eller deltar på kurs og lignende utenom det ordinære skolesystemet. Tidligere analyser tyder på at det også vil være en del som har utvandret, uten at de har meldt fra om dette til Folkeregisteret.
  • 2 prosent hadde «andre statuser» i november 2016.

Har barbert kostnader

I gode tider hadde olje- og gassnæringen opparbeidet seg et høyt kostnadsnivå. Det kraftige fallet i oljeprisen og nedskaleringen av investeringsaktiviteten i olje- og gassnæringen førte til mange tapte arbeidsplasser i oljeindustrien.

Oljeprisen var på over 115 dollar fatet sommeren 2014, og falt i desember 2015 under 40 dollar. I desember 2016 var prisen over 55 dollar fatet.

Etter toppårene 2013 og 2014 falt investeringene på norsk sokkel i 2015, 2016 og 2017. Og i fire år har oljebransjen barbert kostnader.

– Oljeselskapene har vært veldig dyktige til å kutte kostnader og tilpasse seg markedet. Det har gjort at oljeselskapene har kunnet øke investeringstakten raskere enn vi forutså, skrev Tommy Hansen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Norsk olje og gass i en e-post til E24 i februar.

2018 blir året hvor investeringene skal stige igjen, for første gang på fire år.

Gikk kraftig ned i lønn

En annen SSB-analyse viser at mange fra olje- og gassnæringen som fikk jobb i andre næringer, gikk kraftig ned i lønn.

Rådgiver Kim Are Rønhovde i SSB fulgte dem som fikk jobb i andre næringer og undersøkte hvordan lønnsnivået ble, sett i forhold til den jobben de hadde tidligere.

Saken fortsetter under annonsen.

– De som byttet næring, har gått ned ganske mye i lønn. Lønnsnedgangen var på i snitt 14,4 prosent i månedslønn inkludert uregelmessige tillegg og bonuser, sier Rønhovde til E24.

Omtrent en tredjedel av dem som gikk ut av oljenæringen fra 2015 til 2016, gikk over til andre næringer.

Flest skiftet næring til bygge- og anleggsnæringen, industri samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.

For dem som ble ansatt i bygge- og anleggsnæringen, gikk månedslønnen ned med 11,3 prosent, til 42.600 kroner i 2016. Flest ble ansatt som håndverkere i denne næringen.

De som skiftet næring til transport og lagring, hadde størst prosentvis nedgang i månedslønn på 21,9 prosent. Deres månedslønn gikk ned fra 60.600 kroner i 2015 til 47.300 kroner i september 2016. Flest ble ansatt innenfor høyskoleyrker eller innenfor yrkesgruppen operatører og transportarbeidere.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå