Tidligere statsråd åpner for borgerlønn

Victor Norman har to råd til Erna Solberg: Gå for mindretallsregjering og vurder borgerlønn. – Sånn fungerer ikke norsk politikk, kontrer Solberg.


<p><b>SOLBERG-RÅD:</b> NHH-professor Victor Norman ga statsministeren råd torsdag.</p>

SOLBERG-RÅD: NHH-professor Victor Norman ga statsministeren råd torsdag.

– Vi må lage et skattesystem som gjør at folk har incentiver til å jobbe, samtidig som vi må ta oss av de svakeste. Så kanskje ideen om en flat skatt, med en samfunnslønn i bunnen, ikke er så dum, sier Victor Norman.

Norman er tidligere statsråd (H) og professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

Han presenterte sine råd i forkant av Erna Solbergs besøk til NHH torsdag under vignetten «Hvis jeg var statsminister…».

Dagens venstreside og gamle høyreøkonomer

Norman mener vi må gjøre noe med trygdesystemet, som han sier er i ferd med å kantre av sin egen vekt. Han stiller også spørsmål ved om vi burde ha skatt på arbeid på samme måte som i dag.

– Vi må se skatte- og trygdesystemet under ett, og sørge for at incentivene tilsier at det lønner seg å jobbe. Da kan vi ikke flikke på det systemet vi har, som er en etterlevning fra 50-tallet, sier Norman.

– Det er mulig at vi bør lytte litt til dagens venstreside, som nå foreslår det høyresideøkonomer foreslo for femti år siden: nemlig en negativ inntektsskatt, sier han.

Med en negativ inntektsskatt vil personer som tjener under en viss inntekt betale null i skatt, og i tillegg få kompensert sin inntekt med et tilskudd opp til det gitte nivået. De som tjener mer enn det gitte nivået, vil betale en flat skatt på den overskytende inntekten.

På denne måten blir negativ inntektsskatt også progressiv, siden man betaler mindre skatt jo mindre man tjener.

– Dette er egentlig en idé av høyreøkonomen Milton Friedman. Kanskje vi skal erstatte hele trygdesystemet med noe sånt, foreslår Norman.

Statsminister Erna Solberg er derimot ikke like begeistret for forslaget.

– Generelt sett mener jeg det ikke er noen god idé, fordi jeg mener man trenger individualiserte løp for å motivere folk til å jobbe. Dessuten måtte borgerlønn vært på omtrent laveste sosialhjelpssats, og så må du legge masse ekstra tiltak i bunn. Jeg tror derfor det ikke hadde hjulpet så mye. Men det er veldig fint i teorien, sier Solberg.

Gå for mindretallsregjering

Normans andre store råd er å gå til valg på egen hånd, uten et avklart regjeringssamarbeid. Stortinget er en bedre forhandlingsarena enn regjeringsforhandlinger hvis man ønsker å få til store endringer, mener han.

– Da kan man forhandle med hele Stortinget, og virkelig få gjort noe med de store spørsmålene, sier Norman.

Han mener partiene må være villig til å ofre posisjon for makt, og trekker frem forskjellen på Stoltenbergs første og andre regjering som eksempel.

– Stoltenberg I-regjeringen var den beste reformregjeringen Norge har hatt i nyere tid. Den klarte i løpet av ett år å både lansere og til dels gjennomføre større reformer knyttet til offentlig sektor enn noen annen moderne regjering, sier Norman.

– I neste runde gikk han i allianse med LO og Gerd-Liv Valla, som sa at han måtte glemme reformene og lage flertall sammen med SV og SP. Det klarte han, og satt i åtte år uten å få gjort noe, sier han.

Norman mener man ikke burde binde seg til å forhandle med spesifikke partier, men heller spille på alle partiene på Stortinget.

 <p><b>NAIV TENKNING:</b> Statsminister Erna Solberg mener forslagene til Norman er gode i teorien, men at det ikke fungerer i praksis. Her er hun avbildet under Norges første rapport til FN om oppfølgig av Agenda 2030 sammen med Utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Vidar Helgesen.</p>

NAIV TENKNING: Statsminister Erna Solberg mener forslagene til Norman er gode i teorien, men at det ikke fungerer i praksis. Her er hun avbildet under Norges første rapport til FN om oppfølgig av Agenda 2030 sammen med Utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

– Det er klart at hvis du går inn i regjering med andre partier, og i tillegg er avhengig av støtte fra et bestemt antall andre partier i Stortinget, da blir hverdagen tung. Når man har bundet seg til hvem man skal forhandle med, blir resultatet at man må gi så mye at det blir veldig lite av den sentrale oppgaven igjen.

Solberg: – Jeg er bedre i politikk enn deg, Victor.

Heller ikke dette forslaget faller i særlig god jord hos statsministeren. Hun mener det slett ikke er gitt at det gir større frihet å stå alene på Stortinget.

– Dette forutsetter at de samme partiene ikke hadde koblet de viktigste sakene deres sammen med støtten til andre saker. Sånn fungerer ikke norsk politikk, sier Solberg.

– Sorry Victor, men jeg er bedre på politikk enn deg, legger hun til.

I en slik situasjon måtte et mindretallsparti hele tiden sørge for at opposisjonen på Stortinget danner et flertall uten regjeringen.

– Da Victor Norman satt i regjering fikk vi for eksempel et helt barnehageforlik basert på dette, sier Solberg.

– Vi må huske hvorfor Jagland sa at han måtte ha 36,9 prosent oppslutning en gang i tiden. Det var at han opplevde slike kryssende flertall med store utbetalinger mot seg i Stortinget, og opplevde at det var vanskelig å sitte i en slik mindretallsregjering, sier Solberg.

Fra ”folkhemmet” til ”individhemmet”

Norman forklarte i sitt foredrag at man mener den nordiske velferdsmodellen må tilpasses en ny og mer individualistisk tid.

Saken fortsetter under annonsen.

Dagens nordiske velferdsmodell, sier Norman, er laget for et samfunn der folk oppfatter seg som medlemmer av en klubb, der man er fornøyd med å være en passiv aktør i samfunnet.

Men denne modellen knaker i sammenføyningene i et individualisert samfunn, mener han.

– Når vi alle nå har blitt individualister, har lojaliteten til styringsmodellen gått i oppløsning. Folk synes det kan være greit å være medlem i en fagforening, men de vil ikke la det definere livene deres. Vi vil ikke lenger bare være industriarbeider, professor eller hva det er, nå insisterer vi på å være sammensatte individer.

– Den kritiske oppgaven blir da å skape nye fellesinstitusjoner for et individualisert samfunn. Vi må gå fra det svenskene kalte ”folkhemmet” til ”individhemmet”, sier Norman.

Avregulere arbeidsmarkedet

Sammen med en borgerlønn foreslår Norman å avregulere arbeidsmarkedet, i tråd med den teknologiske utviklingen.

– Når jeg for eksempel kan jobbe like godt på flyet som hjemme som på kontoret, hvordan skal man klare å følge opp arbeidstidsbestemmelser? Hele tilnærmingen til arbeidslivet må forandre seg, og institusjonene må følge etter, sier Norman.

I takt med individualiseringen tar han også til orde for et mer direkte demokrati.

– Vi trenger et moderne demokrati, der ”høring” betyr at man lytter mer til velgerne og ikke bare til store institusjoner. Det korporative elementet i velferdsstaten, der store institusjoner som LO og NHO bestemmer veldig mye, passer ikke lenger inn i det individualiserte samfunnet, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå