Ber Johnsen bruke mindre oljepenger

Sentralbanksjef Øystein Olsen mener handlingsregelen bør kuttes fra 4 til 3 prosent.

VIL STRAMME INN OLJEPENGEBRUKEN: Sentralbanksjefen i Norges Bank, Øystein Olsen, ber Finansdepartementet stramme inn i bruken av den norske oljeformuen. Her er han avbildet før sin årstale i Oslo torsdag.
VIL STRAMME INN OLJEPENGEBRUKEN: Sentralbanksjefen i Norges Bank, Øystein Olsen, ber Finansdepartementet stramme inn i bruken av den norske oljeformuen. Her er han avbildet før sin årstale i Oslo torsdag.

Handlingsregelen – som fungerer som en rettesnor for hvor mye oljepenger skal brukes – burde strammes inn, mener sentralbanksjef Øystein Olsen.

I sin årstale, som han torsdag kveld holder for et utvalg av blant annet næringslivstopper og økonomer, tar han til orde for at handlingsregelen (se faktaboks) bør endres.

Over tid bør det ikke brukes 4 prosent av Oljefondets realavkastning, men 3 prosent, mener Olsen.

I dag har Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) en markedsverdi på 3434 milliarder kroner. Forskjellen mellom den foreslåtte og den gamle Handlingsregelen utgjør dermed 34,3 milliarder kroner. Til sammenligning budsjetterer Utenriksdepartementet med til sammen 32,6 milliarder kroner i utgifter i 2012, ifølge Statsbudsjettet for 2012.

Har brukt mer enn avkastningen

Ved å ikke bruke mer enn avkastningen på fondet, vil fondet aldri krympe, og komme fremtidige generasjoner til gode, forklarer Olsen.

Siden 1998 har den gjennomsnittlige realavkastningen (avkastning justert for prisvekst, journ. anm.) imidlertid ligget på rundt 2,5 prosent.

- Det har vært brukt noe mer av fondet enn det som tilsvarer den gjennomsnittlige avkastningen til nå, men jeg må jo legge til at avkastningen akkurat nå er påvirket av det som kanskje er en av de største nedgangene internasjonalt vi har sett siden 1930-årene, sier Olsen i det han møter E24 timer før årstalen skal holdes.

Like fullt er det mye som tyder på at Handlingsregelens antakelse om at man kan bruke 4 prosent over tid, uten å spise av fondet, kan være feil.

- Vi er selvfølgelig ydmyke her, for usikkerheten er stor om hvordan avkastningen vil bli fremover. Vi kan selvfølgelig få høyere avkastning fremover, men det er samtidig en risiko for at avkastningen blir enda lavere, sier Olsen.

- Det er i seg selv en grunn til å være forsiktig med bruken av oljepenger.

Tærer av sparekontoen

Dersom avkastningen blir lavere enn forbruket, vil det norske folk sitte igjen med en lavere oljeformue på konto.

Olsen anslår at dersom avkastningen faktisk lander på 3 prosent, og vi bruker 4 prosent av fondet årlig de neste 20 årene, vil vi ha tappet nesten 1000 milliarder av fondet.

«Det tilsvarer omtrent verdiene i det store oljefunnet på Johan Sverdrup-feltet», sier han i talen.

Lavere avkastning

Han forteller at sentralbankens økonomer har trukket frem regnestykkene som lå til grunn at Handlingsregelen ble konstruert for over ti år siden.

Den gang underbygget regningen et forbruk på 4 prosent av Oljefondet. I 2001 ble realavkastningen anslått til 4,75 prosent. Nå munner regnestykkene ut i tallet «3».

Forklaringen er at verden har blitt en ganske annen siden den gang, forklarer sentralbanksjefen.

- Vi plasserer jo fondsmidlene ute, og høster avkastning i de internasjonale finansmarkedene.

Mulighetene til avkastning er i endring, både på tvers av regioner, men også i gjennomsnitt, utdyper Olsen.

- Vi må spørre oss selv om hvordan utsiktene til vekst ser ut fremover, og hva vi kan regne med å få i avkastning på obligasjoner og aksjer, mener Olsen.

- Selv om vi, som jeg antyder i talen, justerer fordelingen av hvilke regioner fondet er investert i, vil det være vanskelig å oppnå like høy avkastning som tidligere.

- Industrigrener kan bli borte

Et annet viktig element ved Handlingsregelen, er at den skal sikre at oljepengene sluses inn i økonomien gjennom offentlig sektor, på en måte som er så skånsom for økonomien som mulig

Oljepengebruken bidrar til å fortrenge det konkurranseutsatte næringslivet, og selv om oljeinntektene brukes gradvis, kan vi ikke være sikre på at industrien og andre deler av privat sektor fases ut like jevnt.

«Hele industrigrener kan bli borte», sier Olsen i talen.

- Innfasing av oljepengene fører til omstillinger i økonomien, omstillinger som er vanskelige eller umulige å reversere hvis det først viser seg at vi har brukt litt for mye.

Det er imidlertid ennå ikke for sent å komme i inn på rett kurs, presiserer sentralbanksjefen. At regjeringens oljepengebruk var på rundt 3 prosent i 2011 gjør det også mindre smertefullt å innføre en strengere versjon av Handlingsregelen nå, argumenterer Olsen.

- Dette er  er ikke for sent nei, men det er kanskje på tide å gjøre det i lys av erkjennelser og erfaringer vi har gjort oss. Vi har prøvd å kikke i krystallkulen, og dette er resultatet. Nå er det politikerne som må ta denne ballen her, avslutter sentralbanksjefen.

På forsiden nå