«Dette dramaet har knapt begynt»

– Vi har begynt på perioden der oljeaktiviteten ikke lenger er en vekstmotor. Dette vil utvikle seg slik at vi til slutt ikke lenger er en oljenasjon, sier sjeføkonom.

<p><b>ETTERLYSER BEREDSKAPSPLANER:</b> Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken etterlyser planer fra politikerne for hvordan norsk økonomi best mulig skal stå rustet mot oljebremsen.<br/></p>

ETTERLYSER BEREDSKAPSPLANER: Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken etterlyser planer fra politikerne for hvordan norsk økonomi best mulig skal stå rustet mot oljebremsen.

AKER BRYGGE (E24): – Allerede nå ser vi slutten av oljealderen, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets til E24.

– Vi har begynt på perioden der oljeaktiviteten ikke lenger er en vekstmotor. Dette vil utvikle seg slik at vi til slutt ikke lenger er en oljenasjon. Det blir en voldsom omstilling, sier Mork.

Handelsbanken slipper tirsdag sin halvårige konjunkturrapport, med oppdaterte prognoser for norsk økonomi.

I avslutningen av sin innledning i rapporten, skriver Mork:

«Dette dramaet har knapt nok begynt. Og selvfølgelig er det mulig at Norge igjen kan ha flaks og unngå det hele. Men politiske myndigheter bør forberede beredskapsplaner allerede nå».

- Økonomisk politikk har vent seg til at vi ikke bare er en rik oljenasjon, men en rik oljenasjon i veldig kraftig vekst. Dette kommer til å snu, sier sjeføkonomen til E24.

Bakteppet er et Olje-Norge som etter alle solemerker (se faktaboks) går en svakere tid i møte. Etter en gjennomsnittlig vekst på 15 prosent de siste tre årene, ventes oljeinvesteringene å falle bratt neste år.

– Bygge ned velferdsstaten

Mork mener lavere oljeinvesteringer vil slå kraftig ut i norsk økonomi.

Sjeføkonomen tror konsekvensene av en lavere oljeimpuls i norsk økonomi kan medføre at finanspolitikken må bli vesentlig annerledes.

– Det kan være det vil kreve helt annerledes tenkning enn det vi har i dag. Det kan for eksempel være at vi må bygge ned velferdsstaten. Hvordan skal vi gjøre det med minst mulig smerte? Dette er ting som krever grundige forberedelser og som det er all grunn til å begynne med allerede nå, sier Mork.

Mork mener AS Norge har undervurdert oljebremsen vi nå står overfor.

– Jeg vil først og fremst si at de har undervurdert den stimulansen som har kommet fra oljesektoren. Derfor er det lett å tenke at «det går vel greit», sier Mork.

Handelsbanken venter nå fallende oljeinvesteringer, ikke bare neste år, men i 2016 og 2017.

Både i 2016 og 2017 venter Mork nå en nedgang på fire prosent, etter en nedgang på 10 prosent neste år.

Han forteller at Handelsbankens oppdaterte prognoser for oljeinvesteringene ble gjort før oljeprisen stupte.

Det store spørsmålet blir hvordan oljeprisfallet vil påvirke investeringer med lave marginer. En lavere oljepris gir mindre lønnsomhet for oljeselskapene.

– Når krisene slår inn

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets forklarer at det er vanskelig å gjøre omstillinger før det går opp for allmennheten at dette er et reelt problem.

– Det er når krisene først slår inn i økonomien at man begynner å ta grep, sier Hov til E24.

– Nå ser vi såpass klare tegn på at dette beveger seg i klart svakere retning fremover at vi får en annen økonomi. Dette bør ingen være overrasket over nå, og da bør man begynne å gjøre noe, sier han.

Store ringvirkninger

Det store spørsmålet er hvordan oljebremsen vil smitte over til andre deler av norsk økonomi.

Handelsbanken viser i sin rapport til et SSB-studie som viser at den totale bruken av ressurser i petroleumsnæringen utgjør 17 prosent av verdiskapningen på fastlandet.

– Det sprer seg som ringer i vann, sier Hov.

Allerede har oljeserviceselskapene kuttet betydelig i ansatte som følge av svakere investeringslyst hos oljeselskapene.

Hov peker på at leverandørnæringen kjøper varer og tjenester i andre deler av industrien.

Videre kan nedgangen slå ut i en svakere jobbvekst og økende arbeidsledighet.

Oljenedturen kan også prege hvermannsen utenfor oljesektoren, for eksempel ved at man holde igjen på forbruket og i stedet setter pengene på sparekontoen.

Dette kan bidra til at norske husholdninger bruker mindre penger, noe som blant annet kan bidra til et kjøligere boligmarked.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå