– Færre kommer til å få boliglån

Færre kommer til å få lån etter ny renteøkning og oppjustert rentebane, men det er ikke nok til å påvirke boligprisene, ifølge DNB Eiendom-sjef Terje Buraas. Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er uenig. – Kommer til å ha negativ effekt, sier hun.


<p><b>EIENDOMSTOPP:</b> DNB-Eiendom-sjef Terje Buraas forventer ikke at renteøkninger vil påvirke boligprisene på kort sikt.</p>

EIENDOMSTOPP: DNB-Eiendom-sjef Terje Buraas forventer ikke at renteøkninger vil påvirke boligprisene på kort sikt.

Torsdag klokken ti kunngjorde Norges Bank at den som ventet setter opp styringsrenten til 1,0 prosent.

Samtidig varslet sentralbanken at det sannsynligvis kommer en ny renteheving det neste halvåret, men overrasket også med at den kan bli hevet to ganger i år.

Renteprognosen tilsier at boliglånsrenten i løpet av de neste årene øker til rundt 3,5 prosent, opp fra 2,6 prosent i dag.

– Det betyr at det er noen færre som kommer til å få boliglån. Men det er en liten gruppe og er forventet av bankene, så det kommer ikke til å påvirke boligmarkedet stort i det korte løpet, sier DNB Eiendom-sjef Terje Buraas til E24.

– Hvis det kommer mange flere hevinger vil selvfølgelig flere få problemer med finansieringen og boligprisene kan falle, men ytterligere 0,25 prosentpoeng opp kommer ikke til å ha stor betydning, legger han til. 

«Overbevist»

Det synet støtter ikke sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

De har det siste året varslet fallende boligpriser i 2019, og er nå mer overbevist om at torsdagens renteøkning og den nye rentebanen vil ha en negativ effekt på boligprisene fremover.

– Selv om rentenivået fortsatt vil være lavt i historisk sammenheng etter renteøkningen, ser vi at boligprisene ofte reagerer mer på en endring enn på selve nivået, sier sjeføkonomen til E24.

 <p>Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. </p>

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. 

Hun forteller at renteøkningen torsdag vil få effekt for de fleste om rundt seks uker da bankene følger etter med boliglånsrentene.

– Så vi får en sterkere effekt av dette på boligprisene i april enn i mars, tror Macic.

Hun trekker også frem at de som kjøpte bolig før boliglånsforskriften ble innført og har mer enn fem ganger sin inntekt i gjeld, vil merke det på lommeboken at styringsrenten har økt med 0,5 prosentpoeng det siste halvåret.

– Og ytterligere renteøkninger vil bare gjøre det vanskeligere for denne gruppen, sier Macic.

Hun mener renteøkningen kommer til å treffe hardest i Oslo og storbyene.

– Det er her de høyest belånte husholdningene er, forklarer hun.

Macic tror også at det nært forestående gjeldsregisteret kommer til å gjøre at en kjøpergruppe som tidligere har fått boliglån, ikke får det lenger. 

Les også: Dette mener forbrukerøkonomene du bør gjøre nå 

«Begrenset prispress»

Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund peker på at rentebeslutningen ikke kommer overraskende på aktørene i boligmarkedet. Han forventer et begrenset prispress fremover. 

For folk flest vil økte lønnsinntekter kompensere for økte rentekostnader. Selv om renten stiger noe vil den ligge på et lavt nivå, og husholdningene har jevnt over et høyt forbruk som om nødvendig kan nedjusteres til fordel for betjening av boliglån, sier Geving.

Norges Bank selv venter at boligprisene vil stige med mellom to og fire prosent de neste årene, og viser til at utsikter til økt sysselsetting og høyere lønnsvekst vil fungere stabiliserende. 

– Vi ser ingen grunn til å være uenig i det. Vi venter moderat prisvekst i boligmarkedet fremover, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. 

Han mener torsdagens nyheter fra Norges Bank ikke er dramatisk for husholdningene. 

– Et par renteøkninger på toppen av den vi har fått nå er noe de fleste husholdningene vil takle godt, sier Hov, og peker på at også lønnsveksten vil fortsette oppover i samme periode. 

– Men det er klart det vil ha en dempende effekt på boligmarkedet. Det har vi sett det siste halvåret, sier Gonsholt Hov.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå