– Boligeiere må tjene 60.000 kroner mer i året

Boligprodusentene har regnet ut at man kan trenge opp til 60.000 mer i inntekt hvis Finanstilsynet får det som de vil. De mener tiltakene blir helt gal medisin for boligmarkedet.

<p><b>ØKT SALG:</b> Boligprodusentenes Forening la tirsdag frem nyboligstatistikken for februar. Administrerende direktør Per Jæger kunne vise til en solid oppsving i både salg og igangsetting.</p>

ØKT SALG: Boligprodusentenes Forening la tirsdag frem nyboligstatistikken for februar. Administrerende direktør Per Jæger kunne vise til en solid oppsving i både salg og igangsetting.

Tirsdag offentliggjorde Finanstilsynet tiltakene de nå har sendt til finansminister Siv Jensen. Det er snaue to uker siden Jensen ba tilsynet om å komme med råd for hvordan man kan begrense den kraftige boligpris og gjeldsveksten i Norge.

Tiltakene som nå er foreslått, endrer ikke på egenkapitalkravet på 15 prosent, men strammer inn en rekke andre aspekter rundt boliglån. Blant annet må alle med en belåning på over 65 prosent betale ned minst 2,5 prosent av lånet hvert år. I tillegg må man stille med pant i en annen eiendom hvis man skal belåne over 85 prosent av boligens verdi (se faktaboks).

I boligbransjen er man svært kritisk til forslaget:

– Beregninger vi gjorde i morges, viser at man må tjene 60.000 mer for å betjene en bolig til 3,5 millioner kroner med de nye reglene, sier Per Jæger.

Han er sjef for Boligprodusentenes Forening, bransjeforeningen til boligbyggerne, som tirsdag la frem ferske nyboligtall.

Jæger sier at det selvfølgelig er Finanstilsynets jobb å passe på at vi har solide banker, men mener dette i realiteten går utover boligmarkedet, og dermed blir en helt gal medisin.

– Det er kanskje en sosial bankpolitikk, men det er ikke en sosial boligpolitikk.

– Rammer ikke 50-åringer med god råd

Per Jæger mener det nå er de unge som skal inn på boligmarkedet og småbarnsfamilier som rammes, hvis Finanstilsynet får viljen sin.

Han viser blant annet til at man bare foreslår å senke belåningsgraden man kan ha på en bolig med rammelån fra 70 til 65 prosent.

– Det er veldig små endringer, og disse lånene øker jo også. Her går man frem på en måte slik at man ikke rammer 50-åringer med god råd, sier Jæger, med henvisningen til rammelånene.

– Man strammer inn for unge og småbarnsfamilier, samtidig som man gjør det like enkelt for dem som kjøper leiligheter for utleie. Det var vel de man egentlig ønsket å ramme, legger Jæger til.

Finansminister Siv Jensen sendte tirsdag ut en pressemelding der hun holder døren åpen for flere tiltak for å bremse boligprisveksten og -gjelden.

– Vi arbeider nå sammen med flere departementer for å se på et bredere sett tiltak for å bidra til en mer stabil situasjon i boligmarkedet. Tiltak på både tilbuds- og etterspørselssiden er aktuelle, sier finansminister Siv Jensen i en uttalelse.

Frykter fall i boligbyggingen

Boligprodusentene tror forslaget fra Finanstilsynet vil gjøre det enda vanskeligere for unge som skal inn på boligmarkedet, og at det vil slå ut i at flere leier og at færre kan kjøpe.

– Det som er faren nå, er at de unge leier i lengre perioder, sier Jæger.

Han viser til at når egenkapitalkravet ble økt fra 10 til 15 prosent, så gjorde det at selv om man tjente 500.000 kroner i året, så er det svært vanskelig å spare opp egenkapital til en bolig i de store byene uten hjelp fra foreldre eller en partner.

– Hvor sterkt dette vil slå ut, vet vi ikke ennå, sier Jæger og henviser til prisene og et mulig fall i leilighetsbyggingen.

– Det er de små, rimeligere leilighetene som vil rammes først, legger han til.

Ber politikerne tenke helhetlig

Sjefen for boligbyggerne mener politikerne må ta innover seg at kravene de stiller til alt fra banker, finansiering og til det tekniske på boligene, også påvirker samfunnet bredere.

– Hvis boligbyggingen går ned og prisene øker, så får vi noen utfordringer på andre områder, som transport. Hva skjer med alle de som bor i byen i dag og jobber i serviceyrker, hvis de må flytte ut fra byen, sier Jæger.

Han trekker også frem at kommunalminister Jan Tore Sanner for omtrent en måned siden lanserte nye energikrav som vil gjøre nye boliger mer effektive, men også dyrere. Myndighetene anslår selv at de nye kravene vil koste samfunnet 1,6 milliarder, ifølge bransjebladet Byggeindustrien.

Når boliger blir stadig dyrere og finansieringen vanskeligere, mener Jæger også at presset på lønnsoppgjørene kan øke hvis det blir stadig vanskeligere for vanlige folk å takle boligmarkedet:

– Jeg tror dette vil få direkte effekt på lønnsoppgjørene om noen år.

Bjørn Mangor Birkeland er administrerende direktør i Prognosenteret, som lager prisstatistikken for Boligprodusentene. På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før markedet reagerer og tilpasser seg et eventuelt nytt og strengere regelverk, sier han at det er vanskelig å anslå eksakt.

Han viser til at man så en effekt i 2013 da egenkapitalkravet ble økt. Han viser til at man imidlertid også økte kapitalkravet til bankene det året, slik at det er vanskelig å si hva som hadde størst effekt i boligmarkedet.

– Men det kan gå ganske fort. I løpet av noen måneder kan man se en negativ spiral, men det er vanskelig å spå hvor stor, sier Birkeland.

– Øker klasseskillet

Konsernsjef Baard Schumann i Selvaag Bolig er også blant dem som allerede har vært ute og kommentert forslagene. Han mener den eneste måten å få ned boligprisveksten på er å gjøren noe med tilbudssiden, altså at vi klarer å få bygget flere nye boliger her i landet.

– Innstrammingen fra Finanstilsynet rammer de som trenger boliglån mest: unge og småbarnsfamilier. Øker klasseskillet! skriver Schumann på Twitter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå