Norsk næringsliv er bekymret før tirsdagens brexit-avstemning

Tirsdag skal Underhuset i Storbritannia stemme over utkastet til Theresa Mays skilsmisseavtale med EU. Det er langt på vei ventet at svaret vil bli nei, noe som gir en høyst usikker fremtid for landet – og for Norge.


<p><b>SKJEBNESVANGERT:</b> Tirsdag blir en svært viktig dag i brexit-prosessen. Det er ventet at Underhuset vil stemme nei til Mays avtale, noe som kan få flertallige utfall.</p>

SKJEBNESVANGERT: Tirsdag blir en svært viktig dag i brexit-prosessen. Det er ventet at Underhuset vil stemme nei til Mays avtale, noe som kan få flertallige utfall.

Tirsdag vil Europas øyne være rettet mot Storbritannia.

Etter fem lange dager med debatt skal Underhuset stemme ja eller nei avtaleutkastet Theresa May har utarbeidet for skilsmissen med EU.

Dette er et helt avgjørende steg mot brexit. Dersom statsministeren ikke får flertallet med seg er det en rekke ulike scenarioer som kan gjøre seg gjeldende.

At det blir en eller annen form for kaos er ikke usannsynlig. May har nektet å uttale seg om hva planen er dersom Underhuset stemmer nei, og har kun sagt at det vil bli «usikkerhet», ifølge Financial Times.

Nå begynner også norske bedrifter å bli ordentlig nervøse for utfallet av Storbritannias skilsmisse med EU, ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– Vi er bekymret for at faren for at Storbritannia går ut av EU uten en avtale øker betraktelig dersom det blir et nei på tirsdag. Det er en svært beklagelig situasjon, sier direktør for internasjonale forhold i NHO, Tore Myhre, til E24.

– Vi vil be våre medlemmer om å trappe opp beredskapen for en sånn situasjon nå, og vurdere hvordan de kan bli rammet, sier Myhre.

Les også: (+) Disse brexit-utfallene kan føre til katastrofe for Storbritannia

Blir antagelig ikke godkjent

I november fikk May godkjent avtalen i sin egen mindretallsregjering. Det er også ventet at EU vil gå god for denne avtalen dersom man faktisk kommer så langt.

For at det skal skje må minst 320 av de 639 stemmeberettigede i Underhuset godkjenne avtalen.

Det er imidlertid ikke ventet å skje. En god del representanter fra De konservative samt noen fra Labour, er ventet å være for, mens resten vil avslå avtalen.

May har gitt uttrykk for at det ikke vil bli nye forhandlinger om avtalen, og EU-lederne står også fast ved at dette er siste sjanse.

– Det er stor motstand mot avtalen, og det skaper stor usikkerhet for bedriftene både i Norge, EU og i Storbritannia. Jeg tror de norske bedriftene som har mye direkte kontakt med Storbritannia og britiske kunder eller leverandører i økende grad er bekymret nå, fordi de rett og slett ikke vet hva som kommer til å skje dersom det ikke blir noen avtale, sier Myhre.

 <p><b>BEKYMRET:</b> NHOs direktør for internasjonale forhold, Tore Myhre, er klar på at det beste for norsk næringsliv var om Mays brexit-avtale ble godkjent i Underhuset på tirsdag.</p>

BEKYMRET: NHOs direktør for internasjonale forhold, Tore Myhre, er klar på at det beste for norsk næringsliv var om Mays brexit-avtale ble godkjent i Underhuset på tirsdag.

Brexit uten avtale kan gi store problemer

Dersom Mays avtale ikke går gjennom i Underhuset kan det skje at Storbritannia går ut av EU uten en avtale, med mindre parlamentet klarer få til en løsning hvor det unngås. Det pågår for tiden en prosess i EU-domstolen om artikkel 50 kan trekkes tilbake, hvilket ikke er avklart ennå.

Hvis de krasjer ut, vil EU behandle Storbritannia som et tredjeland uten noen form for handelsavtale. EU er Storbritannias største handelspartner, og svært mange selskaper er avhengige av såkalt «just-in-time-levering» av innsatsfaktorer.

Matbutikkene kan slite med å få inn ferske råvarer, det kan gå tomt for medisiner og trailere kan bli stående ved havnene i dagevis. På lengre sikt vil det kunne føre til lavere produksjon, reduserte skatteinntekter og kutt i offentlig pengebruk – generelt sett en svakere økonomi.

For næringslivet er vil det også kunne bli problematisk.

– Jo nærmere vi kommer den 29. mars 2019, jo større blir faren for en slags kollaps dersom de går ut den dagen uten en avtale. Det vil skape problemer med varer som blir stående på grensen, forsinkelser og økte priser. Det vil bli innført toll over natten på mange produkter. Det vil i det hele tatt være en svært uheldig situasjon, sier Myhre.

Den nest beste løsningen vil ifølge Myhre være at May klarer å få gjennom avtalen i en ny runde i Underhuset tre uker senere, ved å gjøre små endringer.

Det er imidlertid usikkert om EU er villige til å ta en ny runde, og om May mener det i det hele tatt er verdt forsøket.

Kan gå for «norsk modell»

Dersom May som ventet taper avstemningen i Underhuset tirsdag er hennes beste mulighet å gå videre med en norsk modell for brexit-avtalen, skriver Bloomberg, som mener mange av parlamentets medlemmer er av denne oppfatningen.

Det kan gjøres ved å reforhandle den siste delen av avtalen slik den er nå, noe som skal kunne være mulig å få med EU på.

Medlemmer på både ja- og neisiden i brexit-saken tror det beste vil være å omskrive avtalen slik at Storbritannia fremdeles vil ha tette bånd til EU etter skilsmissen.

Det vil si at Storbritannia blir medlem av Den europeiske frihandelsforbund (Efta) og deretter EØS, som gir full adgang til det indre markedet.

Både konservative parlamentarikere som er for EU og en stor andel medlemmer av Labour-partiet vil støtte denne løsningen, skriver Bloomberg.

Saken fortsetter under annonsen.

Andre mener at britene ikke skal bli med i EØS, men heller etterligne den norske modellen og lage en egen, tilsvarende avtale med EU.

May er på sin side imot begge versjoner av ideen, fordi det vil medføre at Storbritannia må akseptere fri flyt av arbeidere fra EU, som går mot hva britene stemte for under folkeavstemningen.

Avtalen vil også i så fall innebære at Storbritannia, i motsetning til Norge, blir med i EUs tollunion for å unngå en hard grense til Irland. Denne grensen har vært et av de aller største stridsspørsmålene i brexit-forhandlingene.

– Ikke gitt at det ivaretar norske interesser

 <p>Stortingsrepresentant og leder av Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde (H).</p>

Stortingsrepresentant og leder av Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde (H).

En situasjon der Storbritannia blir medlem av Efta og deretter EØS-avtalen vil være svært uheldig for Norge, mener NHO.

Det mener også stortingsrepresentant og leder av Europabevegelsen, Heidi Nordby Lunde (H), som er blitt sitert i en rekke internasjonale medier.

– Det norske alternativet er ikke et alternativ, sier hun til The Guardian.

Når EU kommer med nye reguleringer, må Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein alle godkjenne dem for at de skal tre i kraft hos dem selv. Dersom ett av landene bruker reservasjonsretten, vil ingen av landene bli pålagt de nye reguleringene.

Norge har aldri brukt denne reservasjonsretten, rett og slett fordi det ikke har vært i vår interesse, forklarer Lunde til E24.

Hun presiserer at det absolutt er i norske interesser at britene får en best mulig relasjon til EU og til Norge, men at vi må passe på oss selv først.

– Jeg er svært kritisk til et britisk medlemskap i EØS. Da kan de komme til å bruke vetoretten ofte, i den tro at det ivaretar deres interesser. Det er ikke gitt at det ivaretar norske interesser, sier Lunde.

– Jeg kan heller ikke forstå at det er i britisk interesse å gå inn i EØS. Det bryter jo med de røde linjene som de selv har satt for sitt forhold til EU, legger hun til.

Myhre i NHO mener også at EØS-avtalen ikke er egnet for et så stort land som Storbritannia, som egentlig ikke ønsker å forholde seg til EU-regler.

– Dersom Efta ikke ønsker å ta inn reguleringer vil EU kunne sette deler av avtalen ut av kraft. Derfor er dette en alvorlig situasjon, og det er grunnen til at Norge aldri brukt den reservasjonsretten. Vi er redd for at Storbritannia, hvis de kommer inn, vil bruke den retten hyppig, som kan føre til en uthuling av avtalen der Norge blir den tapende parten, sier Myhre.

Et eventuelt britisk medlemskap i Efta og EØS vil kreve godkjennelse fra de nåværende landene som inngår i avtalen.

Et mulig utfall: Theresa May går av

Det har lenge vært sterk uenighet innad i Mays eget parti om hvordan exiten fra EU skal forløpe seg. Mange er misfornøyde med at den nåværende planen for brexit er for «myk», og en gruppe av disse politikerne har bedt om mistillitsvotum om May som partileder. For at det skal gå gjennom må minst 48 medlemmer be om dette, hvilket foreløpig ikke er tilfelle.

Om det blir et klart nederlag i Underhuset, kan dette snu. I så fall blir det nytt ledervalg i partiet, og en ny statsminister vil måtte komme med en plan om veien videre.

Et annet scenario er at Labour-partiet stiller mistillitsforslag mot regjeringen om avtalen stemmes ned. Det er imidlertid ikke sikkert at Mays regjering vil bli felt av dette, ettersom det vil kreve at enkelte fra det konservative partiet må stemme for å kaste en konservativ regjering, og risikere Labour-regjering.

Dersom dette skulle skje, må det lages ny regjering innen to uker. Hvis ikke kan det bli nytt valg.

Et annet alternativ er at May selv trekker seg. Hun har imidlertid hele tiden stått fast ved at hun ikke vil gi seg før hun har fått landet trygt ut av EU.

Et annet mulig utfall: Ny folkeavstemning

Den siste tiden har det vært et stadig økende oppslutning om en ny folkeavstemning blant partiene, blant annet fra tidligere statsminister Tony Blair, skriver CNN.

May har så langt vært imot, men det kan være at hun ser dette som den eneste løsningen dersom nederlaget blir stort nok i Underhuset.

Det er imidlertid uklart hvordan stemmealternativene skal utformes. Det kan i tilfelle være et valg mellom tre ulike alternativer: Mays avtale, å gå ut uten en avtale med EU (hard brexit/no deal) eller å bli værende i EU.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå