Tidsnød for Theresa May: Flere tar til orde for ny folkeavstemning

Tiden løper ut for en avtale om Storbritannias avskjed med EU.


<p><b>I TIDSNØD</b>: Storbritannias statsminister Theresa May har det travelt med å hale i land en avtale for brexit som er spiselig både for hennes egen regjering, parlamentet og EU.</p>

I TIDSNØD: Storbritannias statsminister Theresa May har det travelt med å hale i land en avtale for brexit som er spiselig både for hennes egen regjering, parlamentet og EU.

Natt til mandag ble det kjent at Storbritannias statsminister Theresa May så seg  tvunget til å droppe planene om et krisemøte i regjeringen mandag for å godkjenne en brexitavtale, ifølge The Independent.

Avlysningen kom som følge av knallhard motstand både i hennes eget kabinett og i Brussel, som truet å spore av hele fremdriftsplanen, ifølge avisen.

Dette betyr at avtalen muligens ikke er klar til tirsdag, noe som gjør at det er mindre sannsynlig at EU godkjenner en avtale i løpet av november, får The Independent opplyst av kilder i regjeringen.

Les mer: (+) Norge – nå eller aldri

Krav om ny folkeavstemning

Samtidig blir listen av eksperter og politikere som stiller seg spørsmålet om brexit overhodet kan reddes, stadig lengre. Flere nåværende og tidligere Labour-politikere, blant dem Tony Blair, har allerede tatt til orde for en ny folkeavstemningn om britenes medlemskap i EU. Det samme har tidligere statsminister Gordon Brown, Spanias statsminister Pedro Sanchez og dessuten fire av ti briter sagt, ifølge Independent.

I midten av oktober marsjerte hundretusenvis i Londons gater for å demonstrere mot brexit og for at det skulle holdes ny avstemning.

Også her hjemme har forslaget støtte, blant annet hos professor Erik O. Eriksen, som er senterleder ved senter for Europaforskning (Arena) ved UiO. 

– En ny folkeavstemning er det mange av oss ser på som løsningen, sier Eriksen.

Han viser til anklager om at det forekom brudd på prosedyren i første runde av avstemningen. Blant annet er to ansatte i kampanjen for å forlate EU er allerede bøtelagt for brudd på reglene om pengestøtte.

– Det er tydelig at det var mye svindel, og folk brukte penger de ikke skulle bruke - dette etterforskes nå for brudd på prosedyren. Så mange mener at en ny avstemning er det riktige når konsekvensene nå er blitt så tydelige. Det støtter jeg også, sier han.

– Må regne med nedgangstider

Eriksen er samtidig klar på at det å forlate EU har vist seg å være en mye vanskeligere oppgave enn britene så for seg da de først stemte over spørsmålet.

– Det europeiske integrasjonsprosjektet har vevd statene kraftig sammen, europeisering har kommet langt, så langt at det er veldig vanskelig, om ikke umulig, å vikle seg ut av EU nå.

Rent praktiske grunner taler for å endre kurs først som sist, mener han.

– Det er veldig vanskelig av praktiske grunner. Alt lovverket som du har å leve etter er jo laget for EU, og så er det alle de fordelene som dette har ført med seg, med åpne grenser, nedbygging av handelshindre og «on time production», med delproduksjoner i ulike land basert på en friksjonsløs handel over grensene. Det er en voldsom arbeidsdeling over grensene som gjør det økonomisk veldig fordelaktig å være i EU.

Han poengterer at næringslivet tjener godt på EU, og drar mye fordeler av å forbli der.

– Og så handler det om å bygge grensestasjoner og tollposter som de må opp med igjen nå, hvis de skal reetablere grensen. Ja, det er mulig å redde brexit, men det kommer med ganske store økonomiske tap. Er folk forberedt på å ta de tapene? Man må regne med nedgangstider i ganske lang tid i Storbritannia, advarer professoren.

– Konsekvensene er ille

Eriksen mener det vil bli vanskelig for det offentlige budsjettet og for næringslivet, og at brexit vil gå ut over de svakeste.

– Dette er ille, og konsekvensene er ille. Og det oppdager man jo stadig mer av jo lenger prosessen har gått. Politikerne tør ikke å ta ansvaret for det, så May har mistet oppslutning i regjeringen fordi de ikke vil være med på å ta ansvaret.

– Så klarer de ikke å komme seg unna dette med at EU-domstolen i siste instans vil være den som avgjør saker. De kommer ikke unna det, samtidig som de skal levere på det de lovet å levere på: Nemlig å ta tilbake nasjonal suverenitet, sier Eriksen.

Tror en avtale er mest realistisk

Han får dels støtte av professor Kristian Steinnes i moderne europeisk historie ved NTNU, som likevel mener det fortsatt er mulig å redde en brexit-avtale.

Steinnes sier en ny folkeavstemning om brexit er mulig å gjennomføre, men tviler på om det er mulig før fristen, selv om det er vedtatt en forlengelse av overgangen frem til julen 2020.

– Det finnes ulike alternativer for en eventuell ny folkeavstemning. Det er enten å akseptere den avtalen som ligger på bordet, eller forbli i EU. Men det er jo bare på spekulasjonsstadiet ennå, poengterer han. 

– Jeg tror det mest realistiske kan være den avtalen May prøver å få til. Men det er langt frem til en avtale. For det første tror jeg det er vanskelig for henne å få til en avtale nasjonalt, med sin egen regjering. Så skal jo avtalen forhandles med EU, og den skal stemmes over i parlamentet, og det er nokså umulig å forutse hva som vil skje.

Grensen mot Irland viktigst

Steinnes mener det største spørsmålet dreier seg om grensen til Irland.

– Det berører direkte Good Friday-avtalen fra 1998, som la grunnlaget for den bedrede relasjonen mellom Irland og Nord-Irland etter den lange konflikten som hadde vært.

Saken fortsetter under annonsen.

– På begge sider av grensen er man enige om at den må være sømløs, men det er vanskelig å få til. Om Nord-Irland skal være i en tollunion, så blir det en tollgrense i Irskesjøen. I så fall bør hele Storbritannia inn i tollunionen.

Spørsmålet er hvem som da har rett til å si opp avtalen, fortsetter Steinnes.

– Kan britene si den opp når de vil, eller blir det gjenstand for ny forhandling, og en ny avtale, før den eventuelt kan sies opp?

I uansett fall er det ingen tvil om at Storbritannias statsminister har det travelt.

EU og Storbritannia har de siste dagene vært i intense forhandlinger for å forsøke å få på plass de siste elementene i en skilsmisseavtale. Det er ventet at samtalene vil fortsette tirsdag. EU har flere ganger signalisert at en avtale må være på plass i løpet av november for å rekke implementeringen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå