Catalonia vil stemme om uavhengighet

Delstatsregjeringen vil ha folkeavstemning 9. november.

<p><b>STERKE FØLELSER:</b> Mange katalanere føler liten tilknytning til Spania. Her viser fotballsupportere frem en plakat under en vennskapskamp mellom et katalansk lag og Kapp Verdes landslag like før nyttår.</p>

STERKE FØLELSER: Mange katalanere føler liten tilknytning til Spania. Her viser fotballsupportere frem en plakat under en vennskapskamp mellom et katalansk lag og Kapp Verdes landslag like før nyttår.

Catalonia nordøst i Spania har sitt eget språk og har aldri likt å bli styrt fra Spania.

Den økonomiske krisen i Spania har gitt næring til kravene om fullt selvstyre for den delvis selvstyrte regionen nordøst i Spania.

Mange katalanerne mener de gir for mye til den spanske sentralmakten. Både i form av penger og makt.

Ifølge nyhetsbyrået Dow Jones har det katalanske parlamentet nå anmodet regjeringen i Spania om fullmakt til å holde en folkeavstemning om uavhengighet for regionen.

Den katalanske regjeringen og dens støttespillere ønsker at folkeavstemningen skal bli avholdt 9. november, ifølge Dow Jones.

Ifølge Reuters stemte 87 parlamentsmedlemmer for å be om folkeavstemning, mens 43 stemte mot og tre avstod fra å stemme.

Meningsmålinger viser at beholkningen i Catalonia er delt på midten i spørsmålet om de ønsker løsrivelse. Men 80 prosent mener at de skal har retten til å stemme over saken.

Det er lite trolig at regjeringen og parlamentet i Madrid vil tillate en slik folkeavstemning. Sentralmyndighetene har så langt blokkert ethvert forsøk fra katalanernes side på å løsrive seg, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Da statsminister Mariano Rajoy ble spurt om mulighetene for en katalansk uavhengighet under et besøk i Washington tidligere i uken, svarte han ganske enkelt:

- Det kommer ikke til å skje.

Spansk statsgjeld

En eventuell  løsrivelse reiser spørsmål ved om hvem som skal betjene den enorme spanske statsgjelden.

Nyheten om at katalanerne igjen forsøker å løsrive seg fra Spania kommer på et tidspunkt da renten på ti-årig spansk statsgjeld har kommet ned mot det laveste nivået siden 2006.

Det har skjedd fordi landet i fjor kom seg ut av resesjonen og nå viser gradvis økonomisk fremgang. Men altså ikke tilstrekkelig til å dempe ønskene om uavhengighet i Catalonia.

Blodige historiske røtter

Dermed gjenåpnes en konflikt i det spanske samfunnet som har dype og blodige historiske røtter og som stadig ulmer under overflaten.

Det katalanske samfunn var lenge undertrykket av sentralmyndighetene i Spania.

Allerede tidlig på 1700-tallet mistet regionen sin uavhengighet og all bruk av det katalanske språk ble forbudt

Catalonias hovedstad Barcelona var sentral i motstanden mot general Francisco Franco på 1930-tallet.

Kulturen var forbudt

Etter Francos seier forbød hans fascistregime all bruk av katalansk kultur. Først etter Francos død i 1975 ble det tillatt å bruke katalansk språk og kultur. Samtidig ble Catalonia en autonom region i Spania.

Catalonia står for en femdel av Spanias produksjon, og mange i regionen mener de bidrar mye mer til den spanske staten enn de får igjen fra fellesskapet. Mye av Spanias industri ligger i regionen.

Historisk lappeteppe

Spania består av 17 selvstyrte regioner, med egne parlament og guvernører.

Regionene er deretter delt inn i provinser, som også har betydelig islett av lokalt selvstyre.

I internasjonal målestokk er graden av selvstyre svært stor. Det speiles blant annet i fordelingen av offentlige utgifter. Bare 18 prosent av pengebruken styres fra Spanias hovedstad Madrid. De regionale myndighetene råder over 38 prosent av pengebruken, mens provinsene styrer 13 prosent av pengebruken.

Store forskjeller

Det er store forskjeller i graden av lokalt selvstyre. Retten til regionalt selvstyre ble nedfelt i den spanske grunnloven i 1977. I første omgang ble det gitt selvstyre til tre «historiske nasjoner» Catalonia, Galicia og Baskerland.

Allerede mens grunnloven ble utformet ba også Andalucia om betydelige selvstyrerett, noe som førte til at alle de 17 regionene fikk en viss grad av selvstyre.

Graden av selvstyre varierer fra region til region. Størst selvråderett har Baskerland, som selv har foretar skatteoppkrevingen og sender penger til Madrid – istedenfor den «vanlige» løsningen med at sentralregjeringen krever inn skattene og sender penger til regionene.

«De historiske nasjonene» har for eksempel egne politistyrker.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå