Folkeavstemning på Cuba søndag

Cubanerne skal stemme over grunnlovsendringer. Selv om det kan bety flere rettigheter for folk og friere markeder, mener motstanderne at det er et spill fra myndighetene for å sikre fortsatt kommunistisk styre i lang tid. 


<p><b>#JEGSTEMMERJA:</b> Myndighetene kjører på med kampanjer for å få folk til å stemme ja til grunnlovsendringene på Cuba. </p>

#JEGSTEMMERJA: Myndighetene kjører på med kampanjer for å få folk til å stemme ja til grunnlovsendringene på Cuba. 

Søndag går cubanerne til urnene for å stemme over grunnlovsendringer som blant annet anerkjenner rett til privat eiendom og opprettelse av et friere marked.

I folkeavstemningen skal de også stemme over gjenopprettelse av posten som statsminister og endringer i presidentskapet. 

Dette er første gang cubanerne har mulighet til å gjøre noen reell forskjell siden revolusjonen i 1959, skriver Reuters

Ettpartisystemet får de foreløpig ikke gjort noe med. Mange er imot grunnlovsendringen, fordi den fremdeles vil sikre kommunistisk styreform og ikke en endring til demokrati. 

Ventet at det går gjennom

I reformen av grunnloven fra 1976 skal de viktigste produksjonsmidlene fremdeles være under statens kontroll, men utenlandske investeringer og internett vil bli anerkjent som viktige ledd i utviklingen. 

Den nye grunnloven vil også inkludere tidsbegrensning for hvor lenge en president kan sitte (to femårsperioder), at landet skal ha en statsminister og restrukturering av lokale myndigheter. 

Den skal også sikre flere fundamentale rettigheter, som retten til å bli representert av en advokat ved arrest. 

Ved godkjennelse av grunnloven i 1976 stemte 97,7 prosent av de 5,6 millioner stemmeberettigede for, og bare 54.000 stemte nei. 

Denne gangen er det ventet litt mindre marginer: omtrent tre fjerdedeler er ventet å stemme for, ifølge Reuters. 

Det er 8 millioner stemmeberettigede på Cuba nå. 

 <p><b>GJØR SEG KLARE:</b> Offentlige ansatte forbereder stemmelokalene i Havana.</p>

GJØR SEG KLARE: Offentlige ansatte forbereder stemmelokalene i Havana.

Motstanderne vil ha demokrati

Endringsforslaget var ferdigstilt i desember i fjor. Siden da har cubanske myndigheter nytt godt av monopolet sitt på offentlige plasser, transport og i tradisjonelle mediene ved å lansere masse kampanjer som oppfordrer folk til å stemme ja. 

Myndighetene har portretterte det slik at å stemme «ja» er patriotisk. 

Dette spesielt etter at USAs president Donald Trump tidligere denne uken uttalte at «sosialismen er døende» og beskrev Cuba som en «fanget nasjon». 

Den cubanske presidenten skrev på sin offisielle Twitter-konto at å stemme ja vil være «mobilisering av fred og mot imperialistisk intervensjon i Latin-Amerika», ifølge CNN. Endringen er ment å sikre at Cubas politiske system vedvarer også for neste generasjon, skriver nettstedet. 

Motstanderne av den nye grunnloven mener at å stemme «nei» vil være et steg i riktig retning for å få en ende på kommuniststyret. De har klaget over at de blir hindret fra å føre kampanjer mot endringene. 

– Vi kan bare overvinne tyranni hvis alle som ønsker et fritt og demokratisk Cuba gir sin fulle støtte ... Jeg stemmer nei, tvitret Jose Daniel Ferrer, som leder Patriotic Union of Cuba. 

Gruppen planlegger å gå til sultestreik i protest. Noen av medlemmene har vært utsatt for midlertidig fengsling og razzia i hjemmene sine den siste tiden, ifølge Reuters.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå