– Lave renter er et sykdomstegn

Danske Bank-sjef Trond F. Mellingsæter ser ikke med lystige øyne på de ekstremt lave rentene rundt omkring i verden. Han tror rentene vil være lave lenge og at norske boligeiere kan glede seg.


<p><b>TROR PÅ LAVE RENTER - LENGE:</b> Toppsjefen for den norske virksomheten til Danske Bank, Trond F. Mellingsæter.</p>

TROR PÅ LAVE RENTER - LENGE: Toppsjefen for den norske virksomheten til Danske Bank, Trond F. Mellingsæter.

– Det er ikke et godt tegn det vi ser, sier Danske Bank-sjefen i Norge, Trond F. Mellingsæter, til E24.

Han snakker om de svært lave signalrentene i store deler av verden.

Etter finanskrisen barberte mange sentralbanker styringsrentene for å dempe de negative effektene. Men rentene har ikke kommet opp igjen, snarere tvert imot.

Danmark, Sveits, Sverige og eurosonen opererer alle med minusrenter. Japan ble siste land ut på minussiden etter at Den japanske sentralbanken i slutten av januar i år kuttet renten til minus 0,1 prosent.

Boligeiere kan juble

I dag er rentene på et helt annet sted enn Mellingsæter trodde var mulig da han først ble ansatt som sjeføkonom i det som nå er Danske Bank, Fokus Bank, i 1998.

– Hadde du spurt meg om muligheten for negative renter, hadde jeg sagt at det var «no go», sier Mellingsæter.

– Det at vi har så lave renter, noen steder negative, er et sykdomstegn. Det er definitivt en gladmelding for alle med boliglån, men det er ikke en gladmelding for økonomien.

– Du mener at rentene vil være lav lenge?

– Det kan godt tenkes at vi har lave renter lenge. Alle rentekurvene tilsier det, sier han, uten å ville utdype hvor lenge han tror rentene vil holde seg lave.

Norge følger etter

Her hjemme har styringsrenten blitt kuttet fire ganger siden desember 2014.

Fortsatt er det utsikter til at renten blir enda mer rekordlav enn nåværende 0,5 prosent – ett helt prosentpoeng lavere enn renten lå på da oljebremsen tiltok i styrke høsten 2014.

Makroteamet i Danske Bank venter at styringsrenten kuttes til 0,25 prosent i september. Men så er det stopp.

– Hva vil en enda lavere styringsrente bety for utlånsrentene fremover?

– Jeg tør ikke spå hvor utlånsrentene skal. Det jeg kan si er at konkurransen er knallhard og vi kommer definitivt til å ha konkurransedyktige vilkår.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management

Skeptisk til negative renter

Bjørn Roger Wilhelmsen er sjeføkonom og partner i hedgefondet Nordkinn Asset Management. Fondet forvalter 4,6 milliarder kroner og lever av å kjøpe og selge valutaer og statsobligasjoner ved å tolke den makroøkonomiske utviklingen.

– Det kan se ut som negative renter hjelper for hvert enkelt land, men for verdensøkonomien er det ikke en åpenbart positiv effekt. Faktisk kan for lave renter ha motsatt effekt, blant annet fordi det kan skape trøbbel for bankene, sier han til E24.

Nettopp bankene var et tema i markedet tidligere i år, da bekymringen økte om hvor mye de lave rentene slo ut i bankenes marginer.

– Har den ekstreme pengepolitikken vært verdt det?

– De mest skeptiske peker på at veksten fortsatt er svak, inflasjonen er lav og at det har vært bortkastet. Men dette blir feil måte å angripe det på; man må spørre seg hva som hadde skjedd uten de lave rentene og de ekspansive tiltakene. Svaret tror jeg ville vært enda svakere vekst og enda lavere inflasjon, sier han.

Wilhelmsen peker blant annet på at bedrifters lånekostnader falt svært mye som følge av Den europeiske sentralbankens tiltak.

Mange store land er med andre ord milevis unna det man kan kalle en normalsituasjon.

– Snakker vi om en ny normal, Wilhelmsen?

– Ja, det er en ny normal. For 10–15 år siden snakket man om en normalrente på 5 prosent. Det er den ikke lenger. Nå er det trolig snakk om en plass mellom 2 og 3 prosent, men det er vanskelig å være sikker på.

To rentemøter torsdag

Torsdag er det igjen duket for rentemøter i to av landene som bedriver den mest ekspansive pengepolitikken, svenske Riksbanken og Den europeiske sentralbanken.

Hovedårsaken til de ultralave rentene i disse landene er i all hovedsak at prisveksten i årevis har vært langt under sentralbankenes mål på rundt 2 prosent.

** I eurosonen er dette første beslutning etter at sentralbanksjef Mario Draghi varslet ytterligere rentekutt og en storstilt utvidelse av den allerede svært så omfattende «redningspakken». ESB skal nå kjøpe verdipapirer for 80 milliarder euro i måneden frem til mars 2017. Det er ikke ventet flere grep denne gang, men markedet venter i spenning på flere detaljer rundt pakken.

** I Sverige går realøkonomien så det griner, mens inflasjonen forblir lav. Nå har en styrket svensk krone igjen skapt usikkerhet rundt prisveksten. I tillegg lanserte Sveriges viktigste handelspartner, eurosonen, den nevnte tiltakspakken. Markedet er splittet i sine forventninger. Noen tror sentralbanksjef Stefan Ingves vil forlenge sine kjøp av statsobligasjoner et halvt år frem til slutten av året, mens andre tror han setter seg på gjerdet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå