- Overraskende kraftig fall

 Prisveksten er på sitt laveste i eurosonens historie.

<p><b>SVAKE TIDER:</b> Det var ventet nedslående tall for prisveksten for eurosonen. Fasiten ble verre.</p><p><br/></p>

SVAKE TIDER: Det var ventet nedslående tall for prisveksten for eurosonen. Fasiten ble verre.


– Det er et overraskende kraftig fall, sier Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til E24.

Prisveksten i eurosonen var på overraskende lave -0,6 prosent i januar, viser ferske anslag fra Eurostat. Det betyr at det er såkalt deflasjon – negativ prisutvikling – i eurosonen.

Ser man vekk fra energi- og matpriser, som trakk det hele ned, såkalt kjerneinflasjon, var prisveksten positiv på 0,5 prosent.

Prisveksten falt i desember også. Nå frykter eksperter at eurosonen går inn i en lengre periode med deflasjon og negativ prisutvikling.

For bildet er dystert: Kjerneinflasjonen er nå den laveste i eurosonens historie, altså siden 1997, ifølge Dow Jones.

Wilhelmsen tror ikke at prisveksten i eurosonen vil ta seg opp på kort sikt.

– Det skjer ikke i 2015 og det skjer heller ikke i 2016. Det vil ta flere år før vi får vesentlig høyere inflasjonstall, sier han.

Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

– Nå ser vi konsekvensene av en høy ledighet og lav vekst, sier han.

Oljeprisfallet

Hovedårsaken til at prisveksten er negativ, er oljeprisfallet.

Eurosonen er importør av olje og når oljeprisen faller, senker det såkalt importert inflasjon.

– Deflasjonen vi ser nå, er sannsynligvis midlertidig etter hvert som energiprisene stabiliseres. 

Wilhelmsen utelukker heller ikke at oljeprisfallet på sikt kan være positivt.

I teorien skal billigere energi gjøre at bedrifter og husholdninger har mer penger å bruke på andre ting, noe som kan løfte forbruksveksten.

Men selv deflasjonen vil vare en kort periode, betyr ikke det at prisveksten vil ta seg raskt opp. 

<p>Sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik<br/></p>

Sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik

– Er oljeprisfallet krise for eurosonen, eller er det bra? Jeg heller mot at det kan være bra, men det svaret får vi kanskje når forbrukertall kommer i høst, sier han.

Få alternativer

– Landene i eurosonen er bundet sammen av en fast valutakurs, noe som fører til at det eneste de kan gjøre for å styrke konkurransedyktigheten seg imellom er å kutte lønninger og kostnader, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebanken 1 til E24.

I forrige uke lanserte sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) planer om at den europeiske sentralbanken skal kjøpe obligasjoner i markedet for 60 milliarder euro i måneden i et forsøk på å få inflasjonen opp mot sentralbankens mål om oppunder to prosent prisstigning i året. Tiltaket heter kvantitative lettelser, populært kalt pengetrykking.

– Men fordi euroen har vært såpass sterk den siste tiden, har ikke disse tiltakene fungert så godt som en kanskje skulle ønske. Dette er bakgrunnen for ESBs desperate pengetrykking nå, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebanken 1 til E24.

Hun legger til at den sterke euroen det siste året har skapt problemer for eurolandenes konkurransedyktighet. I tillegg har lønnskuttene ført til lavere kjøpekraft i eurosonen, noe som igjen tynger inflasjonen.

– I tillegg sliter EU med en aldrende befolkning, som igjen svekker landenes vekstrater. Flere vil ikke være i jobb og dette svekker den generelle kjøpekraften i eurosonen ytterligere, og inflasjonen drives ytterligere ned, sier Holvik til E24.

Lave inflasjonsforventninger

Ferske tall fra eurosonen viser at europeere har ikke hatt lavere forventninger til prisveksten siden desember 2009.

Det er faretruende tall for verdens største valutasamarbeid, da forventningene raskt blir selvoppfyllende profeti og da kan deflasjon bli resultatet.

– Når vi nå ligger så nært nullgrensen på kjerneinflasjon, kan vi ikke utelukke at vi kommer inn i en ondartet deflasjonssprial, sier Wilhelmsen.

Fredag kom også tall for ledigheten i eurosonen. I januar er ledigheten nå på 11,5 prosent.

– Lønnstagerne i eurosonen har ikke mulighet til å kreve høyere lønnsvekst, noe som gjør at prispresset blir veldig lavt. Det vil være ledigheten som bestemmer når prisveksten vil ta seg opp.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå