Derfor er Italia ille ute

Økt uro for Hellas sender rentene i været for alle de kriserammede eurolandene. Verst går det ut over Italia.

Arbeidere går i tog utenfor Colosseum i Roma, under en demonstrasjon organisert av General Confederation of Italian Workers (CGIL) 6. september i år. Som vanlig var temaet for demonstrasjonen de kraftige innstrammingene i det offentlige forbruket.
Arbeidere går i tog utenfor Colosseum i Roma, under en demonstrasjon organisert av General Confederation of Italian Workers (CGIL) 6. september i år. Som vanlig var temaet for demonstrasjonen de kraftige innstrammingene i det offentlige forbruket.

Presset øker kraftig mot myndighetene i Italia:

Tirsdag hentet Italia inn 3,9 milliarder friske euro gjennom en auksjon av statsobligasjoner.

Italienerne måtte akseptere en rente på 5,6 prosent. Det er 0,7 prosentpoeng mer enn sist gang det ble gjennomført en tilsvarende auksjon, i juli.

- Dette er et uholdbart høyt rentenivå for Italia, sier sjefstrateg Erica Blomgren i SEB til E24.

Like illevarslende som den høye renten er det at interessen for å låne Italia penger, er synkende. Mens etterspørselen etter obligasjoner overgikk tilbudet 1,93 ganger i juni, var den såkalte bid-to-cover-rationen bare 1,28 ganger i dag.

Enkelt oppsummert betyr det at finansmarkedene er alt annet enn entusiastiske for utsiktene til Italias statsfinanser.

Nest mest gjeld etter Hellas

Italia har en statsgjeld som ved utløpet av 2010 tilsvarte 119 prosent av samme års bruttonasjonalprodukt. Bare Hellas hadde ved utløpet større gjeld relatert til BNP.

Italia må hvert år fornye store mengder gjeld. Dersom det nåværende rentenivået skulle holde seg, vil landet fort kunne havne i en negativ gjeldsspiral.

Etter den skuffende gjeldsauksjonen steg renten på tiårige obligasjoner - benchmarken i rentemarkedet - til 5,75 prosent. Dermed begynner renten å nærme seg nivåene fra tidlig i august, da Den europeiske sentralbanken (ESB) begynte å støttekjøpe italienske statsobligasjoner.

KORTVARIG LETTELSE: Støttekjøpene fra Den europeiske sentralbanken (ESB) får bare kortvarig effekt på renten, forteller sjefstrateg Erica Blomgren i SEB.
KORTVARIG LETTELSE: Støttekjøpene fra Den europeiske sentralbanken (ESB) får bare kortvarig effekt på renten, forteller sjefstrateg Erica Blomgren i SEB.

- Vi ser det samme som tidligere, nemlig at ESBs støttekjøp ikke bidrar til å øke tilliten til landene. Man får bare en midlertidig effekt før rentene kommer tilbake på nivået før støttekjøpene startet, sier Blomgren.

Les også: Varsler nye krisetiltak i Italia

Forhandler med Kina

Seniorøkonom Kathrine G. Boye i Nordea Markets peker på at rentedifferansen mellom de tryggere tyske statspapirene og PIIGS-landenes papirer i dag har steget betydelig for alle landene.

- Det skyldes nok en generell uro for hva som kan skje i Hellas. Isolert sett burde nyhetene som har kommet fra Italia, tale for lavere italienske renter, sier Boye til E24.

Sent mandag kveld brakte Financial Times nyheten om at Italia forhandler med Kina for at sistnevnte skal kjøpe seg opp i italienske verdipapirer, det vil si låne den italienske staten penger.

Nyheten skapte lettelse på børsene først, men deretter bar det nedover i Europa på grunn av generell eurousikkerhet.

Les også: Italia-rykter gir jo-jo på børsen

Høy gjeld, lav vekst, dårlig konkurranseevne

DYSTER FREMTID: Italias finansminister Giulio Tremonti ser bekymret ut under et møte i Munchen 13. september i år.
DYSTER FREMTID: Italias finansminister Giulio Tremonti ser bekymret ut under et møte i Munchen 13. september i år.

Dersom rentenivået skulle etablere seg på dagens nivåer, får Italia fort mer alvorlige gjeldsproblemer.

Ifølge Bloomberg er det slik at dersom Italias gjennomsnittlige lånekostnad skulle stige til 10 prosent, vil landet trenge 125 milliarder euro i året bare for å holde rentene i sjakk.

Det tilsvarer summen av det Italia bruker på hele helsesektoren i løpet av et år.

I tillegg er Italia landet i Europa som kan vise til lavest vekst i EU over de ti siste landene.

Mens landene som var EU-medlem i 2001 i gjennomsnitt kan vise til 1,1 prosents årlig vekst, har Italias BNP steget med bare 0,2 prosent i året.

- Hovedproblemet er konkurranseevnen. I tillegg har Italia hatt lange og vedvarende underskudd på handelsbalansen. Også det trekker ut «poeng» fra BNP, sa Sparebanken 1 SMNs sjeføkonom Petter Eilif de Lange til E24 i sommer.

- Prisnivået i Italia er altfor høyt.

Les også: - Italia er den største trusselen

- Bedre utgangspunkt enn Hellas

Én ting teller på den positive siden for Italia.

Landet har ikke etablert et overforbruk i offentlig sektor slik mange av nabolandene har gjort.

I 2010 brukte staten «bare» 4,5 prosent flere euro enn den tjente.

Det er betydelig mindre enn Hellas, Irland, Portugal og Spania, men samtidig mer enn for eksempel Tyskland.

- Vi tror at Italia har et betydelig bedre utgangspunkt enn Portugal og Hellas, men landet må vise at de greier å gjennomføre innstramminger og få orden på statsfinansene. Dessuten er italienske bankers eksponering mot greske et stort usikkerhetsmoment, sier Blomgren.

Les også: Trygler Kina om krisehjelp

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå