Derfor har Norge 604 milliarder kroner i statsgjeld

Det er tre grunner til at staten låner milliarder, selv om den sitter på en pengebinge.

<p><b>NOEN KRONER:</b> Det er i bunn og grunn for å ha noen kroner lett tilgjengelig at Norge tar opp statsgjeld, riktignok noen flere enn de som er avbildet.</p>

NOEN KRONER: Det er i bunn og grunn for å ha noen kroner lett tilgjengelig at Norge tar opp statsgjeld, riktignok noen flere enn de som er avbildet.

Etter at E24 torsdag publiserte en artikkel fra NTB som kunne fortelle at Norge ved utgangen av 2013 hadde 604 milliarder kroner i statsgjeld, utløste det heftig debatt i kommentarfeltet.

Hvorfor må staten låne 604 milliarder kroner, samtidig som oljefondet er på mer enn 5.000 milliarder kroner?

Tre grunner til lån

- La meg først begynne med å fortelle hva vi ikke låner til, sier ekspedisjonssjef Pål Haugerud i Avdeling for formuesforvaltning i Finansdepartementet til E24.

- I motsetning til de fleste andre land låner ikke den norske stat penger for å finansiere underskudd på statsbudsjettet, sier Haugerud.

Isteden peker han på tre andre årsaker til at det er praktisk for staten å låne penger.

Én

For det første handler det om å sikre statens evne til å betale regningene sine.

- Staten trenger en buffer mellom innbetalinger og utbetalinger. Det er jo ofte en tidsforskyvning mellom når penger kommer inn på konto og når de går ut av konto, sier Haugerud.

For å dekke opp for slike svingninger har staten behov for en buffer, en slags kassakreditt, som den sikrer seg gjennom lån, forklarer Haugerud.

<p><b>DRO GULLKORTET: </b> Daværende finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem la fram tiltak mot finanskrisen på en pressekonferanse i Oslo 12. oktober 2008.<br/></p>

DRO GULLKORTET:  Daværende finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem la fram tiltak mot finanskrisen på en pressekonferanse i Oslo 12. oktober 2008.

To

Den viktigste årsaken til at staten låner penger, er for å finansiere statsbankene, altså Husbanken, Statens Lånekasse og Innovasjon Norge for å nevne de mest kjente.

- Innlån i finansmarkedet er en praktisk måte å finansiere disse virksomhetene på, forklarer ekspedisjonssjefen. 

Da Stortinget vedtok opprettelsen av Oljefondet på begynnelsen av 1990-tallet, ble det diskutert om «oljepenger» burde finansiere økninger i statens lånebehov.

- Men Stortinget kom etter hvert til at det mest ryddige var at det blir gjort en årlig overføring fra Statens Pensjonsfond Utland som tilsvarte underskuddet på statsbudsjettet. På den måten blir det blant annet veldig synlig hvor stor oljepengebruken er fra år til år, sier Haugerud.

Tre

Det siste poenget Haugerud trekker frem, er at staten gjennom utstedelse av statslån bidrar til et velfungerende finansmarked.

- Statslånene gir finansmarkedet en kredittrisikofri rente med spenn fra noen måneder opp til 10 år, som brukes som referanse for prising av andre lån i finansmarkedene, sier Haugerud.

Eksempelvis settes renten på mange bedriftslån med utgangspunkt i statsrenten, pluss et avtalt påslag. Det samme gjelder lån i arbeidsforhold, som for eksempel statsansattes lån i Statens Pensjonskasse. 

Siste år med «gullkort»

Under finanskrisen i 2008 og 2009 ble statsgjelden mer enn doblet i forbindelse med at Kristin Halvorsen dro «gullkortet». Da sikret staten de norske bankenes kreditt ved at de kunne bytte inn egne obligasjoner med mer sikre statsobligasjoner. 

Men samtidig førte det til at statsgjelden steg fra 265 milliarder kroner i 2007 til mer enn 650 milliarder kroner i 2010.

- Dette var en ordning som ble vedtatt med en horisont på fem år. Den gangen visste man jo ikke hvor lang eller dyp krisen ville bli. I løpet av 2014 skal denne ordningen fases helt ut, sier Haugerud.

Han påpeker at det ikke betyr at statsgjelden vil falle tilbake til nivået fra før 2008, siden «flere andre forhold» også spiller inn i forhold til statsgjeldens størrelse.

Statsobligasjonene har en rente på opptil 2,2 prosent mens statsvekslene koster staten 1,6 prosent i året.

Les også:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå