- Det snur i 2025

Norge har råd til å fortsette moroa i 12 år til. Så sier det stopp.

<p><b>GLADE</b>: Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen var glade da de presenterte Perspektivmeldingen 2013 fredag, men i norsk økonomi kan festen fortsette bare i 12 år til.<br/></p>

GLADE: Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen var glade da de presenterte Perspektivmeldingen 2013 fredag, men i norsk økonomi kan festen fortsette bare i 12 år til.

Om 12 år snus norsk økonomi på hodet - ifølge regjeringens perspektivmelding som ble lagt frem av finansminister Sigbjørn Johnsen og statsminister Jens Stoltenberg fredag.

Hvis ingenting gjøres med enten utgiftssiden eller inntektssiden i det norske statsbudsjettet, kommer Norge om relativt få år til å få behov for å stramme inn i pengebruken.

Det skjer fordi den offentlige velferdsregningen blir stadig større, mens inntektene ikke øker like raskt.

- Selv om Norge har mye penger nå, så har vi ikke nok til å finansiere velferden i fremtiden, hvis vi ikke jobber mer, sa Jens Stoltenberg fredag.

Forutsetingen er at Norge holder seg til handlingsregelen, som tillater at vi bruker 4 prosent av Oljefondet per år over statsbudsjettet, og ikke øker bruken av oljepenger fremover.

LES OGSÅ: Norsk Industri: - Dette bør du si i dag, Jens!

- 140 milliarder

Men selv om vi bestemmer oss for å bruke alle de pengene som handlingsregelen tillater oss å ta ut av Oljefondet hvert år, vil altså de offentlige budsjettene fra og med 2035 være underdekket, viser beregningene fra regjeringen.

Knekken kommer allerede i 2025 - frem til da kan vi fortsette å bruke mer penger enn vi gjør i dag. Men allerede om 12 år snur trenden, og vi vil måtte stramme inn.

<p>Den oransje grafen viser handlingsrommet for norsk offentlig forbruk i tiden fremover. Frem mot 2025 kan vi øke pengebruken, men deretter må vi stramme inn. Fra og med 2035 beregner regeringen av vi må kutte i utgiftene for å har råd til å finansiere velferdsstaten. Den grå og blå linjen viser alternative tilnærminger til finanspolitikken.<br/></p>

Den oransje grafen viser handlingsrommet for norsk offentlig forbruk i tiden fremover. Frem mot 2025 kan vi øke pengebruken, men deretter må vi stramme inn. Fra og med 2035 beregner regeringen av vi må kutte i utgiftene for å har råd til å finansiere velferdsstaten. Den grå og blå linjen viser alternative tilnærminger til finanspolitikken.

Ifølge regjeringen kommer underdekningen gradvis til å øke frem mot 2060, og da vil staten ha behov for å kutte i utgiftene med 6 prosent av dagens Fastlands-BNP.

Det tilsvarer omlag 140 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Snart har vi 4.000 oljemilliarder på bok

- 34.000 kroner i økt skatt

- Beregningen innebærer at vi i 2060 må kutte utgiftene med kutte med 6 prosent i forhold til i dag, sier kommunikasjonsdirektør i Finansdepartementet Runar Malkenes til E24.

- Alternativt kan det dekkes opp med å øke skattene med 34.000 2013-kroner per skattyter, sier statssekretær Roger Schjærva til E24.

Men Johnsen og Stoltenberg vil ikke at vi skal måtte velge mellom kutt eller økt skatt.

- Arbeid er løsningen

- Vi kan selvsagt kutte velferdsordninger eller øke skattene, men det er bedre å øke den totale arbeidsinnsatsen i samfunnet, sa finansminister Sigbjørn Johnsen i sin presentasjon fredag.

- Vi må få flere ut av uførekøen og over i jobb. Flere over i full stilling, sa Johnsen som eksempler.

Men folk må også stå lenger i jobb, hvis budsjettene fortsatt skal gå i balanse.

- Må jobbe mer

Det er mulig å opprettholde et høyt velferdsnivå i Norge, uten å øke skattene. Men da må vi jobbe mer, gjentok Stoltenberg.

- Men vi kan ikke love nå at vi skal kutte skattene, det går ikke.

På spørsmål fra salen om hvordan man skal få folk til å jobbe lenger, svarte Johnsen følgende:

- Det dreier seg om å øke arbeidsinnsatsen mellom 15 og 74 år. At eldre mennesker som ønsker det, skal stå lenger i jobb. Der ser vi at pensjonsreformen virker.

- Det handler ikke bare om skattesats, men også om å øke skattegrunnlaget.

LES OGSÅ: - Oljepengebruken fører til en innvandring som er høyere enn godt er







Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå