Dette er Hellas-krisen

Regnskapsjuks, offentlig overforbruk og skatteunndragelser er blant ingrediensene i krisen som har drevet Hellas til randen av konkurs.

HARDE SAMMENSTØT: En demonstrant kaster steiner nær parlamentet i Athen under onsdagens generalstreik i Hellas. Streiken utartet seg, og politiet så seg nødt til å ty til tåregass mot de rasende folkemassene.
HARDE SAMMENSTØT: En demonstrant kaster steiner nær parlamentet i Athen under onsdagens generalstreik i Hellas. Streiken utartet seg, og politiet så seg nødt til å ty til tåregass mot de rasende folkemassene.

Presset øker på greske myndigheter, og statsminister Georgis Papandreou er helt avhengig av å få støtte for nye innsparinger for å unngå konkurs.

Opprydningen har bare såvidt begynt, etter at år med billig kreditt har gjort det mulig for myndighetene å opprettholde høyt statlig forbruk, og utsette smertefulle, men nødvendige, finansielle reformer.

- Dette kunne skje fordi Hellas ble med i eurosamarbeidet, sier sjeføkonom Petter Eilif de Lange i Sparebank 1 SMN til E24.

Da Hellas gikk inn i unionen begynte de greske statsrentene å konvergere mot de tyske rentene. Dette endret lånesituasjonen dramatisk for greske husholdninger, bedrifter og ikke minst myndighetene.

- Betingelsene ble plutselig endret fullstendig. Resultatet ble at flere store kredittbobler ble blåst opp, både i det private og i det offentlige, utdyper de Lange.

Dårlig stilt

Dermed kunne Hellas leve på lånte penger i stort omfang, selv under den økonomiske oppgangskonjunkturen i årene som ledet frem til finanskrisen.

Med utgifter som overgikk inntektene ledet budsjettunderskuddene til at statsgjelden svulmet opp.  Etter hvert vokste den statlige gjelden seg større enn det greske bruttonasjonalproduktet, og langt forbi EUs offisielle øvre grense for statsgjeld på 60 prosent av BNP.

Da finanskrisen traff verdensmarkedene med full styrke høsten 2008 var Hellas svært dårlig beredt til å takle en krise.

Les også: - Stemningen er desperat

Hvor ille det etterhvert sto til med de greske statsfinansene ble stadig tydeligere, i takt med at budsjettunderskuddet ble oppjustert.

Etter at det sosialdemokratiske partiet Pasok overtok regjeringsmakten i 2009 ble det lagt frem tall som viste at den avgåtte konservative regjeringen hadde oppgitt et langt lavere underskudd enn det som i virkeligheten var tilfellet.

Etter hvert viste det seg imidlertid at heller ikke tallene som ble rapportert under Pasok var riktige. Myndighetene ble beskyldt for å ha «massert» gjeldsrapportene i sin favør, og tilliten til Hellas begynte for alvor å forsvinne i finansmarkedene.

BA OM KRISELÅN: 23. april ifjor annonserte  statsminister Georgis Papandreou til folket at Hellas har besluttet å be IMF og EU om hjelp. I bakgrunnen ser man havneområdet på den greske øya Kastellorizo
BA OM KRISELÅN: 23. april ifjor annonserte  statsminister Georgis Papandreou til folket at Hellas har besluttet å be IMF og EU om hjelp. I bakgrunnen ser man havneområdet på den greske øya Kastellorizo

Mistilliten gjorde det stadig dyrere for Hellas å fornye lånene i kredittmarkedet.

Kredittratingbyråene kuttet den greske ratingen til «søppel» (junk), noe som drev rentene så høyt at Hellas i realiteten ble avskåret fra kredittmarkedet.

Dermed gjensto det ikke lenger andre muligheter for Hellas:

Papandreou meldte fra den idylliske, greske øya Kastellorizo, i mørk dress og tydelig tynget av stundens alvor, at myndighetene hadde henvendt seg til EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å motta krisehjelp.

2. mai ble Hellas tildelt et kriselån på 110 milliarder euro, mer enn 860 milliarder kroner.

Til gjengjeld måtte Hellas love kraftige kutt i forbruket, på 30 milliarder euro over tre år.

I kjølvannet av avtalen fulgte økt moms, høyere avgifter, lavere pensjonsutbetalinger, overtidsstans og lønnskutt, og høyere pensjonsalder.

Dette har blitt møtt med gjentatte generalstreiker og opptøyer. Senest onsdag denne uken møtte titusener av grekere opp for å markere sin sterke misnøye med situasjonen.

Situasjonen utartet seg da demonstrantene begynte å kaste brannbomber, og politiet svarte med store mengder tåregass.

Se bildeserien fra den dramatiske generalstreiken her.

Raser mot regjeringen

I tillegg har det blitt igangsatt en omfattende privatisering.

Salget av statlig eiendom har imidlertid gått tregt, og uenighet om de nye innstrammingstiltakene har ført til at flere har trukket seg fra regjeringen.

Les også: Her er Hellas' nye finansminister

Det har etterhvert blitt klart at Hellas vil trenge mer penger for å unngå konkurs, til tross for at lånepakken opprinnelig var beregnet å kunne dekke Hellas' finansieringsbehov til et stykke ut i 2012.

Analytikere anslår at landet nå har behov for et sted mellom 80 og 120 milliarder euro. Betingelsene for ny hjelp er imidlertid langt fra problemfri, ettersom skattebetalere i spesielt Tyskland, Finland og Nederland er lite villige til å betale prisen for gresk overforbruk.

Tyskland har derfor forsøkt å presse også private kreditorer til å ta tap på sine obligasjoner.

Denne løsningen har møtt sterk motstand i Den europeiske sentralbanken (ESB).

Man frykter at dette vil få uheldige smitteeffekter til resten av de gjeldstyngede landene i eurosonens periferi, da investorer vil sende rentene i været på eurolandenes statsobligasjoner, av redsel for at de vil påtvinges tap også her.

Får lån i sommer

IMF er i disse dager i ferd med å gjennomgå situasjonen i gresk økonomi, en evaluering markedet har fryktet ville ende med stans i utbetalingene fra det første kriselånet.

Torsdag fikk Hellas likevel indikasjoner på at den neste utbetalingen på 12 milliarder euro vil finne sted, slik at lånene som forfaller i juli kan innfris.

IMF dropper trolig dermed kravet om at EU-landene må være enige om hvordan Hellas skal reddes videre, som opprinnelig er en betingelse for delutbetalingene av kriselånet.

Like fullt må det neste avdraget på 8 milliarder allerede i september innfris.

Dermed er regjeringen helt avhengig av å bli enige om nye sparetiltak. Hvis ikke risikerer landet konkurs, og en enda mer usikker fremtid.

- Vil gå konkurs

Sjeføkonom Petter Eilif de Lange i Sparebank 1 er ikke optimistisk, til tross for at han har tro på at en ny gresk krisepakke er på vei.

Han peker på at Hellas allerede i dagens situasjon ikke har en inntektsevne som er stor nok til å betjene den gjelden som nå foreligger.

- HELLAS VIL GÅ KONKURS: En ny redningspakke til Hellas vil bare gjøre situasjonen verre når Hellas til slutt likevel går konkurs, mener sjeføkonom Petter Eilif de Lange i Sparebank 1 SMN.
- HELLAS VIL GÅ KONKURS: En ny redningspakke til Hellas vil bare gjøre situasjonen verre når Hellas til slutt likevel går konkurs, mener sjeføkonom Petter Eilif de Lange i Sparebank 1 SMN.

- Det å gi Hellas en ny hjelpepakke betyr bare at gjelden øker ytterligere. Når så endelig oppgjørets time kommer, vil konkursen bli større.

Han beskriver Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nicolas Sarkozys anstrengelser som en «utsettelse av det uunngåelige».

Han tror statslederne drives av frykten for at uroen i kredittmarkedet skal spre seg dersom man lar Hellas gå konkurs.

- Det er ikke mulig å hindre en gresk konkurs slik situasjonen er nå. En ny krisepakke vil sette problemet på vent, inntil de må innse at det ikke er noen vei utenom. Da står store omveltninger på trappene for eurolandene.

 

Les også:

Nå starter Hellas' skjebneuke

- Finner gresk løsning i dag

Økonom spår kollaps hvis Hellas ikke betaler

Frykten for gresk smitte sprer seg


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå