Spørsmål og svar om statsbudsjettet

Blir flyreisene dyrere? Og hvordan slår endringene i skattesatsen ut for folk flest? Les hva E24s ekspert svarte på lesernes spørsmål.


<p><b>TYKK DOKUMENTBUNKE:</b> Slik ser statsbudsjettet som finansminister Siv Jensen la frem mandag, ut i papirform.</p>

TYKK DOKUMENTBUNKE: Slik ser statsbudsjettet som finansminister Siv Jensen la frem mandag, ut i papirform.

Mandag la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Med beregnede inntekter på 1.430 milliarder kroner og utgifter på 1.377 milliarder kroner, er det ikke småpenger som skal fordeles. Dermed er det heller ingen enkel sak å finne frem i jungelen av statsbudsjettposter.

Les også: (+) Slik er spillet om «siste liten-avgiftene»

E24 ba derfor leserne stille sine spørsmål til børskommentator Johann Sundberg.

Her er et utvalg av spørsmålene og svarene:

Spørsmål: Blir flyreiser dyrere med ny avgift?

Svar: Flypassasjeravgiften vil i regjeringens forslag øke for flyreiser ut av Europa, mens den blir satt litt ned for reiser innen Europe.

Hvis avgiftsendringene påvirker billettprisene vil altså lange reiser bli litt dyrere, mens reiser innen Europa blir ørlite grann billigere (ni kroner).

Les mer om endringene i flypassasjeravgiften her.

Spørsmål: Når eiendomsskatten reduseres til 5 promille, kan vi da risikere at verdigrunnlaget som kommunen bruker, økes, slik at kommunen tar inn samme beløp i eiendomsskatt?

Svar: Når det gjelder eiendomsskatten så er det ikke slik at regjeringen har senket den i sin alminnelighet. Det som skjer er at maksimalsatsen kommunene kan ta i eiendomsskatt reduseres fra syv til fem promille. Dette påvirker et begrenset antall kommuner.

Samtidig strammer regjeringen inn reglene for verdsettelse av boliger slik at kommunene ikke lengre kan bruke egne takseringer.

Hvordan dette slår ut i praksis avhenger av takseringsnivået i den enkelte kommune. Det kan jo tenkes at endringene i reglene for verdsettelse i enkelte kommuner fører til at eiendomsskatten i praksis øker.

Spørsmål: Øker de totalskatten for arbeidere, eller senker de den? Leser at de øker bruttoskatt, men kutter inntektsskatt? Kan dere forklare hva dette betyr for folk flest?

Svar: Skatten man betaler av bruttolønnen går noe opp, mens skatten man betaler av inntekten etter at fradragene er trukket fra går litt mer ned. Hvordan den enkelte kommer ut av det, avhenger av hvor store fradragene er.

Her kan du lese mer om regjeringens skatteendringer.

Spørsmål: Er det noen økning i inntekt for dem som er uføre?

Svar: Det er, så vidt jeg har fått med meg, ingen særlige generelle tiltak knyttet til uføretrygd i dette budsjettet.

Ifølge en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet øker utgiftene til uføretrygd med 6,5 milliarder kroner neste år. Av disse skyldes tre milliarder økningen i grunnbeløpet som danner grunnlaget for beregning av uføretrygd.

Utgiftene til Arbeidsavklaringspenger, som i noen grad må sees i sammenheng med uføretrygd, går på sin side ned med 3,1 milliarder.

 <p><b>DRO FREM BUDSJETTET:</b> Finansminister Siv Jensen møtte pressen etter fremleggelsen av neste års statsbudsjett.</p>

DRO FREM BUDSJETTET: Finansminister Siv Jensen møtte pressen etter fremleggelsen av neste års statsbudsjett.

Spørsmål: Hvor mye øker skatten på utbytte?

Svar: Skatten på utbytte øker noe fordi oppjusteringsfaktoren økes fra 1,33 til 1,44. Det betyr at den totale skattesatsen øker fra 30,59 til 31,68 prosent.

På den andre siden foreslår regjeringen at utbytter skal omfattes av den skatteutsettelse som Aksjesparekonto åpner for.

Spørsmål: Jeg har brukt støtten på 1.999 kroner pr. måned for cøliaki fullt ut for å spise riktig og god mat. Vil da dette budsjettet da si at jeg får økte matutgifter på 1.999 pr. måned?

Svar: Systemet støtte til de som trenger glutenfri diett legges om slik at støtten gis til lavere sats fra og med 1. mars neste år. Da går støtten til personer med cøliaki ned fra 24.252 kroner i året til 8.232 kroner. Personer med non-cøliaki glutenintoleranse mister støtten helt.

Saken fortsetter under annonsen.

Endringen begrunnes med at glutenfrie produkter i dag er langt mer tilgjengelig til en lavere pris enn da støtten ble innført.

Spørsmål: Hva blir marginalskatten på næringsinntekt?

Svar: Regjeringen oppgir i sitt budsjettmateriale at den maksimale effektive marginalskatten for næringsinntekt med deres forslag går ned med 0,2 prosentpoeng til 49,6 prosent.

Marginalskatten på utbytteinntekt øker med 0,1 prosentpoeng til 46,7 prosent (inkluderer selskapsskatten på 22 prosent).

Spørsmål: Jeg leste en artikkel hvor det var snakk om at Norge måtte bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret, og at regjeringen ikke ønsket og fylle Natos krav. Stemmer dette, og hvilke følger får det?

Svar: Hei. Nato-landene har en målsetting om at alle skal bruke om lag to prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret.

Jeg har oppfattet at regjeringspartiene er enige i den målsettingen, men at opposisjonen mener opptrappingen går for tregt.

Med sitt forslag til statsbudsjett øker bevilgningen til Forsvaret med 7,3 prosent til nesten 60 milliarder kroner. Så uansett hva man mener, så nærmer vi oss målet.

Og det har jo ingen hensikt å bevilge penger om man ikke har noe fornuftig å bruke de på.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå