To rentehopp og litt mer påfyll i lommeboken

DNB Markets spår at norsk økonomi vil fortsette å holde en jevn fart neste år, med økte oljeinvesteringer, et mer forsiktig boligmarked og et litt bedre lønnsoppgjør.


<p>DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo sentrum.</p>

DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo sentrum.

– Momentet er ventet å ta seg opp og den moderate vekstoppgangen vil fortsette neste år.

Det konkluderer DNB Markets-økonomene Kyrre Aamdal og Jeanette Strøm Fjære om norsk økonomi i 2019, i meglerhusets nyeste prognoserapport.

Slik ser de for seg at økonomien vår vil utvikle seg neste år:

  • Etter en økonomisk vekst i fjor på 2,0 prosent, som er ventet å øke til 2,3 prosent i år, anslår de nå en vekst på 2,0 prosent neste år
  • Veksten i det private forbruket er ventet å øke fra 1,9 prosent i år til 2,0 prosent (mot 2,2 prosent i forrige anslag for 2019)
  • Arbeidsledighet på 2,3 prosent (uendret fra i år, NAV-tallene) og 3,8 prosent (ned 0,1 prosentpoeng fra i år, SSB-tallene)
  • Lønnsvekst som øker fra anslagsvis 2,9 prosent i år til 3,1 prosent neste år
  • Inflasjon (KPI) som faller fra 2,8 prosent (anslag) i år til 1,4 prosent neste år
  • Vekst i oljeinvesteringene på 10 prosent (mot 2,0 prosent i år)
  • En eurokurs som er ventet å gå fra 9,60 kroner i år til 9,40 neste år
  • En dollarkurs som er ventet å gå fra 8,1 kroner i år til 8,2 neste år

Sammenligner man disse estimatene med de Norges Bank lanserte tidligere i høst, ser man at DNB forventer en litt lavere vekst, litt høyere ledighet, men omtrent samme inflasjon og vekst i oljeinvesteringene som sentralbanken.

Les også: (+) Hva presser frem den neste resesjonen? Her er de tre fremste kandidatene

DNB Markets har også nye prognoser for utviklingen internasjonalt.

Meglerhusets økonomer mener at den globale veksten har blitt dempet av en rekke faktorer som de mener er av midlertidig karakter denne høsten. Derfor tror de også at veksten globalt vil ta seg opp igjen i første halvår neste år.

Blant faktorene de peker på er en laber etterspørsel fra forbrukere i Europa og Japan som følge av økte energipriser, fall i bilproduksjonen i Europa og særlig Tyskland på grunn av nye miljøreguleringer (overgangen til WLTP-standarden, journ.anm.), og effektene av handelskonflikten mellom USA og Kina.

 <p> Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets</p>

 Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets

Høyere rente og høyere lønn

Norges Bank økte i september styringsrenten for første gang på syv år, fra 0,5 til 0,75 prosent.

DNB Markets tror vi har to renteøkninger til i vente i 2019, og at de vil komme på rentemøtene i mars og september. Dermed ser de for seg at styringsrenten altså vil ligge på 1,25 prosent om ett år.

– Takten i renteøkningene vil trolig være gradvis og sakte av flere grunner. For det første er norsk økonomi langt unna å være overopphetet (...) For det andre vil renteøkningssyklusen i eurosonen, Norges viktigste handelspartner, neppe starte før desember 2019 (...) For det tredje er norske husholdninger høyt belånt, og selv små endringer i rentepolitikken kan ramme renteutgiftene og forbruket hardt, skriver Aamdal og Fjære.

Samtidig som renten skal litt opp, tror Fjære og Aamdal i DNB at lønnsoppgjøret vil gi en reallønnsvekst neste år.

Mens partene i årets lønnsoppgjør landet på en lønnsvekst på 2,8 prosent, tror DNB at fasiten til slutt vil vise 2,9 prosent.

– Vi forventer at neste års forhandlinger vil resultere i en fremforhandlet lønnsvekst på rundt 3,0 prosent, nå som arbeidsledigheten er nær normalen og siden det har vært flere år med relativt lav lønnsvekst, skriver Fjære og Aamdal, og legger til at de tror partene samtidig vil understreke viktigheten av norske bedrifters konkurranseevne.

En av grunnene til at lønnsoppgjøret vil være bedre, er at ledigheten er lav.

De viser til at sysselsettingsveksten «har vært solid på nesten 1,5 prosent i 2018, og at den fortsatt vil ligge over en prosent også neste år. Samtidig peker de på at ledighetstallene fra Nav viser at fallet i ledigheten har flatet ut, mens SSBs tall for ledigheten har økte noe de siste månedene.

Les mer: Ser fire faremomenter for verdensøkonomien neste år

Det mener de skyldes at arbeidsstyrken har økt, og ikke at utviklingen i arbeidsmarkedet er svakere.

 <p>Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets</p>

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets

På toppen av dette forventer meglerhuset at inflasjonen altså vil falle fra 2,8 prosent i år (anslått) til 1,4 prosent neste år.

Alt dette til sammen sørger for at nordmenn flest kan regne med en reallønnsvekst på rundt 1,6 prosent, hvis DNBs prognoser treffer.

PS! Årsaken til at DNB tror prisveksten skal ned så mye er at de tror strømprisene skal ned neste år.

Dempet boligmarked

Selv om lav inflasjon og lønnsoppgjøret vil bidra til reallønnsvekst, ser det ikke ut til at boligmarkedet vil gi nordmenn det store velstandsløftet neste år. I hvert fall ikke for dem som sitter i boligmarkedet.

– Renteøkningene er ventet å dempe boligprisveksten, skriver DNB-økonomene, som venter en boligprisvekst i 2018 på 0,8 prosent og 0,5 prosent i 2019.

De legger imidlertid til at det er en sjanse for at boligprisene både kan ende under og over deres anslag, ettersom historikken viser at boligprisene sjelden ligger flatt.

Etter prisfall i 2017 og en bedring i første halvår, har prisene ligget mer stabilt de siste månedene.

Saken fortsetter under annonsen.

DNB-økonomene peker på at det er et stort antall usolgte boliger i markedet, selv om omsetningen er god, fordi det ferdigstilles mange boliger.

– Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette inn i starten av neste år, som sammen med renteøkninger og høyt belånte husholdninger bør dempe prisveksten, skriver Fjære og Aamdal.

DNBs nye prognoser slippes for øvrig en time før boligpristallene for november slippes klokken 11:00 onsdag.

Både i september og oktober var boligprisene nominelt ned, samtidig oktober-rapporten også viste at boligprisene var 2,4 prosent høyere enn ett år tidligere.

Det er i forkant ventet et nytt prisfall i november.

Flere er bekymret for nordmenns gjeld

DNB Markets er langt ifra de eneste som mener at norske husholdninger har mye gjeld. Det gjør også Finanstilsynet, som onsdag presenterer en rapport om den finansielle situasjonen i Norge.

– Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger. For at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte sjokk som kan ramme økonomien, er det viktig at soliditeten som bankene har bygget opp siden finanskrisen, ikke svekkes, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en uttalelse.

Selv om det går bra i norsk økonomi, påpeker tilsynet at høye eiendomspriser, sammen med høy og økende gjeld i husholdningene, gjør norsk økonomi sårbar for flere risikofaktorer.

Dette kan være sterk renteoppgang, en ny runde med uro i internasjonale finansmarkeder eller andre økonomiske sjokk, som kan føre til kraftig prisfall på eiendom og brå nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, ifølge tilsynet.

Les mer om boliglånsrenten hos Dine Penger (for abonnenter):

Slik pruter du ned boliglånsrenten

Dette koster det å binde renten

Fagorganiserte kan spare tusenvis på boliglån

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå