Stortinget ber Equinor holde døren åpen for havvind

Equinor og partnerne har så langt ment at landstrøm eller havvind blir for dyrt for det kommende Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Nå ber alle de store partiene på Stortinget om at man ikke gir opp.

Slik ser Statoil for seg at Johan Castberg-feltet vil se ut. Planen er å benytte et flytende produksjons- og lagringsskip (FPSO) med flere undervannsinstallasjoner (subsea).
Slik ser Statoil for seg at Johan Castberg-feltet vil se ut. Planen er å benytte et flytende produksjons- og lagringsskip (FPSO) med flere undervannsinstallasjoner (subsea).

Etter at Statoil (nå Equinor) i desember sendte inn utbyggingssøknaden for Johan Castberg-feltet i Barentshavet sammen med lisenspartnerne, har energi- og miljøkomiteen på Stortinget nå avgitt sin innstilling i behandlingen av saken.

Alle store utbyggingen på norsk sokkel blir behandlet og godkjent i Stortinget.

Mens oljeselskapene selv ikke har tatt med noen form for elektrifisering av feltet på grunn av høye kostnader, ber nå komiteen om at de ikke lukker døren.

I en innstilling skriver de blant annet at «flertallet mener at Equinor, sammen med andre operatører i området, fortløpende må vurdere om en områdeløsning der havvind kan dekke deler av behovet for kraft og varmekraft, kan være samfunnsøkonomisk lønnsom».

I innstillingen påpekes det at Equinor allerede har bygget ut havvind i Storbritannia og at kostnadene for denne typen prosjekter vil gå ned i årene fremover.

Det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF, i tillegg til regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre som stiller seg bak ordlyden, får E24 opplyst fra Arbeiderpartiet.

Det er dermed ingen klar ordre om at Johan Castberg-feltet skal ha havvind, men en klar oppfordring om at Equinor og lisenspartnerne må fortsette å se på om man kan få løsningen på plass i fremtiden.

Innstillingen fra komiteen kommer dagen etter at miljøorganisasjonen Zeros ønske om at Equinor gjør en ny vurdering av mulighetene for bruk av havvind på Johan Castberg-feltet ble omtalt.

Feltet vil slippe ut rundt 250.000 tonn CO₂ årlig i en periode der Norge skal kutte sine årlige utslipp til mellom 2,6 og 10 millioner tonn. Zero mener det kan bli enda dyrere å kutte utslipp andre steder i Norge hvis man ikke elektrifiserer feltet.

– Ikke lønnsomt i dag

Da regjeringen la frem proposisjonen for Castberg-feltet, som nå altså er behandlet av komiteen, skrev de at «en løsning basert på havvindmøller er per i dag for umoden og kostbar teknologi til å kunne tas i bruk på Castberg-feltet».

Arbeiderpartiets oljepolitiske talskvinne, Hege Haukeland Liadal, er enig i at det er for dyrt i dag, men at det er store muligheter fremover:

– Selv om det ikke er lønnsomt i dag, vil mye kunne se annerledes ut om fem år, og i hvert fall om 10, 15 år. Vi kan ikke lene oss tilbake og si at det ble utredet i 2017, så da er havvind ute av bildet. Havvind vil kunne bidra til en viktig reduksjon av utslippene fra produksjonen, sier Haukeland Liadal, til E24.

Equinor selv har pekt på at utslippskuttene man får fra en løsning med havvind blir relativt liten. Det er beregnet at det vil kunne kutte rundt 16 prosent, eller 43.000 tonn CO₂, samtidig som vindkraften ikke kan erstatte varmeproduksjonen som trengs på feltet.

Gassturbinene som skal installeres vil nemlig ikke bare gi strøm, men også store mengder varme som trengs i produksjonen.

– Med en høy tiltakskostnad på 5.500 kroner per tonn vil havvindmøller heller ikke være et samfunnsøkonomisk tiltak for CO₂-reduksjon for Johan Castberg. Equinor vil fortsette å vurdere flytende havvind knyttet til installasjoner på norsk sokkel, har pressetalsmann i Equinor, Eskil Eriksen uttalt til E24.

Mener «strømregningen» blir for høy

Utbyggingen av feltet i Barentshavet skal etter planen koste snaue 50 milliarder kroner og produksjonsstart er satt til slutten av 2022. Prosjektet er halvert i pris etter at daværende Statoil tok hele prosjektet tilbake til tegnebrettet i 2013.

En elektrifisering fra land har Equinor og partnerne droppet på grunn av tekniske utfordringer og enorme kostnader, men produksjonsskipet er designet for å kunne bli elektrifisert i fremtiden.

Både strøm fra land og strøm fra havvind har vært vurdert, men uten at oljeselskapene i lisensen har klart å finne det realiserbart.

Ikke bare er det estimert at landstrøm vil koste et sted mellom 4 og 12 milliarder kroner ekstra, men det finnes heller ingen strømkabelløsning i verden i dag som er lang nok til å nå ut. Derfor så man i konsekvensutredningen for feltet på flytende havvind, men også det ble for dyrt. Ifølge beregningene i utredningen ville kostnaden ved å erstatte noe av gasskraftforbruket med flytende havvind ende på rundt 2,5 milliarder.

Det er imidlertid ikke bare Equinor og Zero som har sett på om havvind kan være en løsning for å levere kraft til offshoreinstallasjoner på norsk sokkel.

Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik uttalte nylig at selskapet har sett på havvind som en mulig løsning for å kutte CO₂-utslipp i fremtiden, og i E24 gikk han ut og inviterte fornybarindustrien til å komme med løsningsforslag.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå