– ESB har blitt en redningspakke-maskin

Lederen for tysk økonomisk institutt mener ESB ikke har mandat til den pengepolitikken de fører.


<p><b>ESB-KRITIKER:</b> Ifo-president Hans-Werner Sinn gestikulerer under et foredrag i München i mai.<br/></p>

ESB-KRITIKER: Ifo-president Hans-Werner Sinn gestikulerer under et foredrag i München i mai.

Mens finansmarkedene oier seg i skuffelse over at den europeiske sentralbanken (ESB) ikke gikk langt nok, kommer det kritikk fra tysk økonom om at ESB allerede går alt for langt.

Lederen for det tyske økonomiske instituttet IFO, Hans-Werner Sinn, er sterkt kritisk til at ESB nå har forlenget obligasjonskjøpene på 60 milliarder euro i måneden frem til minst mars 2017.

Det kom i kombinasjon med beslutningen om å senke ESBs innskuddsrente fra minus 0,2 prosent til minus 0,3 prosent.

– Effektene har kommet

Sinn sier at obligasjonskjøpsprogrammet allerede hadde fått de effektene ESB kunne ønske seg i og med at euroen har falt betydelig i år og at kjerneinflasjonen i eurosonen, som er inflasjonen når effekten av oljeprisfallet er holdt utenom, allerede har tatt seg opp.

– Å gjøre enda mer er å gå for langt i lys av effektene frem til i dag. Det bekrefter mistanken om at ESB er mer opptatt av å redde ut stater og banker som sliter, enn å utøve pengepolitikk, sier Sinn i en pressemelding.

Sinn påpeker at dimensjonene i ESBs obligasjonskjøpsprogram allerede var enorme før torsdagens forlengelse av tiltakene.

– Skalkeskjul

Og han mener torsdagens forlengelse av tiltakene er utenfor det ESB har mandat til å gjøre.

– I realiteten har ESB blitt en redningspakke-maskin som bruker sine pengepolitiske mål som et skalkeskjul for å gi inntrykk av at de opptrer innenfor sitt mandat, sier Sinn i pressemeldingen.

Kritikerne av ESB obligasjonskjøpsprogram mener det i realiteten innebærer at sentralbanken finansierer statene i eurosonen, noe den ikke har anledning til.

Tysk motstand

Tyskerne er, i stor grad av egen bitter erfaring, sterke motstandere av at sentralbanker skal bidra til finansieringen av underskuddene til stater i eurosonen.

Den bitre erfaringen stammer fra 1920-tallet da den tyske sentralbanken trykket penger for å betale krigserstatninger etter den første verdenskrigen i et omfang som førte til en hyperinflasjon som førte landet ut i økonomisk og politisk kaos.

– Uenighet i ESB

Den svenske storbanken Seb påpeker i sin morgenrapport at det var uenighet internt i ESB om beslutningene som ble annonsert torsdag og at sentralbanksjef Mario Draghi åpenbart hadde fått et svakt mandat til å antyde ytterligere tiltak.

Det oppfatter de som en delseier til Tyskland.

– Det var en merkbart presset og usikker sentralbanksjef som ledet gårsdagens pressekonferanse, skriver Seb i sin morgenrapport.

Men de påpeker at Draghi allerede fredag ettermiddag kan komme med nye signaler om flere pengepolitiske tiltak til markedene når han holder en tale i New York klokken 17.45 norsk tid.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå